Konflikt mellom behandling av enkeltmenneske ift. å skape lidelse hos pårørende?

[Fortvilet Pårørende]

Hei!

Jeg er i nær familie med en som går til psykolog og får behandling for en komplisert personlighetsforstyrrelse, angst m.v.

Vi i familien føler vi har forsøkt å være forståelsesfulle og stille opp. I behandlingen har imidlertid pasienten fått klar beskjed om å "tenke på seg selv og ingen andre". Dette har etterhvert ført til mer og mer avstandstaking og etter min mening "tyrannsiering" av nær familie og foreldre.

Hvor langt er det forsvarlig å gå mht. å behandle ett menneske som samtidig påfører et 10-talls andre mennesker lidelse? Etter min mening blir også pasientens barn "hjernvasket" og "ødelagt". Sterk påstand, men...

Er det riktig at fagpersonell gir pasienter beskjed om å kun tenke på seg selv?

[Gjest Necpoy]

Så lenge en går i individualterapi så virker det dessverre som om en oppfatter den psyke som et isolert eksemplat uten familie.

Blir det så ille som du sier er eneste muligheten å gå i familieterapi, eller forlange å få samtale med den psykes behandler.

[Mimmy]

Det er ikke et uvanlig problem at pas. pårørende også blir påført endel problemer i fbm terapi, fordi noe av dette du forteller om, nok er nødvendig (antakeligvis) for at pas. skal bli bedre.

Mao. at pas. av og til må bli verre, for å bli bedre. Men det finnes også støtte å få for pårørende (egne terapitimer, der man tar opp disse tingene, gjerne med pas.' behandler). Det kan du be om, og du behøver ikke "vanlig" henvisning for å få til dette, det bør ikke være SÅ lang ventetid for å få til dette.

Støttetime for pårørende burde egtl. bli tilbudt, uten at man skulle være nødt til å be spesielt om det, synes jeg, fordi de pårørende også veldig ofte har behov for å snakke om den psyk. sykdommen eller tilstanden.

Stå på, ikke gi deg! Det er godt gjort av deg å holde ut, syns jeg.

[frosken]

Hva tenker du er alternativet? Hvordan burde vedkommende behandles?

Selv om man oppfordrer til å ta hensyn til seg selv og kjenne på sine behov, så tror jeg ikke det er vanlig å få støtte på f.eks. å ikke ivareta sine barn på en god måte. Men det virker som om du mener mange rundt vedkommende rammes som følge av terapien ? På hvilken måte?

[Gjest tirili]

Denne terapien virker merkelig og svært negativ. Ved å skyve pårørende fra seg slik med en dårlig oppførsel vil vel bare gjøre vondt verre. Hun får en lengre vei å gå når om hun en dag innser hva hun har gjort. Er det virkelig en psykolog hun går det? Eller noe kvakksalveri (eller hva jeg enn skal kalle det)?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du denne opplysningen direkte fra behandleren eller fra pasienten?

Jeg går ut fra at det er fra pasienten. Dette er noe vi opplever så godt som hver eneste dag. Pasienten forteller at en eller annen har sagt.....I slike tilfeller må en lære seg å alltid gå til kilden.

Jeg synes du må kunne ringe til behandleren og fortelle om de pårørendes virkelighet og om hvordan pasienten har fortolket behandlerens utsagn.

[Gjest ikke undertegnet]

Har du denne opplysningen direkte fra behandleren eller fra pasienten?

Jeg går ut fra at det er fra pasienten. Dette er noe vi opplever så godt som hver eneste dag. Pasienten forteller at en eller annen har sagt.....I slike tilfeller må en lære seg å alltid gå til kilden.

Jeg synes du må kunne ringe til behandleren og fortelle om de pårørendes virkelighet og om hvordan pasienten har fortolket behandlerens utsagn.

Selvfølgelig kan en ikke sammenligen pasienter, men jeg har også fått høre det fra både en psykiater og nå fra psykologen at jeg må være mer egoistisk, ikke ta så mye hensyn til andre, tenke først på meg selv og hva som er bra for meg osv. osv.

Og når jeg har formidlet hva min mann mener eller oppfatter om min (vår) situasjon kommer det gjerne en eller annen kommentar om at 'ektemenn' er vel ofte ikke de en skal høre mest på.

Nå sist fikk jeg faktisk den kommentaren fra legen min, vedr eventuell ny resept på SSRI. Jeg snakket med min mann om hvordan han oppfattet meg forrige gang på SSRI, og videreformidlet dette til legen. Han mente også at å ta hensyn til noe ektemannen sa viste seg ofte å være dumt. Det var hva JEG mente som betydde noe...

[Fortvilet Pårørende]

Hva tenker du er alternativet? Hvordan burde vedkommende behandles?

Selv om man oppfordrer til å ta hensyn til seg selv og kjenne på sine behov, så tror jeg ikke det er vanlig å få støtte på f.eks. å ikke ivareta sine barn på en god måte. Men det virker som om du mener mange rundt vedkommende rammes som følge av terapien ? På hvilken måte?

