Jeg er så simpel

[Gjest __Gutt/Mann__25__]

Hei!

Jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over 1,5 år. Vi har hatt litt problemer, men vi er ganske flinke til å ordne opp. Jeg har i en periode vært i tvil om jeg virkelig er tiltrukket av henne.

Veldig ofte når vi er ute blant folk - da spesielt andre jenter - blir jeg lang i blikket, og jeg synes kjæresten min falmer litt i sammenligningen (håper og tror hun ikke merker det). Det er skikkelig kjipt å føle det, både fordi det er en brutal og lite pen ting å tenke, samtidig som jeg synes det er kjipt hvis jeg ikke er fornøyd med utseendet til kjæresten min. Har alltid villet ha en jente som jeg er stolt av (både utseende og personlighet). Skulle egentlig ønske at jeg klarte å synes at hun var den peneste jenta jeg hadde sett (moderert), selv om det ikke er sant. Men sånn fungerer det jo ikke.

Før vi ble sammen tenkte jeg at kjæresten min er ganske så pen, og jeg var godt fornøyd. Faktisk første gangen jeg noensinne så henne, tenkte jeg nøyaktig at "hun var pen, jeg kunne godt tenke meg å bli kjent med henne - ikke blendene vakker, men ei søt jente". Før jeg ble sammen med henne hadde jeg ikke vært sammen med noen andre, og selv om hun ikke var den råeste dama jeg hadde truffet, var jeg forelska og fornøyd. Jeg har alltid vært svak for sporty jenter/jenter med litt muskler. Dessverre er kjæresten min heller tynn.

Dette høres nok ut som en "gresset er grønnere på andre siden av gjerdet"-historie, men jeg har slitt med den ganske lenge. Følelsene/tankene dukker opp i perioder, ofte enten når vi har det litt vanskelig, og/eller hvis vi er på stranda, ute blant folk (andre jenter) og lignende.

Jeg er veldig glad i jenta mi, og jeg har lite lyst til å gjøre det slutt for at jeg ikke synes hun er pen nok. Det kunne jeg uansett ikke fått meg til å fortelle henne - det er jo en forferdelig ting å si - å en utrolig lavnivå årsak til å slå opp, eller...?

Men det jeg sliter med er at hvis det fortsetter i samme grad og hyppighet som det har gjort til nå, så klarer jeg ikke mer. En kompis av meg har sagt meg at uansett hvor pen jeg synes en dame er, så vil jeg ikke synes det i like stor grad etter å ha vært sammen med henne en stund. Jeg vil gjerne tro ham, men jeg klarer det ikke helt. Siden jeg ikke har vært sammen med noen andre før, så sliter jeg litt med å vite om det er tilfelle. Forstår at jeg kanskje ikke vil synes hun er like pen som da jeg først traff henne, men jeg vil gjerne ha andre følelser/tanker enn de jeg har hatt for kjæresten min i perioder...

Og for å synke til et enda lavere nivå, så må jeg si at jeg kunne tenke meg å "prøve et par andre jenter som kjæreste" før jeg eventuelt binder meg og frir til den nåværende kjæresten min. Jeg er flau over å si det, men sånn er det.

Før jeg gir meg vil jeg nevne at vi har hatt litt problemer i ny og ne, og jeg tror det kan ha en innvirkning på hvordan jeg føler meg. Men skal det ha en så stor innvirkning?

Dette ble langt, men jeg håper du har holdt ut gjennom alt skriveriet, og har noen råd til meg!

PS! Vennesland: Jeg har stilt et par spørsmål her før, og du gav et fint svar. Men etter svaret ditt la jeg inn en kommentar, og ville gjerne at du skulle "kommentere kommentaren", men fikk aldri noe svar fra deg. Jeg forstår at man skal betale for hvert svar, men det blir litt tungvint å opprette et nytt spørsmål når det gjelder samme sak...hadde du giddet å sjekke innom en gang her igjen senere for å se om jeg legger inn en kommentar, og deretter kommentere den? -Forstår hvis du ikke kan/vil, men det hadde vært fint!

[Gjest ikke sign]

Ville bare si litt om det at du ikke har vært sammen med noen andre før; det er bare et pluss! Sex er best med den man er glad i, og ONS er faktisk kjipt! Ikke alle synes det, men jeg gjør. Om du vil være sammen med noen andre og vil tilbake til jenta du er sammen med nå, er det jo ikke sikkert hun vil være sammen med deg igjen. Eller har fått seg ny type. Så slår du opp må du være sikker, og føler du at du ikke er forelsket i henne så bør du kanskje det? Elsker du henne? Kunne du tenke deg å få barn sammen med henne, og bo sammen med henne resten av livet? Er du flau over henne? Bare noen spørsmål.. du behøver ikke svare, de var mer til deg. Håper du finner ut hva du vil.

