Er jeg for kravstor?

[heidihey]

Jeg har nå vært i forhold med en fyr siden jul, og følelsesmessig har jeg vært som en jo-jo. I det ene øyeblikket har jeg tenkt at dette er mannnen jeg vil gifte meg med, i det neste vil jeg ut av forholdet. Han har helt klart mange gode kvaliteter som jeg setter stor pris på og vi har mange av de samme interessene. Men han mangler også en del av de sidene jeg satte pris på ved eksen; han vet svært lite om kunst og kultur, måten han uttrykker seg på er ofte ganske barnslig, og det han sier synes jeg ofte kan være tåpelig og/eller forenklet. Selv om jeg vet det kan høres snobbete ut, så plager det meg av og til. Jeg er selv svært opptatt av kunst og kultur, og synes det er veldig synd at vi ikke har det til felles. Jeg er dessuten opptatt av språk og kommunikasjon (det er en del av jobben min).

Disse tankene har plaget meg en del de siste dagene, og jeg lurer på om alle disse negative tankene betyr at han rett og slett ikke er mannen for meg, og at jeg bør gjøre det slutt. Eller er det jeg som bør komme meg ned fra min høye hest, jobbe med meg selv, og innse at ingen er perfekte.

[Craven]

Ja, Gud hjelpe - du er snobbete. Kunst er i mine øyner komplett latterlig - men jeg vil hevde jeg ikke er mindre "klok" enn deg av den grunn.

Om det er slik du verdsetter din partner, om hvorvidt han bryr seg om malerier, ja, da kan du vel like gjerne gå tilbake til exen?

[Gjest Jolly Roger]

Ja, Gud hjelpe - du er snobbete. Kunst er i mine øyner komplett latterlig - men jeg vil hevde jeg ikke er mindre "klok" enn deg av den grunn.

Om det er slik du verdsetter din partner, om hvorvidt han bryr seg om malerier, ja, da kan du vel like gjerne gå tilbake til exen?

"Kunst er i mine øyner komplett latterlig - men jeg vil hevde jeg ikke er mindre "klok" enn deg av den grunn."

?? Synes du romaner og musikk er komplett latterlig?

[Dorthe]

Ingen er perfekte men hvis du ikke kan leve med hans negative sider burde du ikke gifte deg med ham.

[punkyB]

SKal et forhold vare er det jo en fordel om man er interessert i noe sammen , så hvis du er veldig opptatt av kunst og kultur er det jo en fordel om din partner er det.

Er det noe han kan tenke seg å lære mer om da ? Hvis han er totalt uinteressert levner jeg ikke forholdet mye håp.

[tonie]

Tja, mulig du er kravstor, men jeg forstår deg. Det er frustrerende når partneren har null interesse for dine greier. Jeg var selv sammen med en som likte å kalle seg en kunst-ignorant *S* Etterhvert savnet jeg virkelig å kunne diskutere slikt med ham.

Prøver han å vise interesse eller er han _helt_ likegyldig?

Jeg vet i hvert fall at den neste jeg involverer meg med må dele noen av mine interesser, ellers kan det bare være.

[favn]

Ja, Gud hjelpe - du er snobbete. Kunst er i mine øyner komplett latterlig - men jeg vil hevde jeg ikke er mindre "klok" enn deg av den grunn.

Om det er slik du verdsetter din partner, om hvorvidt han bryr seg om malerier, ja, da kan du vel like gjerne gå tilbake til exen?

'Kunst er i mine øyner komplett latterlig - men jeg vil hevde jeg ikke er mindre "klok" enn deg av den grunn.'

For et komplett latterlig utsagn. I mine _øyne_.

[favn]

Nei, du kan ikke kalles kravstor.

Et samliv der ingen felles interesser og ting å snakke om var påtrengende, det hadde ikke jeg orket. Og det handler ikke om å være 'klok' som en her så patetisk kaller det.

Folk som ikke har nysgjerrighet og sansen for åndelig stimulering liker vel ingenting utover det de alltid har visst om. Og det kan jo ikke være stort.

Når dette er sagt er det selvsagt også klart at ingen finner _alt_ i en og samme person. Du kan jo avfinne deg med at han aldri vil stimulere deg på det intellektuelle / kulturelle planet og søke det hos andre. Hvis du holder ut.

[petter smart]

Du er snobbete, men det er jo lite å gjøre noe med. Er du snobbete så kan du ikke bare slutte.

At du mener han er barnslig og tåpelig fordi han ikke liker kunst blir bare for dumt. Det verste jeg vet er slike som deg som tror de er bedre enn alle andre, bare fordi du liker kunst og slike "fine, opphøyde" ting. Du er slett ikke noe bedre enn andre.

