du som var utro i påsken..

[Gjest ikke sign]

hvordan gikk det? Har du fått ordnet opp/snakket med mannen din?

[Gjest fortsatt vondt]

Hei!

Jeg har ikke snakket med min mann om det, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Det har vært en vanskelig tid, og jeg har på ingen måte kommet over det. Men det er vel ikke meningen at det skal være lett heller. På den annen side tror jeg imidlertid at det har kommet iallefall en god ting ut av det. Jeg føler at vi har det bedre sammen enn på lenge. Og det kan jo ha noe med min dårlige samvittighet som gjør at jeg strekker meg litt lengre enn tidligere, og som igjen fører til at han gir litt mer i forholdet.

Jeg mener ikke å si at det var dette som skulle til altså, for det mener jeg på ingen måte. Jeg og han jeg var utro med er helt enige om at dette er et ikke tema. Men han har sagt et par ting som gjør at jeg lurer på om det var litt "planlagt" fra han sin side. Han har også sagt at han ikke angrer, men på ingen måte ønsker å sette hverken mitt eller sitt eget forhold i fare. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til han etter det, men prøver å være normal. Det ser ut til at det går greit.

Jeg på min side angrer som en hund, og det har jeg sagt til han.Dette er en erfaring jeg på alle måter gjerne skulle vært foruten. Men ettersom det er umulig, må jeg bare leve med dette. Forhåpentligvis blir det enklere etterhvet.

Takk som spør !

[Gjest ikke sign]

Hei!

Jeg har ikke snakket med min mann om det, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Det har vært en vanskelig tid, og jeg har på ingen måte kommet over det. Men det er vel ikke meningen at det skal være lett heller. På den annen side tror jeg imidlertid at det har kommet iallefall en god ting ut av det. Jeg føler at vi har det bedre sammen enn på lenge. Og det kan jo ha noe med min dårlige samvittighet som gjør at jeg strekker meg litt lengre enn tidligere, og som igjen fører til at han gir litt mer i forholdet.

Jeg mener ikke å si at det var dette som skulle til altså, for det mener jeg på ingen måte. Jeg og han jeg var utro med er helt enige om at dette er et ikke tema. Men han har sagt et par ting som gjør at jeg lurer på om det var litt "planlagt" fra han sin side. Han har også sagt at han ikke angrer, men på ingen måte ønsker å sette hverken mitt eller sitt eget forhold i fare. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til han etter det, men prøver å være normal. Det ser ut til at det går greit.

Jeg på min side angrer som en hund, og det har jeg sagt til han.Dette er en erfaring jeg på alle måter gjerne skulle vært foruten. Men ettersom det er umulig, må jeg bare leve med dette. Forhåpentligvis blir det enklere etterhvet.

Takk som spør !

Håper du lærte noe.....

[Gjest fortsatt vond]

Håper du lærte noe.....

Jeg skulle som sagt gjerne vært den lærdommen foruten, og man kan ikke spå om fremtiden. Men om det er noe jeg er sikker på så skjer det IKKE igjen. Etter en sånn erfaring er det rart at noen orker å gjøre dette flere ganger.

Jeg håper jeg om en stund kan klare å glemme det såpass at jeg ikke trenger å tenke på det hver eneste dag, og heller fokusere på det at jeg føler at jeg setter større pris på han jeg er glad i og lever sammen med.

[Gjest bedratt?]

Hei!

Jeg har ikke snakket med min mann om det, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Det har vært en vanskelig tid, og jeg har på ingen måte kommet over det. Men det er vel ikke meningen at det skal være lett heller. På den annen side tror jeg imidlertid at det har kommet iallefall en god ting ut av det. Jeg føler at vi har det bedre sammen enn på lenge. Og det kan jo ha noe med min dårlige samvittighet som gjør at jeg strekker meg litt lengre enn tidligere, og som igjen fører til at han gir litt mer i forholdet.

Jeg mener ikke å si at det var dette som skulle til altså, for det mener jeg på ingen måte. Jeg og han jeg var utro med er helt enige om at dette er et ikke tema. Men han har sagt et par ting som gjør at jeg lurer på om det var litt "planlagt" fra han sin side. Han har også sagt at han ikke angrer, men på ingen måte ønsker å sette hverken mitt eller sitt eget forhold i fare. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til han etter det, men prøver å være normal. Det ser ut til at det går greit.

Jeg på min side angrer som en hund, og det har jeg sagt til han.Dette er en erfaring jeg på alle måter gjerne skulle vært foruten. Men ettersom det er umulig, må jeg bare leve med dette. Forhåpentligvis blir det enklere etterhvet.

