Skuffet og lei meg

[Lillemus]

Saken er som følger: gubben reiser bort i kveld og blir borte til onsdag kveld, helt greit (jobbsammenheng kombinert med besøk hos en søster). Han har imidlertid glimret med sitt fravær på hjemmefronten på kveldstid også lørdag for 9 dager siden, søndag samme helg, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og delvis fredag. Lørdag var jeg for en gangs skyld hos søsteren min og i går kveld skulle han på fotballkamp med en kompis. Helt greit det, men da jeg etterhvert sendte en tekstmelding og lurte på om han kom hjem eller om de gikk ut fikk jeg til svar at kompisen var blitt syk og dratt hjem og at han var ute med en kollega! (nei, det gjør ikke saken noe bedre at dette er en kvinnelig, singel kollega som han også var ute og tok en matbit med sist onsdag...!) Jeg svarte da pr. tekstmelding at det hadde vært koselig om han kunne komme hjem så vi kunne kose litt før han dro og fikk til svar at han skulle drikke opp kaffen og sette kursen hjemover. Dette var kl. 20:45 og han kom klokka 0:30! Jeg var både fly forbanna og sur, men aller mest lei meg og skuffet. Og det har jeg all rett til, sant?

Noen ganger er jeg så drittlei den fyren at jeg vurderer å finne en leilighet til meg og ungene og flytte... Det er faen ikke lett når den ene parten føler at hun strekker seg og gir og godtar alle veier, mens hun sitter igjen med følelsen av at den andre ikke gidder bry seg det minste. *Sukker tungt*

[Gjest onlina]

Han lyder temmelig egoistisk.

[mariaflyfly]

Du får forklare han det i klartekst, Lillemus. Gubben hjemme er heller ikke alltid like flink til å ta hint... ;o)

[Lora]

Ja, du har grunn til å være sur, forbannet og skuffet.

[ilene1365380268]

Huff, ja det hørtes leit ut!!

Men; lurt å tenke familierådgivning lenge før tanken om å flytte...

[hare1365380455]

Jeg hadde også blitt skuffet.. Min mann er ikke så ofte ute, men sitter foran pc'en hele tiden.. Så i helgen satt vi faktisk i hvert vårt rom (om kvelden)! Si til ham at du ønsker at dere skal tilbringe mer tid sammen, og dessuten ville jeg ikke likt at min mann var ute med en kvinnelig kollega! Kos deg disse kveldene du har alene, og snakk med mannen din!

[Lillemus]

Du får forklare han det i klartekst, Lillemus. Gubben hjemme er heller ikke alltid like flink til å ta hint... ;o)

*Hehe* Små hint er nyttesløse, man kan like gjerne snakke til en vegg... )

Har roet meg litt nå og skal slappe av alene med ungene disse to dagene og tenke på hva jeg skal si når han kommer hjem igjen. For vi må nok ha en prat igjen.

[Gjest prust]

Hei Lillemus! Jeg har faktisk tenkt på dere og lurt på hvordan det går med dere, etter det du fortalte her tidligere i vinter/vår.

Det jeg tror er felles for mange menn, er at vi må være overtydelige når vi vil ha frem et budskap. Og de må være innstilt på å høre. Det nytter ikke å snakke alvor mens han fremdeles tenker på fotballkampen eller vurderer tilstanden på en bil eller noe i jobbsammenheng.

Mannen min er ikke mye ute og flyr, og for tiden har vi det ganske så bra. Men det går opp og ned, og jeg kjenner igjen følelsen av å få nok - selv om jeg ikke har tenkt så langt som du har.

Et vennepar av oss har en dag i uka hver der de har fri etter middag. Da har den andre 100% ansvar for ettermiddagen, kveldsmat og legging. Kanskje noe for dere - da SKAL han holde seg hjemme den ene dagen i uka...

Jeg synes du har grunn til å bli skuffet over at han ble så sein i går kveld. Han burde ha kommet hjem da du ba ham komme. At han er ute med en kvinnelig kollega er i og for seg OK, hadde vært greit for meg. Det henger kanskje litt igjen fra i vinter hos deg? Dere ordnet vel opp da, ikke sant?

Lillemus - jeg forstår at du er lei og skuffet. Men undersøk litt om familierådgiving eller ekteskapskurs. Det siste har jeg veldig lyst til at vi skal prøve, men mannen min er ikke så gira.... Lykke til!

