Flere spørsmål til havet og andre.

[Rullegardina]

Jeg har nå tatt kontakt med Røde kors klinikken i Oslo i håp om å få litt informasjon angående eggdonasjon og hvilket land jeg bør velge.Har noen andre fått hjelp av dem med eggdonasjon?

Hvilke forberedelser må man gjøre før et slikt inngrep?(hormonkur,undersøkelser o.l)

Hvor lang tid tar disse forberedelsene?

Hva kan gjøres i Norge og hva må jeg gjøre i det landet jeg velger?

Hvor mange ganger må jeg reise til utlandet og hvor lenge må jeg være hver gang?

[larsims]

Du skriver ingenting om hvorfor dere trenger eggdonasjon, eller om dere er utredet slik at dere vet at eggdonasjon er deres mulighet.

Medisinbehandling ved et eggdonasjonsforsøk (i Finland, i alle fall) er en nedreguleringssprøyte for å stoppe eggløsning, og hormonbehandling (østrogen) for å forberede livmoren.

Hormonbehandlingen er mildere enn for et vanlig IVF-forsøk, det er vel det samme som for et "fryse-forsøk".

Før innsetting må du til ultralyd for å se om livmoren er klar.

Etter innsetting, brukes progestan som ved et vanlig IVF-forsøk, og man forsetter med østrogen i 10-12 uker. Totalt sett blir medisiner en del billigere enn ved et IVF-forsøk.

Vi måtte til Finland en gang til konsultasjon før selve forsøket. Det kan være dere slipper det om dere bruker en norsk klinikk som "mellommann". Der kan dere også ta ultralyd (vi gjorde det i Finland).

Om dere har fryst ned sæd på forhånd, trenger dere strengt tatt kun å være der en dag (innsetting). Men det kan være litt vanskelig å få til i praksis. Må dere levere sæd, må dere være der ved uttak også, dvs. minst tre dager. Siden det er litt usikkert akkurat når uttak blir, kan det være vanskelig å bestille fly/hotell på forhånd, evt. må man være der over en noe lengre periode (en uke i vårt tilfelle).

[havet]

Du skriver ikke noe om hvorfor du trenger eggdonasjon. Hvis du er som meg, for tidlig overgangsalder, så trenger du ikke nedregulering (som KS skriver om).

Vi måtte reise 2 ganger til England (til Care), en gang for en førstegangs konsultasjon og en gang for selve behandlingen.

Før første gangs konsultasjonen tok jeg en del prøver. Jeg husker ikke alle, men det var en del blodprøver som bekreftet min "tilstand", Hiv, aids test, blodtype, og en kromosontest (eller noe lignende).

Vi fikk en liste fra Care på forhånd, så det var ikke noe problem å ta alle prøvene i Norge. Alt var jo gratis i Norge, så det gikk fint. Jeg tok papirene fra Care til legen min, og han ordnet med prøvene her. Resultatene sendte jeg til Care før vi reiste første gang. Jeg mener å huske at jeg også var hos gynekologen min for å undersøke livmoren.

Mens vi var på førstegangs konsultasjonen hos Care fikk vi informasjon om hva som skulle skje, hva slags medisin jeg måtte ta (østrogen tabletter og senere østrogen og progestan (tror jeg det heter)). Vi måtte også snakke med en rådgiver, om hvordan vi hadde det, tanker rundt behandlingen, hvis det var ting vi gruet oss for, osv. Samtalen med rådgiveren er obligatorisk. Det synes jeg var bra. Da kunne jeg spørre om en del ting, og det gjorde godt.

Før selve behandlingen måtte jeg ta noen blodprøver og hadde et noen timer hos gynekologen her i Norge. Han sjekket livmoren (hvor tykk den var), osv.

Mannen min måtte sjekke sæden sin, men det kunne vi gjøre her i Norge. Han måtte også ta noen blodprøver (Hiv, aids, blodtype, kromosontype, osv.).

Jeg husker ikke alt vi gjorde på, men dette er nok hovedpunktene.

Bare spør hvis noe var uklart eller du lurer på noe!

- havet