Kanskje han liker sport, er du like interessert i sport? Savner han å snakke om sport? Er du tåpelig og barnslig i dine uttalelser om sport? Aner du noe som helst om sport? Skal vi stemple deg som mindreverdig fordi du ikke liker eller vet noe om sport?

Du mener tydeligvis han er for dum og primitiv for deg. Dump han, han klarer seg godt uten deg.

[Clue1365380406]

Etter min mening må det da være viktigere å ha samme verdier her i livet enn mye annet. Du sier jo også at dere har mange interesser felles.

At du ikke kan snakke med han om kunst, og at dette er et problem som overskygger mye annet, synes jeg er helt på jordet. Det vitner om trangsynthet.

Du kan jo snakke med andre om slike ting.

Mange bruker et enkelt språk for å lettere få fram sin mening klart og tydelig. Jeg ser ikke noe negativt i dette. Hvorfor skal alt pakkes mest mulig inn i ord og vendinger?

Synes du heller skal se ham som den personen han er, om han er snill og omtenksom mot deg og andre osv. Det er slike ting som er viktig i det lange løp.

Min mann er enkel og jordnær. Han er glad i sport, og kan bruke noen timer på tv-spill også. Han elsker både hardrock og klassisk musikk. Han er faktisk et av de fineste menneskene jeg har møtt. På grunn av de verdier og det menneskesyn han har. Imidlertid hadde han sikkert falt igjennom hos deg. Du ser ut til å sette pris på overfladiske ting i stedet for å sette fokus på hvordan mannen er som menneske.

[heidihey]

Etter min mening må det da være viktigere å ha samme verdier her i livet enn mye annet. Du sier jo også at dere har mange interesser felles.

At du ikke kan snakke med han om kunst, og at dette er et problem som overskygger mye annet, synes jeg er helt på jordet. Det vitner om trangsynthet.

Du kan jo snakke med andre om slike ting.

Mange bruker et enkelt språk for å lettere få fram sin mening klart og tydelig. Jeg ser ikke noe negativt i dette. Hvorfor skal alt pakkes mest mulig inn i ord og vendinger?

Synes du heller skal se ham som den personen han er, om han er snill og omtenksom mot deg og andre osv. Det er slike ting som er viktig i det lange løp.

Min mann er enkel og jordnær. Han er glad i sport, og kan bruke noen timer på tv-spill også. Han elsker både hardrock og klassisk musikk. Han er faktisk et av de fineste menneskene jeg har møtt. På grunn av de verdier og det menneskesyn han har. Imidlertid hadde han sikkert falt igjennom hos deg. Du ser ut til å sette pris på overfladiske ting i stedet for å sette fokus på hvordan mannen er som menneske.

Dette er svar til samtlige som har svart meg (takk til dere alle, forresten.)

Det er tydeligvis noen av dere som har tolket min første mail litt feil.

For det første; jeg mener overhodet ikke at jeg er hverken bedre, smartere eller klokere enn ham fordi jeg er interessert i kunst og kultur enn ham. Hva som har fått dere til å tro det aner jeg ikke. Jeg konstaterte bare at han ikke hadde den samme interesse for dette som meg. Å si at dette tyder på at jeg fokuserer på det som er overfladisk vil jeg også si meg sterkt uenig i. Snarere tvert imot; jeg synes det å snakke om kunst og kultur (og med "kultur" mener jeg slettes ikke bare det mange omtaler som 'finkultur' - teater, klassisk musikk,etc) er veldig interessant og givende, og det blir aldri overfladisk; etter min mening i motsetning til å snakke om hvem som leder tippeligaen, hva man har gjort på jobben i det siste etc.

Og, jeg mente heller ikke at han var tåpelig og enkel fordi han ikke er interessert eller kan noe om kultur. Jeg trakk ingen parallell der.

Når det er sagt; denne gangen var det en spesiell hendelse som trigget det hele, og tror kanskje jeg overreagerte litt. Det er jo, heldigvis ikke, slik at han er totalt uinteressert, og vi har som jeg sa flere andre felles interesser.

Så får de som vil kalle meg snobbete fordi jeg synes arkitektur, mat, fotografi og samtidskunst gjøre det.

[Clue1365380406]

Dette er svar til samtlige som har svart meg (takk til dere alle, forresten.)

Det er tydeligvis noen av dere som har tolket min første mail litt feil.

