Hvordan få henne tilbake?

[savnerhenne]

Er nå midt i et samlivsbrudd. Har vært sammen med min kjære kone i snart 4 år. Har hatt et godt å følelsesmessig forhold

sammen. For ca. 1år siden fikk vi et barn. Etter den tid

har tiden vi har hatt sammen og hver for oss blitt kraftig

redusert. Lite søvn og mye arbeid, har gått utover

forholdet vårt. Mindre tid til kos, kjærlighet og ikke

minst "sex" har gjort at vi har sklidd fra hverandre sakte

men sikkert. Det har gått så langt at min kone har flyttet

fra meg. Jeg er jo veldig glad i henne, og elsker henne

også. Hun for sin del er glad i meg også, men hun sier at

hun ikke elsker meg lenger.

Hva kan jeg gjøre for at vi skal finne sammen til hverandre

igjen? Det er jo det jeg aller helst vil, både for min egen

del, og med tanke på barnet vi har sammen. Finnes det

noen "råd" på hvordan man skal gå frem i en slik situasjon?

(Vil nødig 'presse' henne for mye nå i starten, da jeg er

redd for at det kan forverre situasjonen) Slik jeg føler

det nå, så har jeg lyst til å ringe henne hver dag, og være

mye sammen med henne. Dette kan jeg jo bare ikke gjøre, da

hun trenger tid for seg selv.

Hun har forsikret meg om at det ikke er noen annen mann hun

har følelser for.

Noen som kan hjelpe?

[savnerhenne]

Er nå midt i et samlivsbrudd. Har vært sammen med min kjære kone i snart 4 år. Har hatt et godt å følelsesmessig forhold

sammen. For ca. 1år siden fikk vi et barn. Etter den tid

har tiden vi har hatt sammen og hver for oss blitt kraftig

redusert. Lite søvn og mye arbeid, har gått utover

forholdet vårt. Mindre tid til kos, kjærlighet og ikke

minst "sex" har gjort at vi har sklidd fra hverandre sakte

men sikkert. Det har gått så langt at min kone har flyttet

fra meg. Jeg er jo veldig glad i henne, og elsker henne

også. Hun for sin del er glad i meg også, men hun sier at

hun ikke elsker meg lenger.

Hva kan jeg gjøre for at vi skal finne sammen til hverandre

igjen? Det er jo det jeg aller helst vil, både for min egen

del, og med tanke på barnet vi har sammen. Finnes det

noen "råd" på hvordan man skal gå frem i en slik situasjon?

(Vil nødig 'presse' henne for mye nå i starten, da jeg er

redd for at det kan forverre situasjonen) Slik jeg føler

det nå, så har jeg lyst til å ringe henne hver dag, og være

mye sammen med henne. Dette kan jeg jo bare ikke gjøre, da

hun trenger tid for seg selv.

Hun har forsikret meg om at det ikke er noen annen mann hun

har følelser for.

Noen som kan hjelpe?

[bjørn]

Hei!

Hun sier at hun ikke elsker deg lenger, men sier hun hvorfor? Og har dere ikke lært at kjærligheten må kjempes for?

Har dere forsøkt såkalt 'megling'? Hvis det ikke alt er for sent, så kontakt familiekontoret i kommunen eller prøv samtaler med terapeut. Du som fremdeles elsker, og ser hva du mister, må ta kaste deg over oppgaven med det du har av energi.

Du kan ikke tvinge henne tilbake (hun må VILLE tilbake til deg og ikke presses), og kanskje er alt tapt allerede. Men det vet du ikke før du har forsøkt alle veier.

Hun bør i alle fall få anledning til å tenke dypt på saken, og få anledning til (og hjelp til) å fortelle hva som er gått galt - slik at dere sammen kan finne ut om det er noe i bunnen som dere kan bygge opp et trygt og godt forhold på.

Det virker som det har vært elendig kommunikasjon dere imellom, men kanskje jeg tar feil. Du skriver jo ikke så mye om det.

Er du litt for 'myk mann'? Kvinner liker fasthet. Eller er du en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en? Da forstår jeg henne godt. Har dere felles interesser, eller kan dere se noen felles mål her i livet ut over det å bare leve?

Hvis dere er på talefot, så begynn å snakke sammen.

[bjørn]

Hei!