[Lillemus]

Hei Lillemus! Jeg har faktisk tenkt på dere og lurt på hvordan det går med dere, etter det du fortalte her tidligere i vinter/vår.

Det jeg tror er felles for mange menn, er at vi må være overtydelige når vi vil ha frem et budskap. Og de må være innstilt på å høre. Det nytter ikke å snakke alvor mens han fremdeles tenker på fotballkampen eller vurderer tilstanden på en bil eller noe i jobbsammenheng.

Mannen min er ikke mye ute og flyr, og for tiden har vi det ganske så bra. Men det går opp og ned, og jeg kjenner igjen følelsen av å få nok - selv om jeg ikke har tenkt så langt som du har.

Et vennepar av oss har en dag i uka hver der de har fri etter middag. Da har den andre 100% ansvar for ettermiddagen, kveldsmat og legging. Kanskje noe for dere - da SKAL han holde seg hjemme den ene dagen i uka...

Jeg synes du har grunn til å bli skuffet over at han ble så sein i går kveld. Han burde ha kommet hjem da du ba ham komme. At han er ute med en kvinnelig kollega er i og for seg OK, hadde vært greit for meg. Det henger kanskje litt igjen fra i vinter hos deg? Dere ordnet vel opp da, ikke sant?

Lillemus - jeg forstår at du er lei og skuffet. Men undersøk litt om familierådgiving eller ekteskapskurs. Det siste har jeg veldig lyst til at vi skal prøve, men mannen min er ikke så gira.... Lykke til!

Det er bare når jeg er som mest sint og sur og såret at jeg tenker så langt som å flytte altså - egentlig tenker jeg ikke så seriøst på det, jeg elsker jo denne underlige mannen min! ) Det går litt opp og ned kan man trygt si ja og denne vinteren har vært den hardeste vi har vært gjennom i vår snart 19-årige forhold.

Jeg har litt følelsen av at når han har slanket seg og fjonget seg opp så er ikke jeg bra nok lenger liksom, føler meg av og til som en barnevakt for ungene hans mens han er ute og lever livet...

Nei, jeg må vel manne meg opp til en skikkelig prat når han kommer hjem. Takk for omtanken Prust!

[Gjest prust]

Det er bare når jeg er som mest sint og sur og såret at jeg tenker så langt som å flytte altså - egentlig tenker jeg ikke så seriøst på det, jeg elsker jo denne underlige mannen min! ) Det går litt opp og ned kan man trygt si ja og denne vinteren har vært den hardeste vi har vært gjennom i vår snart 19-årige forhold.

Jeg har litt følelsen av at når han har slanket seg og fjonget seg opp så er ikke jeg bra nok lenger liksom, føler meg av og til som en barnevakt for ungene hans mens han er ute og lever livet...

Nei, jeg må vel manne meg opp til en skikkelig prat når han kommer hjem. Takk for omtanken Prust!

Har dere vært sammen i 19 år!?! Hvor gammel er du da Lillemus? Dere slår jo oss da - vi har vært sammen i 12 år - ikke så dårlig det heller?

Dere klarer nok denne kneika og. Det gjelder nok at mannen din får opp øynene for hva han egentlig har i dere tre hjemme. Gresset kan virke grønnere utenfor hjemmet, både i form av frihet og andre personer (har opplevd å være svært betatt av en, men ei god venninne fikk meg ned på jorda igjen)- men i de fleste tilfellene tror jeg at en bør holde på det en har og satse på det en har valgt. Kjærlighet handler først og fremst om vilje til å elske.

Jeg leste en bok som passet oss ypperlig i vinter. Den heter Kjærlighetens fem språk. Husker ikke forfatteren. handler om at en må vise kjærlighet til partneren på en slik måte at han/hun oppfatter det. Kan anbefales! Men jeg fikk selvfølgelig ikke mannen min til å lese den. Han er slett ingen lesehest. Leser vel én bok hvert tredje år....

I perioder blir en lei, og tar hverandre for gitt. Det hjelper for oss å få litt tid for oss selv (men vanskelig med barnevakt), gjerne gjøre noe sammen (i vinter reiste vi på slalomtur en dag midt i uka!) - og kjenne at vi hører sammen.

