Adopsjon og tro

[Gjest lurerlittpådet]

Er personlig kristne mer vanlige blant adoptivforeldre enn andre foreldre?

Er det noen forskjell på valg av forening og land når det gjelder dette?

[thuva1365380402]

Ikke som jeg har hørt. Vi er ikke kristne.

[thuva1365380402]

Ikke som jeg har hørt. Vi er ikke kristne.

Vi har VB og Sør-Korea.

[fei1365380229]

Ikke som jeg har hørt. Vi er ikke kristne.

Vi er heller ikke kristne, har VB og Kina

[Gjest fruen fra Havet]

Dersom en går litt tilbake i tid -til adopsjonsforeningenes opprinnelse vil dere nok finne at det ligger "misjonstanker" bak minst en av dem. Det å "redde" barna fra et liv - ikke bare i fattigdom og slum men også fra de "vantro" (altså ikke-kristne) var et viktig poeng!

Skulle tro at adopsjonsforeningene skulle velge samarbeidspartnere i de ulike landene som aksepterer ulike trosretninger, dersom myndighetene godtar søkere med ulike livssyn (og det godtas i mange land).

Da vi adopterte for en del år siden var det et poeng at vi var medlemmer av en livssynsorganisasjon - siden vi ikke er medlemmer av statskirken, i følge vår sosialkurator. Vi ble da medlemmer i Humanetisk forbund (og har vært det siden).

[Gjest ChiengMai]

Vi er ikke kristne. Det har aldri vært noe problem angående hverken valg av land eller andre ting. Jeg ser ikke helt poenget med, for vår egen del, å skulle velge et land der det settes krav at man er kristne så lenge det finnes andre land å velge mellom. Ikke plager det meg nevneverdig at enkelte land tydeligvis setter slike krav heller.

Landene vi adopterer fra står fritt i å selv sette de kriteriene de ønsker kommende adoptivforeldre skal ha for å bli godkjent. Skulle ellers bare mangle om de ikke skulle ha den rettigheten. Vi kan være enige eller ikke enige, vi kan være så kritiske vi bare vil, men jeg tror dette er gjort i beste hensikt - og ut fra en overbevisning vi bare må godta.

Ikke tror jeg unger som kommer til Norge har vondt av å vokse opp i en kristen familie heller, langt de fleste kristne er alminnelige oppegående mennesker som gir barna sine en tilnærmet lik oppvekst som det jeg gir mine barn.

Fanatisme er av et onde uansett hvilken vei den gir seg utslag. langt de færreste er fanatske.

[Gjest mille, sub una specie]

Vi er ikke kristne. Det har aldri vært noe problem angående hverken valg av land eller andre ting. Jeg ser ikke helt poenget med, for vår egen del, å skulle velge et land der det settes krav at man er kristne så lenge det finnes andre land å velge mellom. Ikke plager det meg nevneverdig at enkelte land tydeligvis setter slike krav heller.

Landene vi adopterer fra står fritt i å selv sette de kriteriene de ønsker kommende adoptivforeldre skal ha for å bli godkjent. Skulle ellers bare mangle om de ikke skulle ha den rettigheten. Vi kan være enige eller ikke enige, vi kan være så kritiske vi bare vil, men jeg tror dette er gjort i beste hensikt - og ut fra en overbevisning vi bare må godta.

Ikke tror jeg unger som kommer til Norge har vondt av å vokse opp i en kristen familie heller, langt de fleste kristne er alminnelige oppegående mennesker som gir barna sine en tilnærmet lik oppvekst som det jeg gir mine barn.

Fanatisme er av et onde uansett hvilken vei den gir seg utslag. langt de færreste er fanatske.

Deilig å lese ditt innlegg, etter å ha bladd gjennom sør afrika debatten.

Så enkelt kan det sies, chiengMai. Takk for nyansene!

[Sør]

Vi er ikke kristne. Det har aldri vært noe problem angående hverken valg av land eller andre ting. Jeg ser ikke helt poenget med, for vår egen del, å skulle velge et land der det settes krav at man er kristne så lenge det finnes andre land å velge mellom. Ikke plager det meg nevneverdig at enkelte land tydeligvis setter slike krav heller.

