Hvordan unngå å ta kontakt?

[Gjest oliva]

Men logisk sett så vil jeg jo egentlig ikke. Ikke bare fordi det er nedverdigende, men også fordi jeg tror hun ikke ville like det.

Det er bare det at jeg av og til får et sånt brennende behov for å forstå hvorfor det gikk som det gikk.

Hun gjorde jo det slutt med deg, og jeg synes hun må "tåle" å få spørsmål om hvorfor. Det vil jeg si man har rett å få svar på.

[Gjest oliva]

Nei du. Så lenge jeg sliter såpass med det som var, så er jeg langt fra klar for en ny partner.

Desto bedre grunn til å få grubleriene ut av verden. Skal det forbli et ubesvart spørsmål, eller vil du prate med henne?

[Gjest Solist]

Hun gjorde jo det slutt med deg, og jeg synes hun må "tåle" å få spørsmål om hvorfor. Det vil jeg si man har rett å få svar på.

Joda, men kanskje ikke flere år etterpå.

[Gjest oliva]

Joda, men kanskje ikke flere år etterpå.

Tror du ikke hun kanskje har fått det på avstand, slik at et spørsmål fra deg ikke føles ubehagelig?

[Gjest Solist]

Tror du ikke hun kanskje har fått det på avstand, slik at et spørsmål fra deg ikke føles ubehagelig?

Hun har helt sikkert fått det på avstand.

Det er litt derfor jeg ikke har lyst til å rippe for mye opp i "gammel morro" her. Jeg burde nok ha vært tøffere når det sto på som verst.

[Gjest Solist]

Desto bedre grunn til å få grubleriene ut av verden. Skal det forbli et ubesvart spørsmål, eller vil du prate med henne?

Det beste var selvsagt om jeg kunne leve videre med det som et ubesvart spørsmål.

[Gjest oliva]

Det beste var selvsagt om jeg kunne leve videre med det som et ubesvart spørsmål.

Anbefaler deg sterkt å ta et valg og stå ved det. Enten det nå går i den ene eller den andre retningen.

[favn]

Det er fonuftige tanker, og jeg har selvsagt forsøkt så godt jeg har kunnet, både med psykolog og en rekke såkalte "selv-hjelp"-teknikker. Men selv om det har gjort dagene lettere å komme igjennom, så sitter jeg fortsatt fast og klarer ikke få noe mer dreis på livet.

Så dersom du har noen konkrete ideer så hadde det vært kjempebra!

Til forskjell fra sorg der man etter en tid aksepterer hva som har skjedd og går videre sitter du fast i melankolien.

Å være melankolier er å være i en patologisk tilstand. Melankolikeren vil ikke gi slipp på det tapte og kjæler for tapet, gjerne i årevis.

Nå må du bestemme deg. Enten fortsetter du å kjæle for rommet du har laget inne i deg og fylt med 'henne'/'det' (eller hva du vil kalle det) - eller du slipper taket, tømmer rommet.

Leser her at du motargumenterer mot alle forslag du får: 'Nei, men da...' osv. Unnskyld at jeg sier det, men dette virker rimelig meningsløst. Hvis du kontakter jenta vil hun sannsynligvis bare komme med fraser som 'nei, det gikk ikke lengre / vi passet ikke sammen / vi ble for forskjellige'. Hun har (nesten) glemt hele greia. Det bør du også besinne deg på. Hvis ikke vil du fortsatt være ufri.

[Gjest Solist]

Til forskjell fra sorg der man etter en tid aksepterer hva som har skjedd og går videre sitter du fast i melankolien.

Å være melankolier er å være i en patologisk tilstand. Melankolikeren vil ikke gi slipp på det tapte og kjæler for tapet, gjerne i årevis.

Nå må du bestemme deg. Enten fortsetter du å kjæle for rommet du har laget inne i deg og fylt med 'henne'/'det' (eller hva du vil kalle det) - eller du slipper taket, tømmer rommet.