[Gjest __Gutt/Mann__25__]

Ville bare si litt om det at du ikke har vært sammen med noen andre før; det er bare et pluss! Sex er best med den man er glad i, og ONS er faktisk kjipt! Ikke alle synes det, men jeg gjør. Om du vil være sammen med noen andre og vil tilbake til jenta du er sammen med nå, er det jo ikke sikkert hun vil være sammen med deg igjen. Eller har fått seg ny type. Så slår du opp må du være sikker, og føler du at du ikke er forelsket i henne så bør du kanskje det? Elsker du henne? Kunne du tenke deg å få barn sammen med henne, og bo sammen med henne resten av livet? Er du flau over henne? Bare noen spørsmål.. du behøver ikke svare, de var mer til deg. Håper du finner ut hva du vil.

Takk for kommentar!

Jeg forstår at det er ønsketenkning at jeg skal gjøre det slutt for en periode for deretter å bli sammen med henne igjen. Men det hadde på en måte vært kjekt, samtidig som det ikke hadde gått i praksis, og mange andre problemer sikkert ville oppstått.

Om jeg elsker henne? Jeg sier i allefall til henne at jeg gjør det, og jeg tror jeg gjør det. Hva vil det si å elske noen...?

Flau over henne er jeg ikke, det er vel heller det at jeg "vil ha noe bedre"....

Vi har snakka om framtida og barn og greier, og det avskrekker meg ikke, men samtidig så blir jeg så stressa når jeg går rundt og ikke synes kjæresten min er pen (nok)...da frykter jeg for framtida - vil det være sånn å være gift? Vil jeg gå rundt og kikke på andre jenter/damer i like stor grad som nå....eller er dette typisk fordi vi er i den fasen at det kanskje er på tide å ta forholdet et steg videre....? Jeg har i grunnen hatt slike tanker/følelser i ganske lang stund, men altså i perioder, og ofte framkalt av at vi/jeg er sammen med andre folk (jenter).

Forresten så kan jeg nevne at vi bor ikke sammen.

[Gjest ikke sign]

Takk for kommentar!

Jeg forstår at det er ønsketenkning at jeg skal gjøre det slutt for en periode for deretter å bli sammen med henne igjen. Men det hadde på en måte vært kjekt, samtidig som det ikke hadde gått i praksis, og mange andre problemer sikkert ville oppstått.

Om jeg elsker henne? Jeg sier i allefall til henne at jeg gjør det, og jeg tror jeg gjør det. Hva vil det si å elske noen...?

Flau over henne er jeg ikke, det er vel heller det at jeg "vil ha noe bedre"....

Vi har snakka om framtida og barn og greier, og det avskrekker meg ikke, men samtidig så blir jeg så stressa når jeg går rundt og ikke synes kjæresten min er pen (nok)...da frykter jeg for framtida - vil det være sånn å være gift? Vil jeg gå rundt og kikke på andre jenter/damer i like stor grad som nå....eller er dette typisk fordi vi er i den fasen at det kanskje er på tide å ta forholdet et steg videre....? Jeg har i grunnen hatt slike tanker/følelser i ganske lang stund, men altså i perioder, og ofte framkalt av at vi/jeg er sammen med andre folk (jenter).

Forresten så kan jeg nevne at vi bor ikke sammen.

Som du skriver nå vil jeg bare si kort om hvordan det var da jeg møtte mannen min. For jeg tror ikke det er rett at du skal føle at du må ha noen bedre.. Da jeg møtte mannen min visste vi begge med en gang at det skulle være oss! Så vi ble kjærester med en gang, og faktisk så forlovet vi oss etter en måned. Alt var så naturlig og rett. Jeg visste at jeg ville være sammen med ham alltid, og at om vi får problemer skal vi jobbe med dem og ikke gå ifra hverandre. Jeg er redd du kan bli skuffet om du slår opp og leter etter en penere jente.. kanskje har hun ikke de gode kvaliteter din nåværende kjæreste har? Du vet jo ikke. Du kan også finne en jente alt klaffer med, og som du vet at du vil være sammen med alltid. Og som du ikke nøler å binde deg til. Om du ikke er sikker på om du elsker kjæresten din, kan det jo hende det ikke er den rette? Jeg har vært sammen med en fyr som var bare snill og grei, men jeg var ikke ordentlig forelsket i ham. Så jeg gjorde det slutt siden han syntes jeg var den rette for ham, mens jeg var i tvil.. Hadde jeg ventet, hadde bruddet blitt vondere for ham. Forstår du hva jeg mener? Man kan ha det fint med en person, men det er noe som mangler... Da jeg møtte mannen min visste jeg at vi skulle satse på oss, selv om han har sine feil. Vi er ærlige mot hverandre, og kan snakke sammen. Det er bare du som kan bestemme hva du skal gjøre. Tenk nøye over det, og tenk på hva du egentlig føler for jenta di.