For det første; jeg mener overhodet ikke at jeg er hverken bedre, smartere eller klokere enn ham fordi jeg er interessert i kunst og kultur enn ham. Hva som har fått dere til å tro det aner jeg ikke. Jeg konstaterte bare at han ikke hadde den samme interesse for dette som meg. Å si at dette tyder på at jeg fokuserer på det som er overfladisk vil jeg også si meg sterkt uenig i. Snarere tvert imot; jeg synes det å snakke om kunst og kultur (og med "kultur" mener jeg slettes ikke bare det mange omtaler som 'finkultur' - teater, klassisk musikk,etc) er veldig interessant og givende, og det blir aldri overfladisk; etter min mening i motsetning til å snakke om hvem som leder tippeligaen, hva man har gjort på jobben i det siste etc.

Og, jeg mente heller ikke at han var tåpelig og enkel fordi han ikke er interessert eller kan noe om kultur. Jeg trakk ingen parallell der.

Når det er sagt; denne gangen var det en spesiell hendelse som trigget det hele, og tror kanskje jeg overreagerte litt. Det er jo, heldigvis ikke, slik at han er totalt uinteressert, og vi har som jeg sa flere andre felles interesser.

Så får de som vil kalle meg snobbete fordi jeg synes arkitektur, mat, fotografi og samtidskunst gjøre det.

Det er ikke overfladisk å interessere seg for og være opptatt av kunst. Men hvis dette betyr mer enn en persons verdier og holdninger, så er det etter min mening feil prioritering.

Det samme gjelder for måte å uttrykke seg på.

Hvis en likevel ikke trives med vedkommendes væremåte, bør en kanskje se seg om etter en man passer bedre sammen med.

For å snu det til noe mer generelt: dette kan også gjelde for holdninger til aloholbruk, husarbeid, bruk av fritid, økonomi osv. Hvis en ikke greier å tilpasse seg hverandre, og trives med det, så er det ikke sikkert det går i lengden, til tross for partnerens gode verdier osv.

[Gjest Tilla2]

Jeg kjente meg litt igjen i det du skriver. Har truffet en mann jeg føler mye for, vi snakker veldig bra sammen - men det blir mye jobb og næringsliv, noe samfunnsliv - jeg savner samtaler rundt dypere emner som skjønnlitteratur,filosofi, kunnskap om verden, andre kulturer. Det jeg forsøker å si er at han forsåvidt er interessert, men han tar seg ikke tid til å skaffe seg den kunnskapen. Jeg har lest mye - skjønnlitteratur, men også skjønnlitteratur som vinkler mer mot samfunnsliv, historie, andre kulturer ... føler nok det som et savn, i tillegg til at jeg lurer på om det blir utfordrende nok å leve sammen med han. Det er stygt å si det, men han har i flere år levd sammen med en langt mindre intellektuelt interessert dame enn meg, og flere av de han kjenner er heller ikke særlig opptatt av disse tingene. For ikke å snakke om familien ... Han har nok savnet det, men har ikke nok engasjement - tror jeg ... Kan man ta dette opp - eller blir det helt FEIL!?

[Hawkwind]

Dette er svar til samtlige som har svart meg (takk til dere alle, forresten.)

Det er tydeligvis noen av dere som har tolket min første mail litt feil.

For det første; jeg mener overhodet ikke at jeg er hverken bedre, smartere eller klokere enn ham fordi jeg er interessert i kunst og kultur enn ham. Hva som har fått dere til å tro det aner jeg ikke. Jeg konstaterte bare at han ikke hadde den samme interesse for dette som meg. Å si at dette tyder på at jeg fokuserer på det som er overfladisk vil jeg også si meg sterkt uenig i. Snarere tvert imot; jeg synes det å snakke om kunst og kultur (og med "kultur" mener jeg slettes ikke bare det mange omtaler som 'finkultur' - teater, klassisk musikk,etc) er veldig interessant og givende, og det blir aldri overfladisk; etter min mening i motsetning til å snakke om hvem som leder tippeligaen, hva man har gjort på jobben i det siste etc.

Og, jeg mente heller ikke at han var tåpelig og enkel fordi han ikke er interessert eller kan noe om kultur. Jeg trakk ingen parallell der.

Når det er sagt; denne gangen var det en spesiell hendelse som trigget det hele, og tror kanskje jeg overreagerte litt. Det er jo, heldigvis ikke, slik at han er totalt uinteressert, og vi har som jeg sa flere andre felles interesser.

Så får de som vil kalle meg snobbete fordi jeg synes arkitektur, mat, fotografi og samtidskunst gjøre det.

Det er ikke snobbete å interessere seg for det.

Det er snobbete å anse dette for å være vitale og viktige deler av livet; en holdning du forhåpentligvis ikke har.

Det er med slikt som med sport, tv-spill, sydenreiser og fester: Berikende elementer i livet; men ikke grunnleggende viktige.