En stor verk....

[Gjest anonymia....]

I dag er alt svart. Vet vi skal trø til igjen, og alt skulle være lysere. Men det blir siste forsøket. Kanskje derfor. I dag kunne jeg like godt ligget seks fot under, så sterkt kjennes det ut. Går med konstant tårer i øynene, og føler at ingen bryr seg hvordan jeg har det. Gubben bare stikker ut, han skjønner ingenting, vil ikke skjønne heller. Han har nok å gjøre, og ble sint for at jeg ville prate når han skulle hvile... Da tente jeg... Livet er alt annet enn lett for tiden. Skulle ønske noen forsto helt og fullt, at man hadde noen å betro seg til som visste...

Kanskje derfor jeg sitter her nå... det er så enormt ensomt å ikke få forståelse for det som ligger som en verkebyll og gnager, gnager så man kjenner seg som en eneste sår klump..

Uff, bær over med meg... jeg orker ingen skjennepreken i dag, snille...

[vår]

Kjære deg!

Forstår såååå godt hvordan du har det. Har vært der x-antall ganger selv. Man føler at tankene og følelsene blir så triste og vanskelige at man ikke vet hva man skal gjøre. For meg var den vanskligste tiden rett etter de neg. forsøkene. Så karrer man seg litt opp etter hvert. Men, sorgen og savnet ligger der. Det er viktig å snakke med noen. I vårt forhold er det jeg som også har mest behov for å prate. Bruk familie og venner. Vi har og snakket med en prest. Sorg er Sorg selv om den har litt ulik innpakkning. Pass på hverandre og lykke til ved neste forsøk. En dag blir det en løsning, selv om vi i dag ikke ser hvilke løsning det blir.

trøsteklem fra meg

[Snupsi]

Kjære anonymia!

Det er tungt å høre at andre har det tungt. Kanskje spesielt siden jeg vet hvordan det må føles. Jeg tror jeg skjønner dine tanker nå. Etter mislykkede forsøk så har dere dette ene igjen... Hvis det ikke går så virker det som alt håp er ute. Det er vel det som tynger deg?! Jeg har nå i flere år prøvd å gitt opp tanken på å få barn, men kommer meg liksom aldri over det. Det er ufattelig tungt! Dere har jo mulighet til å ta flere forsøk på en privatklinikk hvis dere ikke lykkes denne gangen.

Jeg vet kanskje litt for lite om deg for å kunne uttale meg... Men trenger du noen å maile med kan du bare si i fra. Det kan være godt å snakke med noen som er i samme båt! For det som er viktig nå er at du klarer å være positiv til neste forsøk - enn så vanskelig det kan være. Ønsker dere i alle fall lykke til!

Varme tanker fra

[Tinarina]

Vil bare gi deg en STOR klem!

Klart vi bærer over med deg, det er jo nettopp derfor vi er her for hverandre. (-:

Ønsker deg, av hele mitt hjerte, - LYKKE TIL med forsøket!

Varm klem fra

[Gjest ikke undertegnet]

Kjære deg!

Forstår såååå godt hvordan du har det. Har vært der x-antall ganger selv. Man føler at tankene og følelsene blir så triste og vanskelige at man ikke vet hva man skal gjøre. For meg var den vanskligste tiden rett etter de neg. forsøkene. Så karrer man seg litt opp etter hvert. Men, sorgen og savnet ligger der. Det er viktig å snakke med noen. I vårt forhold er det jeg som også har mest behov for å prate. Bruk familie og venner. Vi har og snakket med en prest. Sorg er Sorg selv om den har litt ulik innpakkning. Pass på hverandre og lykke til ved neste forsøk. En dag blir det en løsning, selv om vi i dag ikke ser hvilke løsning det blir.

trøsteklem fra meg

Takk for svarene, godt å høre at andre vet hvordan det er, selv om det betyr dere har vært der selv. Det som ikke bryter deg ned, gjør deg sterkere heter det visst..

Ønsker dere også lykke til videre, hvorenn dere er i løypa. Varm takkeklem fra meg..