[Lillemus]

Har dere vært sammen i 19 år!?! Hvor gammel er du da Lillemus? Dere slår jo oss da - vi har vært sammen i 12 år - ikke så dårlig det heller?

Dere klarer nok denne kneika og. Det gjelder nok at mannen din får opp øynene for hva han egentlig har i dere tre hjemme. Gresset kan virke grønnere utenfor hjemmet, både i form av frihet og andre personer (har opplevd å være svært betatt av en, men ei god venninne fikk meg ned på jorda igjen)- men i de fleste tilfellene tror jeg at en bør holde på det en har og satse på det en har valgt. Kjærlighet handler først og fremst om vilje til å elske.

Jeg leste en bok som passet oss ypperlig i vinter. Den heter Kjærlighetens fem språk. Husker ikke forfatteren. handler om at en må vise kjærlighet til partneren på en slik måte at han/hun oppfatter det. Kan anbefales! Men jeg fikk selvfølgelig ikke mannen min til å lese den. Han er slett ingen lesehest. Leser vel én bok hvert tredje år....

I perioder blir en lei, og tar hverandre for gitt. Det hjelper for oss å få litt tid for oss selv (men vanskelig med barnevakt), gjerne gjøre noe sammen (i vinter reiste vi på slalomtur en dag midt i uka!) - og kjenne at vi hører sammen.

Jeg tror nok han på en måte føler for å ta igjen sin "tapte ungdom" og alt det der, men at han egenlig elsker oss her hjemme. Han nyter vel bare å kjenne litt luft under vingene og merke at han har draget på damene, jeg kan ikke skjønne annet enn at han har det. )

Jeg blir forøvrig 35 om en mnds tid og mannen ble 35 for 3 mnd siden. )

[Kizza1365380506]

Det er ikke enkelt nå en føler at en stanger hodet i veggen. Det er en fattig trøst at mannfolk som regel ikke har for hensikt å gå fra konen selv om han er ute med andre. Det svir jo like mye forde.

Å det med å fortelle ham det i klartekst tror jeg er det eneste som hjelper. Om han ikke tar hintene er det vel helst fordi han ikke vil tenker jeg.

Du får få ham til å skjønne hva han risikerer å miste dersom han fortsetter sånn som dette, så tar han forhåpentlig til fornuft.

Lykke til med praten.

[pip]

Hvor mye større er skilsmisseprosenten hos foreldre til syke barn enn til helt friske? 50%?

Det er _tøft_ å ha barn som er syke, selv om det er langt mellom sykehsubesøk osv osv. OG det må en jo ta på alvor. At det gjør utslag på ekteskapet må en ta på alvor. Og det er tøft.

Så når det knirker er det greit å ta fatt i det så fort en klarer. Det her er vert å kjempe for!

Og JA, du har rett tilå være skuffa. Den dagen mannen min gjør noe slikt så blir det alvorlig bråk i heimen.

[Lillemus]

Hvor mye større er skilsmisseprosenten hos foreldre til syke barn enn til helt friske? 50%?

Det er _tøft_ å ha barn som er syke, selv om det er langt mellom sykehsubesøk osv osv. OG det må en jo ta på alvor. At det gjør utslag på ekteskapet må en ta på alvor. Og det er tøft.

Så når det knirker er det greit å ta fatt i det så fort en klarer. Det her er vert å kjempe for!

Og JA, du har rett tilå være skuffa. Den dagen mannen min gjør noe slikt så blir det alvorlig bråk i heimen.

Nå er det 2 år siden poden ble operert i disse dager og han er like frisk som alle normale barn, men det er klart at det har vært en del harde tak. Mulig at mannen (ubevisst) prøver å komme seg etter alt dette ja... Mens jeg sliter som et helvete for å prøve ikke å være urimelig sjalu og bare ønsker et lite tegn innimellom på at han elsker meg fremdeles. *Sukk*

[Gjest dimi]

Herregud! Du har all grunn til å være både sint og skuffa. Og såra. Mannfolk er ikke alltid enkle :-(

Men du gjør klokt i å bruke disse dagene på å tenke godt gjennom hva dere har sammen.

Gjør dere forresten noe sammen, ute, bare dere to? Skaff barnevakt og dra på co-cart og bowling! Eller dra ut å spise. Reis bort sammen - uten unger.