Landene vi adopterer fra står fritt i å selv sette de kriteriene de ønsker kommende adoptivforeldre skal ha for å bli godkjent. Skulle ellers bare mangle om de ikke skulle ha den rettigheten. Vi kan være enige eller ikke enige, vi kan være så kritiske vi bare vil, men jeg tror dette er gjort i beste hensikt - og ut fra en overbevisning vi bare må godta.

Ikke tror jeg unger som kommer til Norge har vondt av å vokse opp i en kristen familie heller, langt de fleste kristne er alminnelige oppegående mennesker som gir barna sine en tilnærmet lik oppvekst som det jeg gir mine barn.

Fanatisme er av et onde uansett hvilken vei den gir seg utslag. langt de færreste er fanatske.

Hei,

Det betyr da ikke at man ikke skal få diskutere hva man mener om praksisen at adoptivforeldrene skal ha samme livssyn som *eierene* av barnehjemmet?

Bemerk: det er ikke snakk om å insistere at adoptivforeldrene har samme livssyn som *barnene* eller *barnenes biologiske foreldre* (fordi det vites ikke), men som ***eierene*** av barnehjemmet.

Med vennlig hilsen

[Tuttelutt]

Humanist, India og VB.

Ingen problemer, men India er et land med mange humanister og aktive bevegelser.

[Gjest Brasilmamma....?]

Ikke kristne, Brasil og IA

[peru1365380364]

Hei

Vi er kristne, er medlem av AF og har adoptert fra Peru.

Og vi har fått høre fra adopsjonsmyndighetene her i Peru at det er et Guds under hvordan vi har fått våre to små, som er biologiske søsken.

[leenie]

Mulig det bare er her hvor jeg bor, men det er i hvertfall MANGE adoptivbarn i familiene i menigheten her! Sågar presten har to døtre som er adoptert fra Korea.

Selv er kristen og adoptert.

[sarepta]

Dersom en går litt tilbake i tid -til adopsjonsforeningenes opprinnelse vil dere nok finne at det ligger "misjonstanker" bak minst en av dem. Det å "redde" barna fra et liv - ikke bare i fattigdom og slum men også fra de "vantro" (altså ikke-kristne) var et viktig poeng!

Skulle tro at adopsjonsforeningene skulle velge samarbeidspartnere i de ulike landene som aksepterer ulike trosretninger, dersom myndighetene godtar søkere med ulike livssyn (og det godtas i mange land).

Da vi adopterte for en del år siden var det et poeng at vi var medlemmer av en livssynsorganisasjon - siden vi ikke er medlemmer av statskirken, i følge vår sosialkurator. Vi ble da medlemmer i Humanetisk forbund (og har vært det siden).

Det er ikke riktig at adopsjonsforeningenes historier har elementer av misjonering, å skulle "redde" barna fra å vokse opp i et ikke-kristent land!! Alle de tre foreningene er livssynsnøytrale, og iallefall IA og AF har alltid vært det, antar det gjelder VB også, som statet ut med adopsjoner fra det krigsherjede Korea etter å ha vært hjelpeorganisasjon, om jeg ikke husker feil. At endel av kontaktene er misjonsbaserte barnehjem som ønsker seg kristne søkere til "sise" barn, er en annen ting. Foreningene leter vel først og fremst etter pålitelige samarbeidspartnere i opprinnelseslandene, og må da forholde seg til deres krav. Om en misjonsorganisasjon/misjonær ønsker at barna de formidler familier til, skal komme til noen som har samme livssyn, er kanskje ikke så rart? Og ikke ser jeg at det er noe problem heller, så lenge det finnes alternativer til alle søkere. Ser især på Sør-Afrika-debatten at noen vil foreningene ikke skal ta opp kontakter som ikke aksepterer f.eks. enslige søkere - det kan da ikke være noens alvor at en forening skal la en god samarbeidspartner "gå" fordi de ikke vil ha enslige søkere til barna, når flertallet av søkere faktisk er par???