[Gjest __Gutt/Mann__25__]

Som du skriver nå vil jeg bare si kort om hvordan det var da jeg møtte mannen min. For jeg tror ikke det er rett at du skal føle at du må ha noen bedre.. Da jeg møtte mannen min visste vi begge med en gang at det skulle være oss! Så vi ble kjærester med en gang, og faktisk så forlovet vi oss etter en måned. Alt var så naturlig og rett. Jeg visste at jeg ville være sammen med ham alltid, og at om vi får problemer skal vi jobbe med dem og ikke gå ifra hverandre. Jeg er redd du kan bli skuffet om du slår opp og leter etter en penere jente.. kanskje har hun ikke de gode kvaliteter din nåværende kjæreste har? Du vet jo ikke. Du kan også finne en jente alt klaffer med, og som du vet at du vil være sammen med alltid. Og som du ikke nøler å binde deg til. Om du ikke er sikker på om du elsker kjæresten din, kan det jo hende det ikke er den rette? Jeg har vært sammen med en fyr som var bare snill og grei, men jeg var ikke ordentlig forelsket i ham. Så jeg gjorde det slutt siden han syntes jeg var den rette for ham, mens jeg var i tvil.. Hadde jeg ventet, hadde bruddet blitt vondere for ham. Forstår du hva jeg mener? Man kan ha det fint med en person, men det er noe som mangler... Da jeg møtte mannen min visste jeg at vi skulle satse på oss, selv om han har sine feil. Vi er ærlige mot hverandre, og kan snakke sammen. Det er bare du som kan bestemme hva du skal gjøre. Tenk nøye over det, og tenk på hva du egentlig føler for jenta di.

Takk igjen for kommentar!

Kjenner meg igjen i det at man kan ha det fint sammen med en person, men at det liksom mangler noe. Det føles litt sånn i blant.

Noen ganger føler jeg meg ikke tiltrukket av henne, og det er litt ork å ha sex. Samtidig, når vi setter i gang, da er sexen god som bare det.

Jeg har i perioder vært i tvil helt siden vi ble sammen, men samtidig så har jeg hatt mange veldig gode perioder også, der jeg tenker "Hvordan kan jeg tvile på oss!? Vi er jo kjempebra sammen!!". Men så går det en stund, og jeg er tilbake til de negative tankene/følelsene (og tilbake til gode perioder etter det igjen).

Du har rett i det med at jeg kanskje ikke finner de samme kvalitetene hos ei annen jente som mange av de kjæresten min nå har. Og jo lenger jeg venter, desto verre....Bare for å si det, så er vi inne i en periode der vi diskuterer framtida vår, og jobber med en del ting som er og har vært vanskelige. Men jeg vil/tør ikke si til henne at utseendet også er en årsak - det føles både stygt og simpelt å mene/føle det...og da tror jeg kanskje at hun ville blitt så såret at forholdet vårt krasja totalt...

Derfor har vi jobbet med andre ting, som sagt, som har plaget meg en del. Men jeg vet ikke om de tingene vi jobber med er kjernen i at jeg er i tvil. Helst ville jeg bare sluttet å være i tvil og gifte meg, men det tør jeg ikke...jeg har ikke lyst til å gifte meg med henne når statusen er som den er.

Vanskelig, ja...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei! Jeg oppfatter at du er litt misfornøyd (av og til) og kanskje drømmer om den aller vakreste og fineste kjæresten i verden, hvor alt mht en sporty kropp, penhet og utstråling stemmer. Ikke rart det, slik vi blendes av media i vår tid. Hjemme hos oss sa min far det slik, når vi kommenterte hverandres og andres utseende: "Det viktigste er å være pen inne i seg."

