er jeg så veldig umoralsk da?

[Gjest egentligveldigordentlig]

Mannen min jobber mye og reiser endel. Jeg har trofast stått side om side med han og støttet hans karriere.Han har gjort det bra.

Jeg skjønner at han ikke kan ha energi når han er hjemme og maser derfor ikke på han, men jeg har behov jeg også for å snakke med andre voksne på fritiden.

Nå har det seg slik at jeg vet om en som jeg ønsker å treffe ute over en midddag eller et glass rødvin. Problemet er at jeg liker denne personen godt og kan hende blir enda mer begeistret etter et møte. Er det galt av meg å ta kontakt? Jeg er usikker på om jeg er virkelig begeistert eller om dette er utslag av ensomhet(høres sikkert patetisk ut)på den ene siden er jeg litt skuffet over mannen min som ikke viser mer engasjement, samtidig som jeg ikke ønsker å såre han.

Jeg kommer uansett til å si fra til mannen min hvis jeg tar kontakt med den andre for et treff. Det kan jo hende at han er helt i mot det, eller bare har sterke motforestillinger.

Jeg har gitt tydelig og skikkelig beskjed over flere år om at jeg ønsker litt mer engasjement. Jeg sitter heller ikke hjemme og tvinner tommeltotter og venter at mannen min skal komme hjem og underholde meg, jeg har egne venner og interesser som jeg pleier.

vær så snill , ikke kom med de vanlige svarene om at du vet hva du har men ikke hva du får.

hilsner fra en sulteforet kone som

[Gjest egentligveldigordentlig]

Mannen min jobber mye og reiser endel. Jeg har trofast stått side om side med han og støttet hans karriere.Han har gjort det bra.

Jeg skjønner at han ikke kan ha energi når han er hjemme og maser derfor ikke på han, men jeg har behov jeg også for å snakke med andre voksne på fritiden.

Nå har det seg slik at jeg vet om en som jeg ønsker å treffe ute over en midddag eller et glass rødvin. Problemet er at jeg liker denne personen godt og kan hende blir enda mer begeistret etter et møte. Er det galt av meg å ta kontakt? Jeg er usikker på om jeg er virkelig begeistert eller om dette er utslag av ensomhet(høres sikkert patetisk ut)på den ene siden er jeg litt skuffet over mannen min som ikke viser mer engasjement, samtidig som jeg ikke ønsker å såre han.

Jeg kommer uansett til å si fra til mannen min hvis jeg tar kontakt med den andre for et treff. Det kan jo hende at han er helt i mot det, eller bare har sterke motforestillinger.

Jeg har gitt tydelig og skikkelig beskjed over flere år om at jeg ønsker litt mer engasjement. Jeg sitter heller ikke hjemme og tvinner tommeltotter og venter at mannen min skal komme hjem og underholde meg, jeg har egne venner og interesser som jeg pleier.

vær så snill , ikke kom med de vanlige svarene om at du vet hva du har men ikke hva du får.

hilsner fra en sulteforet kone som

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "egentligveldigordentlig"

Du høres ut til å være tålmodig og lojal. Jeg ser du har bidratt til hans karriere i jobb. Når du i flere år har etterlyst mer engasjement og tid til å pleie parforholdet deres, uten å få noe av det du håper, er det ikke urimelig at du nå vender blikket ut mot andre. Til middagstreff og rødvin. Dette må være et modig skritt av deg å ta.

Det er ikke godt å regne seg til din manns reaksjon på din plan. Det vil tiden vise. Men det må vel sette i gang tankene hos fyren, om at du savner noe mer?

P.s. Vil du fortelle oss hva som skjer?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "egentligveldigordentlig"

Du høres ut til å være tålmodig og lojal. Jeg ser du har bidratt til hans karriere i jobb. Når du i flere år har etterlyst mer engasjement og tid til å pleie parforholdet deres, uten å få noe av det du håper, er det ikke urimelig at du nå vender blikket ut mot andre. Til middagstreff og rødvin. Dette må være et modig skritt av deg å ta.

Det er ikke godt å regne seg til din manns reaksjon på din plan. Det vil tiden vise. Men det må vel sette i gang tankene hos fyren, om at du savner noe mer?

P.s. Vil du fortelle oss hva som skjer?