Hun sier at hun ikke elsker deg lenger, men sier hun hvorfor? Og har dere ikke lært at kjærligheten må kjempes for?

Har dere forsøkt såkalt 'megling'? Hvis det ikke alt er for sent, så kontakt familiekontoret i kommunen eller prøv samtaler med terapeut. Du som fremdeles elsker, og ser hva du mister, må ta kaste deg over oppgaven med det du har av energi.

Du kan ikke tvinge henne tilbake (hun må VILLE tilbake til deg og ikke presses), og kanskje er alt tapt allerede. Men det vet du ikke før du har forsøkt alle veier.

Hun bør i alle fall få anledning til å tenke dypt på saken, og få anledning til (og hjelp til) å fortelle hva som er gått galt - slik at dere sammen kan finne ut om det er noe i bunnen som dere kan bygge opp et trygt og godt forhold på.

Det virker som det har vært elendig kommunikasjon dere imellom, men kanskje jeg tar feil. Du skriver jo ikke så mye om det.

Er du litt for 'myk mann'? Kvinner liker fasthet. Eller er du en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en? Da forstår jeg henne godt. Har dere felles interesser, eller kan dere se noen felles mål her i livet ut over det å bare leve?

Hvis dere er på talefot, så begynn å snakke sammen.

[savnerhenne]

Hei!

Hun sier at hun ikke elsker deg lenger, men sier hun hvorfor? Og har dere ikke lært at kjærligheten må kjempes for?

Har dere forsøkt såkalt 'megling'? Hvis det ikke alt er for sent, så kontakt familiekontoret i kommunen eller prøv samtaler med terapeut. Du som fremdeles elsker, og ser hva du mister, må ta kaste deg over oppgaven med det du har av energi.

Du kan ikke tvinge henne tilbake (hun må VILLE tilbake til deg og ikke presses), og kanskje er alt tapt allerede. Men det vet du ikke før du har forsøkt alle veier.

Hun bør i alle fall få anledning til å tenke dypt på saken, og få anledning til (og hjelp til) å fortelle hva som er gått galt - slik at dere sammen kan finne ut om det er noe i bunnen som dere kan bygge opp et trygt og godt forhold på.

Det virker som det har vært elendig kommunikasjon dere imellom, men kanskje jeg tar feil. Du skriver jo ikke så mye om det.

Er du litt for 'myk mann'? Kvinner liker fasthet. Eller er du en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en? Da forstår jeg henne godt. Har dere felles interesser, eller kan dere se noen felles mål her i livet ut over det å bare leve?

Hvis dere er på talefot, så begynn å snakke sammen.

Takk for at noen vil svare meg. Hun sier at hun ikke vet hvorfor hun ikke elsker meg lenger. Hadde hun kunne satt fingeren på en konkret ting, så hadde det vært greit. Når jeg prøver å snakke med henne for å finne ut hva som har gått galt, sier hun bare at hun ikke er klar for å snakke om dette ennå. Trenger tid for seg selv først før vi sammen kan snakke om dette. (Dette er ikke helt enkelt å forstå for meg.) Når jeg ser tilbake nå, forstår jeg at jeg ikke har vært flink nok til å pleie kjærligheten mellom oss. Jeg er nå 100% instillt på å rette på dette. Håper hun gir meg en mulighet.

Har foreslått ekteskapsrådgivning, men hun sier hun ikke er klar for dette ennå. Må finne tilbake til følelsene sine førsst.

Forholdet vårt var helt fint i sommer, så det må være ting som har skjedd etter det. Jeg skal være enig i at kommunikasjonen mellom oss ikk har vært helt god. Jeg for min del har ikke vært så flink til å snakke om ting jeg har sett på som problematisk. (Har vel bare oversett det) Ser nå i ettertid at dette ikke har vært bra. Har også fortalt henne dette.

Jeg er vel en mellomting mellom en ”myk og hard” mann. (Er absolutt ikke ”en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en”) Vi har noen felles interesser også, men det har ikke blitt så mye tid til disse etter at vi fikk barn.

Vi er ellers på talefot, men når jeg prøver å få henne til å finne ut hva som har gått galt, blir hun bare ”iritert” og sier at jeg ikke må presse henne.

Er frustrert for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre/ikke gjøre.

[savnerhenne]

Hei!

Hun sier at hun ikke elsker deg lenger, men sier hun hvorfor? Og har dere ikke lært at kjærligheten må kjempes for?