Jeg lurer på om du har hengt deg opp i dette med det ytre hos jenta di, og roterer rundt det for mye. Jeg oppfordrer deg til å "skifte briller" og fokusere mer på hennes indre kvaliteter. Hvis du får øye på hennes utstråling innenfra, tror jeg du får et mer realistisk bilde av hvem hun er. Og på det grunnlaget se om dette er den jenta du vil ha. Har dere klart å bli kjent med hverandre på et dypere plan enn slik den første forelskelsen gir rom for? Ofte må man jobbe litt for å komme tettere på hverandre. Det kan være både utfordrende og forførende å se mer av hverandres indre liv og egenskaper. God sex henger nøye sammen med å bruke alle sansene og finne ut hva den andre liker, både kroppslig og sosialt. Jeg ville ha utforsket mer av din nåværende kjærestes mange sider, og ligget unna å prøve andre jenter for å se hvordan det smaker. Det er i alle fall en stor risk å ta og kanskje miste hun du er kjæreste med nå.

[Gjest Pricilla]

Jeg mener at man synes kjæresten sin blir bare penere og penere etterhvert som tiden går! Det er fordi kjærligheten blir sterkere, og man kjenenr personen bedre.

Vet om mange jenter som jeg har synes vært mindre pene som har blitt kjempepene fordi de er som de er, utstråling, sjarm, glimt i øyet osv. Er ikke bare det ytre som teller, selv om det har litt å si...

Kanskje jenta di ikke er den rette for deg da? Ikke helt din type kanskje? Det er helt vanlig å se penere, sexyere osv. damer eller gutter selv om man er opptatt. Ikke alle som ser ut som supermodeller vettu! ; )

Men for all del, gjør du det slutt, så ikke si at du gjør det slutt fordi hun ikke er pen nok.

[pix]

Hei!

Det er ikke meningen å fordømme deg, men jeg synes du burde slå opp med kjæresten din av respekt for henne. Hvis du tenker disse tankene relativt ofte (ikke bare en gang i halvåret i en vanskelig tid) er det veldig lite rettferdig å fortsette å la henne tro noe som ikke er sant: at du elsker henne og synes hun er pen.

Jeg synes hun fortjener å være med noen som virkelig setter pris på henne - samtidig som det høres ut som du passer best sammen med en annen.

Hilsen

[KarinH]

Hei!

Jeg er en jente på 23 år som følte at jeg måtte svare når det gjelder å bli tiltrukket av andre en sin egen kjæreste. Det er da bare naturlig!! Vi er da mennesker? Jeg er sammen med en gutt som jeg elsker og ønsker å fortsette å være sammen med i lang tid fremover. Samtidig må jeg si at det ikke hindrer meg i å bli tiltrukket av andre gutter, og jeg VET at min kjæreste selvfølgelig blir tiltrukket av mange andre jenter enn meg. Det synes jeg ikke er et problem, og tilsvarende er det faktisk for alle "jente-venninnene" mine også (vanlig tema hos oss ).

Vi ser på andre gutter, og det er jeg sikker på at kjæresten din gjør også!! Jeg ville ikke ha dårlig samvittighet bare på grunn av det!

Jeg tror alikevel at det er viktig at du også er tiltrukket av kjæresten din. Jeg synes at det er kjempeviktig at min kjæreste synes at jeg er sexy, og ville ikke ha vært sammen en som ikke syntes at jeg er attraktiv. Men har man vært lenge sammen, blir det en dag hverdag og litt "joggebukse"-faktor, og da tror jeg det er viktig at man innimellom for eksempel går ut på middag sammen og dresser seg opp for hverandre. Selv om jeg ikke gjør det hver dag, synes jeg det er kjempegøy å stille i kort kjole, stylet hår, pent sminket osv på date med kjæresten min (vi har vært sammen i tre år og bor sammen). Jeg håper at du iallefall synes at kjæresten din er attraktiv innimellom? Jeg kjenner mange veldig pene mennesker (modeller osv.), men når jeg ser dem hver eneste dag, er de faktisk ikke så himla attraktive. Men innimellom glimter de til... Det tror jeg alle gjør!

Samtidig vil jeg kanskje vente litt med å bestemme deg om å binde deg til henne for all tid, jeg tror ikke det er løsningen hvis du er i en situasjon hvor du tviler på forholdet. Kanskje du bruker utseendet hennes som en unnskyldning? Du er jo såpass ung at du nok kan vente en stund og se hvordan forholdet deres fungerer på det rent emosjonelle plan. Jeg må jo dessverre fortelle deg at vi alle blir gamle, stygge og grå, og at det da kanskje er viktigst å være sammen med noen som er snill, morsom, god å prate med osv.!!