Takk som spør !

Hvorfor vil du ikke fortelle det? Selvfølgelig har du tabbet deg noe alvorlig ut, men vil du ikke heller ha god samvittghet, eller i hvert fall innrømme dine feil når skaden først har skjedd?

Jeg mistenker mannen min for å ha vært utro og har spurt han om det, men han sier nei så vil ikke mase på han. men han har vært mye mere kosete, tatt mer hensyn osv, i det siste. Noe som tyder på dårlig samvittighet. Så med andre ord så går forhodlet bedre nå enn på lenge, men allikevel føler jeg det er ugler i mosen. Skulle gjerne ønske han var ærlig mot meg, siden det er såpass viktig i et forhold. Hvordan ejg ville ha reagert er en annen sak. Jeg ville nok ikke gått fra han, men tatt det tungt.

men tiden leger alle sår..

[Gjest fortsatt vondt]

Hvorfor vil du ikke fortelle det? Selvfølgelig har du tabbet deg noe alvorlig ut, men vil du ikke heller ha god samvittghet, eller i hvert fall innrømme dine feil når skaden først har skjedd?

Jeg mistenker mannen min for å ha vært utro og har spurt han om det, men han sier nei så vil ikke mase på han. men han har vært mye mere kosete, tatt mer hensyn osv, i det siste. Noe som tyder på dårlig samvittighet. Så med andre ord så går forhodlet bedre nå enn på lenge, men allikevel føler jeg det er ugler i mosen. Skulle gjerne ønske han var ærlig mot meg, siden det er såpass viktig i et forhold. Hvordan ejg ville ha reagert er en annen sak. Jeg ville nok ikke gått fra han, men tatt det tungt.

men tiden leger alle sår..

Jeg føler at det ikke vil føre til noe annet enn en brutt tillitt til meg. Noe som er meg vel fortjent selvfølgelig. Om jeg skal være 100 % ærlig tror jeg kanskje han kunne tilgitt. Både fordi vi ikke "tok den helt ut" og fordi vi i bunn og grunn har et nokså solid forhold.

Dette var ikke er noe som har pågått i lengre tid eller lignende, men som kun var en helt idiotisk affære som varte i 5 - 10 min, i fylla før jeg "kom til meg selv". Derfor føler jeg at den feilen jeg (vi) begikk får jeg leve med.

Jeg tenker da spesielt på hans kone og barn, jeg vil jo ikke ødelegge for de heller. Jeg syntes det vil være litt egoistisk " å bare" ta hensyn til meg selv, og det å være ærlig i denne sammenheng. Det er tross alt så mye som står på spill.

Jeg vet ikke omd et ville vært kanskje mer egoistisk av meg å si noe for å lette på min egen samvittighet. Jeg har iallefall lært av dette, uten at det har fått alt for store konsekvenser for andre enn meg selv.

Jeg har også gått noen runder med meg selv om kommet til at jeg ikke ville ha visst det, om situasjonen hadde vært motsatt.

Jeg angrer noe helt vanvittig, og tror ALDRI jeg noensinne kommer til å gjøre noe slikt igjen. Nå får jeg bare prøve å leve med det, og håpe at "tiden leger alle sår". Selv om jeg er fullstendig klar over at jeg fortjener å ha det vondt.

[Gjest bommet jeg]

Jeg skulle som sagt gjerne vært den lærdommen foruten, og man kan ikke spå om fremtiden. Men om det er noe jeg er sikker på så skjer det IKKE igjen. Etter en sånn erfaring er det rart at noen orker å gjøre dette flere ganger.

Jeg håper jeg om en stund kan klare å glemme det såpass at jeg ikke trenger å tenke på det hver eneste dag, og heller fokusere på det at jeg føler at jeg setter større pris på han jeg er glad i og lever sammen med.

Vær glad for at du ikke ble skikkelig forelsket i han du rotet med! Takk din skaper for det!

[Gjest angrer, og angrer]

Vær glad for at du ikke ble skikkelig forelsket i han du rotet med! Takk din skaper for det!

Hadde det ikke vært for at det var en felles venn av meg og samboeren, så hadde jeg fortalt samboeren om det. Men ettersom det er det og vi er omgangsvennner (ja..det er virkelig helt utrolig at det går an...) KAN jeg ikke si noe. OG det å skulle forelske meg i denne mannen er heldigvis ikke noe jeg bekymrer meg for. Det var kun passion der og da. Og aldri mer.

Med jeg skal være glad det ikke var en jeg kunne forelsket meg i.