Har dere forsøkt såkalt 'megling'? Hvis det ikke alt er for sent, så kontakt familiekontoret i kommunen eller prøv samtaler med terapeut. Du som fremdeles elsker, og ser hva du mister, må ta kaste deg over oppgaven med det du har av energi.

Du kan ikke tvinge henne tilbake (hun må VILLE tilbake til deg og ikke presses), og kanskje er alt tapt allerede. Men det vet du ikke før du har forsøkt alle veier.

Hun bør i alle fall få anledning til å tenke dypt på saken, og få anledning til (og hjelp til) å fortelle hva som er gått galt - slik at dere sammen kan finne ut om det er noe i bunnen som dere kan bygge opp et trygt og godt forhold på.

Det virker som det har vært elendig kommunikasjon dere imellom, men kanskje jeg tar feil. Du skriver jo ikke så mye om det.

Er du litt for 'myk mann'? Kvinner liker fasthet. Eller er du en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en? Da forstår jeg henne godt. Har dere felles interesser, eller kan dere se noen felles mål her i livet ut over det å bare leve?

Hvis dere er på talefot, så begynn å snakke sammen.

Takk for at noen vil svare meg. Hun sier at hun ikke vet hvorfor hun ikke elsker meg lenger. Hadde hun kunne satt fingeren på en konkret ting, så hadde det vært greit. Når jeg prøver å snakke med henne for å finne ut hva som har gått galt, sier hun bare at hun ikke er klar for å snakke om dette ennå. Trenger tid for seg selv først før vi sammen kan snakke om dette. (Dette er ikke helt enkelt å forstå for meg.) Når jeg ser tilbake nå, forstår jeg at jeg ikke har vært flink nok til å pleie kjærligheten mellom oss. Jeg er nå 100% instillt på å rette på dette. Håper hun gir meg en mulighet.

Har foreslått ekteskapsrådgivning, men hun sier hun ikke er klar for dette ennå. Må finne tilbake til følelsene sine førsst.

Forholdet vårt var helt fint i sommer, så det må være ting som har skjedd etter det. Jeg skal være enig i at kommunikasjonen mellom oss ikk har vært helt god. Jeg for min del har ikke vært så flink til å snakke om ting jeg har sett på som problematisk. (Har vel bare oversett det) Ser nå i ettertid at dette ikke har vært bra. Har også fortalt henne dette.

Jeg er vel en mellomting mellom en ”myk og hard” mann. (Er absolutt ikke ”en øldrikkende, røykende latsabb som kommer hjem og slenger deg i sofaen foran TV'en”) Vi har noen felles interesser også, men det har ikke blitt så mye tid til disse etter at vi fikk barn.

Vi er ellers på talefot, men når jeg prøver å få henne til å finne ut hva som har gått galt, blir hun bare ”iritert” og sier at jeg ikke må presse henne.

Er frustrert for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre/ikke gjøre.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "savnerhenne"

Jeg forstår at du ivrer etter å få din kone tilbake. Min erfaring er at når kvinnen ber om tid, og sier at følelsene er borte, har det gjerne gått lang tid med mye misnøye.

Hun mener nok at hun ønsker pause, og vil at du skal tre et skritt tilbake og ikke mase.

Klarer du det?

Jeg ser at du går i deg selv, men nå vil vise henne at du har forstått mer. Hun er neppe klar for å gi deg sjansen enda.

Du viser henne respekt ved å la henne få være alene nå.

Jeg lurer på om svangerskap og fødsel har stjålet din kones ressurser? Kanskje hun strever med alle forventningene som er knyttet til en nybakt mor?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "savnerhenne"

Jeg forstår at du ivrer etter å få din kone tilbake. Min erfaring er at når kvinnen ber om tid, og sier at følelsene er borte, har det gjerne gått lang tid med mye misnøye.

Hun mener nok at hun ønsker pause, og vil at du skal tre et skritt tilbake og ikke mase.

Klarer du det?

Jeg ser at du går i deg selv, men nå vil vise henne at du har forstått mer. Hun er neppe klar for å gi deg sjansen enda.

Du viser henne respekt ved å la henne få være alene nå.

Jeg lurer på om svangerskap og fødsel har stjålet din kones ressurser? Kanskje hun strever med alle forventningene som er knyttet til en nybakt mor?