Lykke til uansett hva du gjør iallefall! (Men dersom du ender med å gjøre det slutt, finn på en bedre unnskyldning enn utseendet hennes!!!)

[Gjest beaman]

Hei!

Jeg er en jente på 23 år som følte at jeg måtte svare når det gjelder å bli tiltrukket av andre en sin egen kjæreste. Det er da bare naturlig!! Vi er da mennesker? Jeg er sammen med en gutt som jeg elsker og ønsker å fortsette å være sammen med i lang tid fremover. Samtidig må jeg si at det ikke hindrer meg i å bli tiltrukket av andre gutter, og jeg VET at min kjæreste selvfølgelig blir tiltrukket av mange andre jenter enn meg. Det synes jeg ikke er et problem, og tilsvarende er det faktisk for alle "jente-venninnene" mine også (vanlig tema hos oss ).

Vi ser på andre gutter, og det er jeg sikker på at kjæresten din gjør også!! Jeg ville ikke ha dårlig samvittighet bare på grunn av det!

Jeg tror alikevel at det er viktig at du også er tiltrukket av kjæresten din. Jeg synes at det er kjempeviktig at min kjæreste synes at jeg er sexy, og ville ikke ha vært sammen en som ikke syntes at jeg er attraktiv. Men har man vært lenge sammen, blir det en dag hverdag og litt "joggebukse"-faktor, og da tror jeg det er viktig at man innimellom for eksempel går ut på middag sammen og dresser seg opp for hverandre. Selv om jeg ikke gjør det hver dag, synes jeg det er kjempegøy å stille i kort kjole, stylet hår, pent sminket osv på date med kjæresten min (vi har vært sammen i tre år og bor sammen). Jeg håper at du iallefall synes at kjæresten din er attraktiv innimellom? Jeg kjenner mange veldig pene mennesker (modeller osv.), men når jeg ser dem hver eneste dag, er de faktisk ikke så himla attraktive. Men innimellom glimter de til... Det tror jeg alle gjør!

Samtidig vil jeg kanskje vente litt med å bestemme deg om å binde deg til henne for all tid, jeg tror ikke det er løsningen hvis du er i en situasjon hvor du tviler på forholdet. Kanskje du bruker utseendet hennes som en unnskyldning? Du er jo såpass ung at du nok kan vente en stund og se hvordan forholdet deres fungerer på det rent emosjonelle plan. Jeg må jo dessverre fortelle deg at vi alle blir gamle, stygge og grå, og at det da kanskje er viktigst å være sammen med noen som er snill, morsom, god å prate med osv.!!

Lykke til uansett hva du gjør iallefall! (Men dersom du ender med å gjøre det slutt, finn på en bedre unnskyldning enn utseendet hennes!!!)

Hei

Jeg tror ikke at du har funnet rett kvinne for deg.

Og jeg tror du trenger tid for å gjøre det også. På noen områder virker du umoden og på andre områder reflektert.

Det å tro at den rette kvinnen i livet er den "peneste" utseendemessig er jo umodent.

Jeg tror du er redd og jeg tror du trenger mer erfaring før du slår deg til ro. Dette er ikke simpelt - men modent å erkjenne.

Derfor synes jeg det finnes bare en ting å gjøre i denne situasjonen, snakk med dama di om følelsene dine (for guds skyld ikke utseendebiten)ettersom jeg har skjønt er det andre ting dere har diskutert som du kan bruke som argumenter. Si at du trenger tid til å finne ut av ting. En pause fra forholdet kan nok gi deg en del svar.

Men gjør noe - du holder på en måte henne for narr. Du skjønner vel selv at ting er helt galt her. At du titter på andre damer hadde vært en ting - at du ønsker deg andre damer er en helt annen.

At du ikke lengre setter særlig pris på sexlivet deres er jo også en tankevekker. Jeg tror du allerede er på god vei ut av dette forholdet, og jeg synes du skal gjøre noe med det, før du evnt havner i en situasjon hvor du vil komme til å såre henne ennå mer (utroskap)

[molli]

Jeg tror du skal lytte til din indre stemme. Det ser for meg ut som om du ikke er sammen med "Den Rette", helt enkelt. Da faller alle slike ting (som du nå strir med), på plass av seg selv, og man bare VET at det stemmer.

En annen ting er at jeg ikke tror det er noe særlig smart og binde seg for godt til den første og beste man møter. Det er min personlige mening. Jeg tror man må få prøve seg frem litt i livet.

