Redd for ufrivillig hjemmefødsel

[huleboerinne]

Jeg har en og en halv uke til termin.

Sist gang jeg var gravid så holdt det på å bli ufrivillig hjemmefødsel ,fordi jeg hadde så mye vondt om nettene at jeg ikke klarte å skille mellom kynnere og ekte rier(kynnerene var faktisk endel verre enn de første skikkelige riene)Og nå har jeg hatt en natt med kynnere (så vonde at jeg må ha pusteøvelser for å komme meg igjennom dem)hvert femte minutt.Det eneste jeg egentlig kan se etter er om jeg begynner å blø ,for da regner jeg med at fødselen er igang.

Er det noe annet jeg kan kjenne eller se etter,for å kunne vite hva som foregår i kroppen?Jeg har kynnere enten jeg står eller ligger eller sitter.(litt roligere nå på morgenkvisten da)

Jeg er kjempeengstelig for å oppleve å ligge på stuegulvet med pressrier igjen.

Hilsen

[huleboerinne]

Jeg har en og en halv uke til termin.

Sist gang jeg var gravid så holdt det på å bli ufrivillig hjemmefødsel ,fordi jeg hadde så mye vondt om nettene at jeg ikke klarte å skille mellom kynnere og ekte rier(kynnerene var faktisk endel verre enn de første skikkelige riene)Og nå har jeg hatt en natt med kynnere (så vonde at jeg må ha pusteøvelser for å komme meg igjennom dem)hvert femte minutt.Det eneste jeg egentlig kan se etter er om jeg begynner å blø ,for da regner jeg med at fødselen er igang.

Er det noe annet jeg kan kjenne eller se etter,for å kunne vite hva som foregår i kroppen?Jeg har kynnere enten jeg står eller ligger eller sitter.(litt roligere nå på morgenkvisten da)

Jeg er kjempeengstelig for å oppleve å ligge på stuegulvet med pressrier igjen.

Hilsen

[Trine Endsjø, jordmor]

Hvis du er oppriktig enstelig for at fødselen skal komme igang uten at du er helt klar over hva som er rier og hva som er kraftige kynnere, kan du evt. kjenne etter selv med 1-2 rene fingre, f.eks. når du står i dusjen. Det er ikke så lett å finne ut om det er åpning eller ei, hvis det ikke er helt opplagt at fødselen er i gang. Hvis du kjenner en form for åpning i midten av det du støter på når du kommer inn med fingeren, er det en mormunnsåpning. Det harde i midten, er sansynligvis barnets hode. I prinsippet anbefaler jeg ikke kvinner å begynne med dette i tide og utide, men vi må ikke bli så fremmede for vår egen kropp at vi ser på den som forbudt område. Er det praktisk nødvendig å kjenne etter, er det like greit å vite hva man skal kjenne etter. Jeg har en fersk historie med en fødende som hadde over 2 timer i ambulanse uten jordmorledsagelse. Ambulansesjåføren og hans hjelpemann kunne sikkert tatt i mot barnet, men for kvinnen kjentes det helt nødvendig å vite hvordan det lå an. Hun kjente med 2 fingre før hun gikk inn i ambulansen, og fant en begynnende åpning. Etter over 1 time med kraftige rier og begynnende trykketrang, følte hun seg nødt til å kjenne etter igjen, for å evt. få stoppet ambulansen, så de kunne forberede fødselen. Hun fant ut at det ennå ikke var full åpning. P.g.a. at hun selv var i stand til å kjenne etter hvordan det hele lå an, slapp hun å engste seg mer en nødvendig, slapp å kontakte jordmor som skulle møte dem på veien etc.

Jeg mener ikke at du skal ligge hjemme og vente lenger enn nødvendig før du tar kontakt med sykehuset. Er du usikker, og ikke har lyst på en bomtur til sykehuset, har du ihvertfall en mulighet til å ungå uønsket hjemmefødsel.

[Trine Endsjø, jordmor]

Hvis du er oppriktig enstelig for at fødselen skal komme igang uten at du er helt klar over hva som er rier og hva som er kraftige kynnere, kan du evt. kjenne etter selv med 1-2 rene fingre, f.eks. når du står i dusjen. Det er ikke så lett å finne ut om det er åpning eller ei, hvis det ikke er helt opplagt at fødselen er i gang. Hvis du kjenner en form for åpning i midten av det du støter på når du kommer inn med fingeren, er det en mormunnsåpning. Det harde i midten, er sansynligvis barnets hode. I prinsippet anbefaler jeg ikke kvinner å begynne med dette i tide og utide, men vi må ikke bli så fremmede for vår egen kropp at vi ser på den som forbudt område. Er det praktisk nødvendig å kjenne etter, er det like greit å vite hva man skal kjenne etter. Jeg har en fersk historie med en fødende som hadde over 2 timer i ambulanse uten jordmorledsagelse. Ambulansesjåføren og hans hjelpemann kunne sikkert tatt i mot barnet, men for kvinnen kjentes det helt nødvendig å vite hvordan det lå an. Hun kjente med 2 fingre før hun gikk inn i ambulansen, og fant en begynnende åpning. Etter over 1 time med kraftige rier og begynnende trykketrang, følte hun seg nødt til å kjenne etter igjen, for å evt. få stoppet ambulansen, så de kunne forberede fødselen. Hun fant ut at det ennå ikke var full åpning. P.g.a. at hun selv var i stand til å kjenne etter hvordan det hele lå an, slapp hun å engste seg mer en nødvendig, slapp å kontakte jordmor som skulle møte dem på veien etc.

Jeg mener ikke at du skal ligge hjemme og vente lenger enn nødvendig før du tar kontakt med sykehuset. Er du usikker, og ikke har lyst på en bomtur til sykehuset, har du ihvertfall en mulighet til å ungå uønsket hjemmefødsel.