[snø]

Det er ikke riktig at adopsjonsforeningenes historier har elementer av misjonering, å skulle "redde" barna fra å vokse opp i et ikke-kristent land!! Alle de tre foreningene er livssynsnøytrale, og iallefall IA og AF har alltid vært det, antar det gjelder VB også, som statet ut med adopsjoner fra det krigsherjede Korea etter å ha vært hjelpeorganisasjon, om jeg ikke husker feil. At endel av kontaktene er misjonsbaserte barnehjem som ønsker seg kristne søkere til "sise" barn, er en annen ting. Foreningene leter vel først og fremst etter pålitelige samarbeidspartnere i opprinnelseslandene, og må da forholde seg til deres krav. Om en misjonsorganisasjon/misjonær ønsker at barna de formidler familier til, skal komme til noen som har samme livssyn, er kanskje ikke så rart? Og ikke ser jeg at det er noe problem heller, så lenge det finnes alternativer til alle søkere. Ser især på Sør-Afrika-debatten at noen vil foreningene ikke skal ta opp kontakter som ikke aksepterer f.eks. enslige søkere - det kan da ikke være noens alvor at en forening skal la en god samarbeidspartner "gå" fordi de ikke vil ha enslige søkere til barna, når flertallet av søkere faktisk er par???

Takk for at du setter ord på det jeg tenker :-)

Godt innlegg!

Beste hilsen fra

[Mamta]

Humanist, India og VB.

Ingen problemer, men India er et land med mange humanister og aktive bevegelser.

Det er riktig at India har et mangfold av religiøse grupper, trosretninger og bevegelser. Dog er det likevel et faktum at medlemmer fra minoritetsreligioner som f.eks. buddhisme, islam og kristendom diskrimineres, ofte på det groveste, uten at den hinduistisk orienterte regjeringen løfter en finger.

Dette slår ikke ut på noe vis overfor oss som adopterer derfra, selvom vi nok blir regnet som"kristne" uten å være bekjennende selv. Som turist har jeg heller ikke merket noe til dette. Men jeg kjenner kristne indere som lever i frykt for vold eller andre diskriminderende handlinger mot enkeltmennesker eller grupper til daglig.

Dessuten har India èn adopsjonslov for hinduer, en annen for personer som tilhører andre religioner. Vet ikke nøyaktig hva ulikhetene består i, men har fått det med meg at det faktisk er tilfelle.

Hilsen fra en annen India - adoptant

[Mamta]

Det er ikke riktig at adopsjonsforeningenes historier har elementer av misjonering, å skulle "redde" barna fra å vokse opp i et ikke-kristent land!! Alle de tre foreningene er livssynsnøytrale, og iallefall IA og AF har alltid vært det, antar det gjelder VB også, som statet ut med adopsjoner fra det krigsherjede Korea etter å ha vært hjelpeorganisasjon, om jeg ikke husker feil. At endel av kontaktene er misjonsbaserte barnehjem som ønsker seg kristne søkere til "sise" barn, er en annen ting. Foreningene leter vel først og fremst etter pålitelige samarbeidspartnere i opprinnelseslandene, og må da forholde seg til deres krav. Om en misjonsorganisasjon/misjonær ønsker at barna de formidler familier til, skal komme til noen som har samme livssyn, er kanskje ikke så rart? Og ikke ser jeg at det er noe problem heller, så lenge det finnes alternativer til alle søkere. Ser især på Sør-Afrika-debatten at noen vil foreningene ikke skal ta opp kontakter som ikke aksepterer f.eks. enslige søkere - det kan da ikke være noens alvor at en forening skal la en god samarbeidspartner "gå" fordi de ikke vil ha enslige søkere til barna, når flertallet av søkere faktisk er par???

"Ser især på Sør-Afrika-debatten at noen vil foreningene ikke skal ta opp kontakter som ikke aksepterer f.eks. enslige søkere - det kan da ikke være noens alvor at en forening skal la en god samarbeidspartner "gå" fordi de ikke vil ha enslige søkere til barna, når flertallet av søkere faktisk er par???"

Helt enig i resonnementet ditt her, sarepta. Det handler jo tross alt om å finne foreldre til de barna som trenger det - ikke skaffe barn til flest mulig søkere i ulike kategorier.

Og, som nevnt av flere andre tidligere, er der neppe noe til hinder for at de to andre foreningene kan etablere adopsjonsarbeide i Sør _Afrika selvom VB allerede er igang der.