Det er nå engang slik, at man gjerne vet utmerket godt hva man IKKE vil ha, men man vet ikke alltid helt hva man vil ha. Det er det man må finne ut ved å lete og prøve seg frem. Hva liker jeg? Hva liker jeg ikke hos en jente?

Du skriver at du ikke har hatt andre faste forhold før. Jeg tror det er sunt for din egen sjelefred å få "surre fra deg" litt, før du slår deg til ro.

Risikoen er imidlertid at du i etterkant finner ut at kjæresten din ikke var så verst likevel, og at det VAR henne du faktisk ville ha. Men da kan det være for sent, og hun kan ha funnet en ny (eller ikke ønsker å ta deg tilbake uansett).

Jeg ønsker deg lykke til, og slenger med et visdomsord på slutten; "Stol på magefølelsen din"

[pijen]

Takk igjen for kommentar!

Kjenner meg igjen i det at man kan ha det fint sammen med en person, men at det liksom mangler noe. Det føles litt sånn i blant.

Noen ganger føler jeg meg ikke tiltrukket av henne, og det er litt ork å ha sex. Samtidig, når vi setter i gang, da er sexen god som bare det.

Jeg har i perioder vært i tvil helt siden vi ble sammen, men samtidig så har jeg hatt mange veldig gode perioder også, der jeg tenker "Hvordan kan jeg tvile på oss!? Vi er jo kjempebra sammen!!". Men så går det en stund, og jeg er tilbake til de negative tankene/følelsene (og tilbake til gode perioder etter det igjen).

Du har rett i det med at jeg kanskje ikke finner de samme kvalitetene hos ei annen jente som mange av de kjæresten min nå har. Og jo lenger jeg venter, desto verre....Bare for å si det, så er vi inne i en periode der vi diskuterer framtida vår, og jobber med en del ting som er og har vært vanskelige. Men jeg vil/tør ikke si til henne at utseendet også er en årsak - det føles både stygt og simpelt å mene/føle det...og da tror jeg kanskje at hun ville blitt så såret at forholdet vårt krasja totalt...

Derfor har vi jobbet med andre ting, som sagt, som har plaget meg en del. Men jeg vet ikke om de tingene vi jobber med er kjernen i at jeg er i tvil. Helst ville jeg bare sluttet å være i tvil og gifte meg, men det tør jeg ikke...jeg har ikke lyst til å gifte meg med henne når statusen er som den er.

Vanskelig, ja...

Hei,

Jeg synes det er fint at du er på en måte tar "fatt" i situasjonen nå enn senere, for da kan det ha blitt "verre".

Kan si at jeg kjenner meg litt i igjen i problemet ditt... jeg har vært sammen med min kjæreste nå i snart 1 år i mai. I begynnelsen så var jeg så veldig i tvil på at han var den rette for meg, for vi var var veldig ulike samtidig som at vi var ganske like. Men jo mer vi var sammen jo mer sikker var jeg på at han var den jeg ville dele mitt liv med.

Jeg mener ikke at du skal "se det an" med kjæresten din hvis du har de tvilene du har nå. Som det er blitt sagt tidligere så ville jeg tenkt nøye på hva du egentlig føler og vil. Det er oxo første gang du er i et forhold og jeg tror det er ganske viktig å på en måte få "rast" fra seg før man binder seg til noe langvarig. Såpass tror jeg du skylder kjæresten din.

Ønsker deg lykke til med hva du enn bestemmer deg for!!

[Gjest __Gutt/Mann__25__]

Takk for mange kommentarer, folk!

Mange forskjellige tilbakemeldinger her. Og det sikkert fordi folk kjenner seg litt igjen fra sitt eget liv, samt at jeg ikke klarer å beskrive hele forholdet vårt her i et diskusjonsforum.

En del her anbefaler meg å slå opp med kjæresten min. Jeg kommer ikke til å gjøre det før jeg ser litt hva som skjer framover.

Jeg vil velge å gi forholdet vårt noen måneder til. Vi jobber ganske aktivt med at jeg sliter litt med oss. Kjæresten min vet ikke at utseende-delen har såpass stor betydning (har ikke nevnt det i det hele tatt). Men samtidig, så kan det hende noen av dere har rett: at min "misfornøydhet" med utseendet hennes er et uttrykk for at jeg generelt sett ikke er fornøyd.

Jeg vet ikke jeg. Er jo veldig glad i kjæresten min, og trives som regel veldig godt med å være sammen med henne. Samtidig er det altså noe galt, som må endres.