Leser her at du motargumenterer mot alle forslag du får: 'Nei, men da...' osv. Unnskyld at jeg sier det, men dette virker rimelig meningsløst. Hvis du kontakter jenta vil hun sannsynligvis bare komme med fraser som 'nei, det gikk ikke lengre / vi passet ikke sammen / vi ble for forskjellige'. Hun har (nesten) glemt hele greia. Det bør du også besinne deg på. Hvis ikke vil du fortsatt være ufri.

Sikkert mye riktig i det, som du ser så ønsker jeg (logisk sett) ikke å ta kontakt. Av og til kommer bare tankene over meg om at jeg MÅ ha svar på alle mine spørsmål, og jeg ønsker å fortsette å stå i mot de impulsene. (Det er derfor motagrumentene kommer.)

Men hva gjør jeg ellers? Hvordan kommer man seg ut av en slik tilstand?

[Gjest Solist]

Anbefaler deg sterkt å ta et valg og stå ved det. Enten det nå går i den ene eller den andre retningen.

Jeg har tatt det valget. Det som er vanskelig er å stå ved det. I perioder har jeg rømt unna alt som har med telefon å gjøre for å unngå å bli fristet til å ringe.

[favn]

Sikkert mye riktig i det, som du ser så ønsker jeg (logisk sett) ikke å ta kontakt. Av og til kommer bare tankene over meg om at jeg MÅ ha svar på alle mine spørsmål, og jeg ønsker å fortsette å stå i mot de impulsene. (Det er derfor motagrumentene kommer.)

Men hva gjør jeg ellers? Hvordan kommer man seg ut av en slik tilstand?

Hvis du har snakket deg gjennom det og det ikke har hjulpet er det ikke annet å gjøre enn å si høyt og tydelig:

'Nei, nå gidder jeg ikke dette lenger. Jeg dr.. i hele greia.'

Og så pusser du tenner, tar på alrighte klær og sharpe sko - og vandrer ut i verden.

[Gjest olina]

Jeg har tatt det valget. Det som er vanskelig er å stå ved det. I perioder har jeg rømt unna alt som har med telefon å gjøre for å unngå å bli fristet til å ringe.

Synes det høres ut som om dette plager deg så mye at du bør prate med henne - eller en psykolog.

[Gjest Solist]

Hvis du har snakket deg gjennom det og det ikke har hjulpet er det ikke annet å gjøre enn å si høyt og tydelig:

'Nei, nå gidder jeg ikke dette lenger. Jeg dr.. i hele greia.'

Og så pusser du tenner, tar på alrighte klær og sharpe sko - og vandrer ut i verden.

;-)

Det har jeg iallefall prøvd. Resultatet så langt er mange par stilige sko.

[Eteti]

Dette minner meg om noe lignende jeg selv har vært borti. Jeg tok kontakt for å spørre.

Form min del syntes jeg det det er normalt å reflektere litt over hva

jeg gjorde jeg galt, (eller hva hun gjorde galt ??)

Mitt inntrykk var at hun egentlig ikke hadde tenkt noe særlig over det hele. Og opplevde at hun ikke i det hele tatt viste noe særlig forståelse av at jeg kanskje kunne føle meg såret. Det var nesten mer sårende å høre henne snakke så likegyldig om det hele.

Antagligvis har x-en din nok en grunn for å slå opp. Samme om den er god eller dårlig, etter ditt syn. Kanskje hun lot det gå litt for lang tid før hun valge å bryte kontakten.

Jeg tror du vet hvorfor hun gjorde det slutt!!!

Tenk grundig etter, og gjør deg ferdig med det en gang for alle.

Hvilke tanker har DU gjort deg om hva grunnen kan være?

En av de tankene du har stemmer garantert. Slå deg til ro med det.

Du har lyst til å treffe henne, du er ikke ferdig med henne, er det ikke det det handler om?