Tror det kan lønne seg å gjøre opp regnskapet litt oftere - jo før, jo heller, før det "smeller"...

Jeg hadde eksplodert av en slik oppførsel som mannen din viser her.. Men jeg undres litt over hun kollegaen, da - hun er sikkert ei fjolle!

Håper at det går bra med dere, og at du klarer å nyte "fridagene"...

[Lillemus]

Herregud! Du har all grunn til å være både sint og skuffa. Og såra. Mannfolk er ikke alltid enkle :-(

Men du gjør klokt i å bruke disse dagene på å tenke godt gjennom hva dere har sammen.

Gjør dere forresten noe sammen, ute, bare dere to? Skaff barnevakt og dra på co-cart og bowling! Eller dra ut å spise. Reis bort sammen - uten unger.

Tror det kan lønne seg å gjøre opp regnskapet litt oftere - jo før, jo heller, før det "smeller"...

Jeg hadde eksplodert av en slik oppførsel som mannen din viser her.. Men jeg undres litt over hun kollegaen, da - hun er sikkert ei fjolle!

Håper at det går bra med dere, og at du klarer å nyte "fridagene"...

Nei, hun er ingen fjolle, men jeg innrømmer at jeg ønsker intenst at hun skal få seg en egen type.... )

Jeg mener det ikke sååå seriøst at jeg har lyst til å flytte, men når alt går som mest imot så... Jeg begynte på et utall tekstmeldinger i natt, men sendte ingen av dem. Like greit det, kan nok finne på å ha utav meg det meste av dritt når er i det humøret jeg var i går kveld.

[pip]

Nå er det 2 år siden poden ble operert i disse dager og han er like frisk som alle normale barn, men det er klart at det har vært en del harde tak. Mulig at mannen (ubevisst) prøver å komme seg etter alt dette ja... Mens jeg sliter som et helvete for å prøve ikke å være urimelig sjalu og bare ønsker et lite tegn innimellom på at han elsker meg fremdeles. *Sukk*

Dette er i alle fall så alvorlig at han bør vite hva du tneker og mener. Men han leser vel DOL?

Uansett, lykke til, skal krysse fingrene for dere. Det finnes svært få samliv som ikke har slike kriser. De som kommer seg igjennom det på en skikkelig måte ser ut til å bløomstre mer enn både nyforelskede og andre dødelige.

Krise= fare og mulighet.

[Lillemus]

Dette er i alle fall så alvorlig at han bør vite hva du tneker og mener. Men han leser vel DOL?

Uansett, lykke til, skal krysse fingrene for dere. Det finnes svært få samliv som ikke har slike kriser. De som kommer seg igjennom det på en skikkelig måte ser ut til å bløomstre mer enn både nyforelskede og andre dødelige.

Krise= fare og mulighet.

Tror neppe han leser samliv-forumet om han leser her inne, holder seg vel til forum for seksualitet tenker jeg.

[Gjest dimi]

Nei, hun er ingen fjolle, men jeg innrømmer at jeg ønsker intenst at hun skal få seg en egen type.... )

Jeg mener det ikke sååå seriøst at jeg har lyst til å flytte, men når alt går som mest imot så... Jeg begynte på et utall tekstmeldinger i natt, men sendte ingen av dem. Like greit det, kan nok finne på å ha utav meg det meste av dritt når er i det humøret jeg var i går kveld.

Nei, men jeg skjønner deg veldig godt - en får jo mange rare tanker, ikke alle er like seriøse, men en kan mene det der og da )

Hva med å få mannen din til å våkne litt! Forandre frisyre, eller kjøp et nytt antrekk (ja,ja, jeg vet at mannfolk ikke akkurat legger merke til alle detaljer...) Eller bare gni det inn; akkurat det du mener om oppførselen hans, og at du ikke gidder slikt!

Jeg aner ikke hva jeg selv ville gjort, men antakelig det første får å stæsche opp meg selv og for å føle meg bedre, deretter hadde jeg gjort det siste; sagt meninga mi!

[pip]

Tror neppe han leser samliv-forumet om han leser her inne, holder seg vel til forum for seksualitet tenker jeg.

OK.

Jeg skjønner du er sint, og det med rette. Men du tar dette skikkelig opp med ham, gjør du ikke?