Helt i starten av forholdet vårt var hun veldig i tvil om hun ville dette. Da ble jeg "motivert" til å ville det sterkt, og jeg var overbevist om at jeg ville gjøre et forsøk. Det har jeg i grunnen gjort, og følelsene mine er kanskje med på å fortelle at vi må "evaluere forsøket vårt". Og det er vel kanskje det vi gjør.

Jeg håper bare at jeg klarer så se skogen for trær. Synes det er lett å rote seg bort i negative tankerekker, som dreier seg om blant annet utseende. Samtidig, som mange av dere sier, er det viktig å være tiltrukket av hverandre. Som jeg har sagt, er jeg ikke alltid tiltrukket av kjæresten min.

Kanskje det jeg har skrevet nå forvirrer mer enn det forklarer om forholdet vårt og tankegangen/følelsene mine, men i såfall gjenspeiler det hva jeg har i hodet for tida...ganske rotete og litt tåkete....

[BettyBlue]

Takk for mange kommentarer, folk!

Mange forskjellige tilbakemeldinger her. Og det sikkert fordi folk kjenner seg litt igjen fra sitt eget liv, samt at jeg ikke klarer å beskrive hele forholdet vårt her i et diskusjonsforum.

En del her anbefaler meg å slå opp med kjæresten min. Jeg kommer ikke til å gjøre det før jeg ser litt hva som skjer framover.

Jeg vil velge å gi forholdet vårt noen måneder til. Vi jobber ganske aktivt med at jeg sliter litt med oss. Kjæresten min vet ikke at utseende-delen har såpass stor betydning (har ikke nevnt det i det hele tatt). Men samtidig, så kan det hende noen av dere har rett: at min "misfornøydhet" med utseendet hennes er et uttrykk for at jeg generelt sett ikke er fornøyd.

Jeg vet ikke jeg. Er jo veldig glad i kjæresten min, og trives som regel veldig godt med å være sammen med henne. Samtidig er det altså noe galt, som må endres.

Helt i starten av forholdet vårt var hun veldig i tvil om hun ville dette. Da ble jeg "motivert" til å ville det sterkt, og jeg var overbevist om at jeg ville gjøre et forsøk. Det har jeg i grunnen gjort, og følelsene mine er kanskje med på å fortelle at vi må "evaluere forsøket vårt". Og det er vel kanskje det vi gjør.

Jeg håper bare at jeg klarer så se skogen for trær. Synes det er lett å rote seg bort i negative tankerekker, som dreier seg om blant annet utseende. Samtidig, som mange av dere sier, er det viktig å være tiltrukket av hverandre. Som jeg har sagt, er jeg ikke alltid tiltrukket av kjæresten min.

Kanskje det jeg har skrevet nå forvirrer mer enn det forklarer om forholdet vårt og tankegangen/følelsene mine, men i såfall gjenspeiler det hva jeg har i hodet for tida...ganske rotete og litt tåkete....

Bare et par tankeeksperiment:

Hva om fikk høre av utenforstående at en kollega av henne var oppover ørene forelsket i henne. Eller om hun fortalte til deg selv, at en kollega hadde sagt til henne at ' hadde hun ikke vært sammen med deg, hadde han invitert henne med ut på middag/kino fordi han var så fullstendig fascinert av henne' ?

Ville det gjort noe med deg? Ville hun blitt mer attraktiv for deg da? Ville det vekket noe kamplyst og ny interesse for henne? Sjalusi? I så fall, er det et godt tegn. Hvis ikke, virker det som det er lite følelser inne i bildet.

Du sier at du falt for utseendet hennes da du så henne første gang, hun bet ikke på deg og du måtte jakte og kjempe en stund før hun ble din. Dette har også med spenning å gjøre.

Det er vanlig at spenningen i et forhold dabber litt av og du ser på andre jenter med interesse. Tar du henne for gitt, slik at hun er for forutsigbar for deg?

Lykke til - det er viktige spørsmål du stiller deg, og det også er fint at du ser "det simple" ved tankene dine.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men partneren er ikke alltid like spennende hele tiden. Hvordan er det når dere går ut på byen? Pynter hun seg for deg, får hun oppmerksomhet?

Det er uansett viktig å ikke glemme å ta vare på utseendet sitt, det gjelder begge parter. Det er jo drepen når kjæresten sakte men sikkert utvikler seg til en kaill med svær pondus, flekkete utvaska t-skjorte og ølflaske, raping, beina på bordet og fotball eller porno på tv-skjermen. *knis*

[Gjest fdgdf]

Har hun lagt merke til dette å spurt deg? I såfall, hva svarte du?