Hilsen fra

[Sør]

"Ser især på Sør-Afrika-debatten at noen vil foreningene ikke skal ta opp kontakter som ikke aksepterer f.eks. enslige søkere - det kan da ikke være noens alvor at en forening skal la en god samarbeidspartner "gå" fordi de ikke vil ha enslige søkere til barna, når flertallet av søkere faktisk er par???"

Helt enig i resonnementet ditt her, sarepta. Det handler jo tross alt om å finne foreldre til de barna som trenger det - ikke skaffe barn til flest mulig søkere i ulike kategorier.

Og, som nevnt av flere andre tidligere, er der neppe noe til hinder for at de to andre foreningene kan etablere adopsjonsarbeide i Sør _Afrika selvom VB allerede er igang der.

Hilsen fra

Hei,

Du skriver: "Og, som nevnt av flere andre tidligere, er der neppe noe til hinder for at de to andre foreningene kan etablere adopsjonsarbeide i Sør _Afrika selvom VB allerede er igang der."

Så da ville det også vært OK hvis en av arbeidsgiverene i en bygd i Norge nektet å ansette adopterte, og sa at "de som er adopterte kan få jobb hos en av de 2 andre arbeidsgiverene".

Eller en bedre sammenligning: "adopterte kan starte sitt eget firma, eller flytte fra bygden."

Akkurat like galt.

Med vennlig hilsen

[Gjest nabokjerringa]

Hei,

Du skriver: "Og, som nevnt av flere andre tidligere, er der neppe noe til hinder for at de to andre foreningene kan etablere adopsjonsarbeide i Sør _Afrika selvom VB allerede er igang der."

Så da ville det også vært OK hvis en av arbeidsgiverene i en bygd i Norge nektet å ansette adopterte, og sa at "de som er adopterte kan få jobb hos en av de 2 andre arbeidsgiverene".

Eller en bedre sammenligning: "adopterte kan starte sitt eget firma, eller flytte fra bygden."

Akkurat like galt.

Med vennlig hilsen

Det var et svært godt eksempel! Helt enig med deg , også i Sør-Afrika tråden lenger ned!

[Sør]

Det var et svært godt eksempel! Helt enig med deg , også i Sør-Afrika tråden lenger ned!

Takk! :-)

Med vennlig hilsen

[Logitechmusa]

Hei,

Du skriver: "Og, som nevnt av flere andre tidligere, er der neppe noe til hinder for at de to andre foreningene kan etablere adopsjonsarbeide i Sør _Afrika selvom VB allerede er igang der."

Så da ville det også vært OK hvis en av arbeidsgiverene i en bygd i Norge nektet å ansette adopterte, og sa at "de som er adopterte kan få jobb hos en av de 2 andre arbeidsgiverene".

Eller en bedre sammenligning: "adopterte kan starte sitt eget firma, eller flytte fra bygden."

Akkurat like galt.

Med vennlig hilsen

Jeg fatter bare ikke dine manglende evner til logisk sammenligning! Det er ikke snakk om en arbeidsgiver, det er snakk om en adopsjonsformidler. En adopsjonsformidler har i grove trekk en oppgave: Å formidle adoptivbarn til adoptivforeldre. En arbeidsgiver skal påse at bedriften går best mulig etter kriterier vedkommende bedrift måtte ha.

VB er en organisasjon som velger kvalitativt når de velger samarbeidspartnere, det er i alle fall mitt inntrykk. Dette er en trygghet for kommende adoptivforeldre man ikke kan komme bort fra. Og dermed også en trygghet for barna.

Jeg er selv en ikke-kristen, enslig mor, men jeg greier altså ikke å se at det er et draw back at VB velger å samarbeide med en organisasjon som utelukker enslige søkere, ikke-kristne eller par som har vært gift kortere enn 5-6 år. Det finnes samarbeidspartener som ikke stiller slike krav, og passer man ikke inn som søker på S-A så får man kort og godt velge et annet land.

Adopsjon skal være til BARNETS beste, og jeg tror rett og slett det er sundt at det ikke florerer med enslige adoptivforeldre. Barnekonvensjonen sier tross alt at et barn har rett på både en mor og en far, så sånn sett kan man si at enslig adopsjon bryter med denne. At på død og liv flest mulig land skal formidle til enslige søkere syns jeg er for drøyt å forvente.