Hvor dypt kan man synke

[Gjest taperen]

p.g.a kjærlighetssorg? Er voksen og veletablert.Roter meg bort i en annen, og kommer ikke videre, med noe som helst!Føler jeg har mistet alt, både elskerinnen og familien.En jævlig situasjon.Noen med samme problem?

[Eteti]

Daakkaaars!

Det finnes sikkert flere ofre i samme vanskelige situasjon.

[Gjest taperen]

Daakkaaars!

Det finnes sikkert flere ofre i samme vanskelige situasjon.

Er ikke ute etter sympati, men rett og slett råd! Hva gjør man i en slik situasjon? Det er snakk om en hel familie?

[Eteti]

Er ikke ute etter sympati, men rett og slett råd! Hva gjør man i en slik situasjon? Det er snakk om en hel familie?

Jeg har ikke noe annet råd enn at å gå inn i deg selv, finne ut hva du vil, og hvor mye du vil det.

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg å gjøre.

Føles det feil for deg å være i familien, vel- da blir det feil for familien også.

[Gjest dreamy]

Hei, jeg skjønner hva du mener. Har vært i en lignende situasjon selv, er samboer med felles barn, men ble stormforelsket i en annen. Nå har det gått to år, men jeg sliter fremdeles med kjærlighetssorg.

Tror du bare MÅ bestemme deg for om du vil satse på familien din eller den andre, men det er ikke så lett som det høres ut som når man ikke har vært i situasjonen selv. For min del var jeg heldig siden den jeg var forelsket i tok bestemmelsen for meg, ved å kutte all kontakt. Synes det er fryktelig sårt men er allikevel glad for at jeg slapp og velge. Selv om jeg innerst inne vet at jeg ville valgt familien uansett.

Men etter som tiden har gått er det blitt lit lettere, prøver å tenke "slemme" tanker om den andre, finner på ting å gjøre når tankene kommer, unngår å høre på romantisk musikk osv.... Føler med deg, håper ting løser seg etterhvert for deg også!

[grå mus]

Når du er så tankeløs at du roter deg bort i en annen når du har familie, er det til pass!

Sorry, men jeg mener det virkelig.

[Gjest hva med litt ydmykhet?]

Når du er så tankeløs at du roter deg bort i en annen når du har familie, er det til pass!

Sorry, men jeg mener det virkelig.

Vel, det er alltid lett å dømme andre før man plutselig er i situasjonen selv. Det er ikke akkurat noe man drømmer om og planlegger å gjøre vet du!

[Eteti]

Vel, det er alltid lett å dømme andre før man plutselig er i situasjonen selv. Det er ikke akkurat noe man drømmer om og planlegger å gjøre vet du!

Hvem er det som bør utvise ydmykhet her?

Du angrer på konsekvensene, ikke handlingene. Unnskuld meg, men slik virker det på meg, ihvertfall! Du kunne kanskje vært litt ydmyk FØR du gikk inn i dette, spurt litt på DOL om hva andre syntes om det osv....

Du er ikke ute etter medynk, men råd? Litt sent det nå, vel?

[Gjest KappaGamma]

Vel, det er alltid lett å dømme andre før man plutselig er i situasjonen selv. Det er ikke akkurat noe man drømmer om og planlegger å gjøre vet du!

Man må sette krav til seg selv. Kan ikke bare la seg rive med og komme og si at "jeg trodde ikke jeg kom til å gjøre noe slikt". Dét er for lettvint.