Evt, Hva VILLE du ha svart, DERSOM hun spurte deg?

[Gjest desillusjonert?]

Takk igjen for kommentar!

Kjenner meg igjen i det at man kan ha det fint sammen med en person, men at det liksom mangler noe. Det føles litt sånn i blant.

Noen ganger føler jeg meg ikke tiltrukket av henne, og det er litt ork å ha sex. Samtidig, når vi setter i gang, da er sexen god som bare det.

Jeg har i perioder vært i tvil helt siden vi ble sammen, men samtidig så har jeg hatt mange veldig gode perioder også, der jeg tenker "Hvordan kan jeg tvile på oss!? Vi er jo kjempebra sammen!!". Men så går det en stund, og jeg er tilbake til de negative tankene/følelsene (og tilbake til gode perioder etter det igjen).

Du har rett i det med at jeg kanskje ikke finner de samme kvalitetene hos ei annen jente som mange av de kjæresten min nå har. Og jo lenger jeg venter, desto verre....Bare for å si det, så er vi inne i en periode der vi diskuterer framtida vår, og jobber med en del ting som er og har vært vanskelige. Men jeg vil/tør ikke si til henne at utseendet også er en årsak - det føles både stygt og simpelt å mene/føle det...og da tror jeg kanskje at hun ville blitt så såret at forholdet vårt krasja totalt...

Derfor har vi jobbet med andre ting, som sagt, som har plaget meg en del. Men jeg vet ikke om de tingene vi jobber med er kjernen i at jeg er i tvil. Helst ville jeg bare sluttet å være i tvil og gifte meg, men det tør jeg ikke...jeg har ikke lyst til å gifte meg med henne når statusen er som den er.

Vanskelig, ja...

Har lest gjennom brevene - og merker meg at dere to har jobbet med endel andre ting som plager DEG i forholdet. Er hun helt fornøyd med alt, eller har hun også ting dere har jobbet med? Er hun sikker og fornøyd med alt?

[Taj Mahal]

Er du sikker på at hun ikke har det på samme måte? er du den vakkreste og kjekkeste fyren som finnes? og kan vakkert utsende vare evig? er vakkert utsende det samme som en perfekt partner?

Du er umoden og burde vel kanskje tenke litt igjennom hva som er viktig for deg. En partner skal man tenne på og like som de er, men perfekt er ingen.

Om du nå har fallt for denne jentas utsende og føler at dere ikke helt møtes på det interlektuelle nivå, så burde det ringe en bjelle

alle mennesker har sin personlighet, uansett hvor vakkre de er. Det er når du har kjent mennesker en god stund du ser deres negative sider (som alle mennesker har). Så det gjelder å kunne leve med partnerens dårlige sider også så fremt som å like dem mer en bare utsende.

Lykke til.

[Gjest Rusle]

Takk for kommentar!

Jeg forstår at det er ønsketenkning at jeg skal gjøre det slutt for en periode for deretter å bli sammen med henne igjen. Men det hadde på en måte vært kjekt, samtidig som det ikke hadde gått i praksis, og mange andre problemer sikkert ville oppstått.

Om jeg elsker henne? Jeg sier i allefall til henne at jeg gjør det, og jeg tror jeg gjør det. Hva vil det si å elske noen...?

Flau over henne er jeg ikke, det er vel heller det at jeg "vil ha noe bedre"....

Vi har snakka om framtida og barn og greier, og det avskrekker meg ikke, men samtidig så blir jeg så stressa når jeg går rundt og ikke synes kjæresten min er pen (nok)...da frykter jeg for framtida - vil det være sånn å være gift? Vil jeg gå rundt og kikke på andre jenter/damer i like stor grad som nå....eller er dette typisk fordi vi er i den fasen at det kanskje er på tide å ta forholdet et steg videre....? Jeg har i grunnen hatt slike tanker/følelser i ganske lang stund, men altså i perioder, og ofte framkalt av at vi/jeg er sammen med andre folk (jenter).

Forresten så kan jeg nevne at vi bor ikke sammen.

"Flau over henne er jeg ikke, det er vel heller det at jeg "vil ha noe bedre"...."

Sett at du gjør det slutt og finner en som er penere. Vil du ikke alltid se andre jenter som er penere enn den jenta du har? Vil du da noen gang bli fornøyd?

Kunne ha klart å skjønne deg hvis du ikke ble tiltrukket av kjæresten din, men det blir du jo.....