Måten vi andre i nær familie blir rammet på er at pas. nekter sin kone og barn å ha noe med oss andre å gjøre. Dette har skjedd gradvis og er nå fullt ut skjedd med ett og ett familiemedlem/familier. Pas. sorterer post, mobilsvarer, tekstmeldinger, eposter etc. for å finne ut om noen har kontakt pas. ikke ønsker. "Truer" også med at pas. ikke vet hva pas. gjør dersom pas. blir presset. Truet sine foreldre med litt av hvert. De er i perioder livredde. Foreldrenes hytte er også truet med å bli brent ned.

osv. osv.

[Fortvilet Pårørende]

Denne terapien virker merkelig og svært negativ. Ved å skyve pårørende fra seg slik med en dårlig oppførsel vil vel bare gjøre vondt verre. Hun får en lengre vei å gå når om hun en dag innser hva hun har gjort. Er det virkelig en psykolog hun går det? Eller noe kvakksalveri (eller hva jeg enn skal kalle det)?

Det er visstnok en anerkjent overlege innen psykiaktrien som behandler pas.

Jeg har skrevet et 4 sider brev om hvordan vi pårørende oppfatter situasjonen. Nærmest et rop om hjelp. Fikk til svar at overlegen ikke kunne lese brevet. Ville ikke bli "formidler" i forholdet! Anbefalte også at vi holdt avstand og ikke kontaktet pas.!

Ansvarsfraskrivelse?

[frosken]

Måten vi andre i nær familie blir rammet på er at pas. nekter sin kone og barn å ha noe med oss andre å gjøre. Dette har skjedd gradvis og er nå fullt ut skjedd med ett og ett familiemedlem/familier. Pas. sorterer post, mobilsvarer, tekstmeldinger, eposter etc. for å finne ut om noen har kontakt pas. ikke ønsker. "Truer" også med at pas. ikke vet hva pas. gjør dersom pas. blir presset. Truet sine foreldre med litt av hvert. De er i perioder livredde. Foreldrenes hytte er også truet med å bli brent ned.

osv. osv.

Dette kan jeg ikke forestille meg at noens behandler ville støtte. Ta kontakt med behandleren dersom det er mulig og fortell hva som foregår.

[Fortvilet Pårørende]

Har du denne opplysningen direkte fra behandleren eller fra pasienten?

Jeg går ut fra at det er fra pasienten. Dette er noe vi opplever så godt som hver eneste dag. Pasienten forteller at en eller annen har sagt.....I slike tilfeller må en lære seg å alltid gå til kilden.

Jeg synes du må kunne ringe til behandleren og fortelle om de pårørendes virkelighet og om hvordan pasienten har fortolket behandlerens utsagn.

Det er visstnok en anerkjent overlege innen psykiaktrien som behandler pas. Foreldrene til pas. har vært med på en konsultasjon. Mener jeg har uttalelsen både fra den + pas.

Jeg har skrevet et 4 sider brev om hvordan vi pårørende oppfatter situasjonen. Nærmest et rop om hjelp. Fikk til svar at overlegen ikke kunne lese brevet. Ville ikke bli "formidler" i forholdet! Anbefalte også at vi holdt avstand og ikke kontaktet pas.!

Ansvarsfraskrivelse?

Måten vi andre i nær familie blir rammet på er at pas. nekter sin kone og barn å ha noe med oss andre å gjøre. Dette har skjedd gradvis og er nå fullt ut skjedd med ett og ett familiemedlem/familier. Pas. sorterer post, mobilsvarer, tekstmeldinger, eposter etc. for å finne ut om noen har kontakt pas. ikke ønsker. "Truer" også med at pas. ikke vet hva pas. gjør dersom pas. blir presset. Truet sine foreldre med litt av hvert. De er i perioder livredde. Foreldrenes hytte er også truet med å bli brent ned.

osv. osv.

Skal man akseptere slik behandling uten å ta et oppgjør/konflikt?

[Gjest ikke undertegnet]

Det er visstnok en anerkjent overlege innen psykiaktrien som behandler pas.

Jeg har skrevet et 4 sider brev om hvordan vi pårørende oppfatter situasjonen. Nærmest et rop om hjelp. Fikk til svar at overlegen ikke kunne lese brevet. Ville ikke bli "formidler" i forholdet! Anbefalte også at vi holdt avstand og ikke kontaktet pas.!

Ansvarsfraskrivelse?

Hvis behandleren nekter kontakt med deg, og han er en overlege, så finnes det vel noen på avdelingen som er over han igjen.

Send kopi av brevet til rette vedkommende, med et følgeskriv.

Gi en svarfrist. Si at hvis du ikke får hjelp som pårørende, noe som er til pasientens beste, så vil du ta saken opp med Fylkeslegen. Og det burde du gjøre. Ved å sette lys på alle 'rare' ting vi opplever som pasient og pårørende så blir det synliggjort hva som ikke fungere i helsevesenet.

Lykke til!

[frosken]

Dette kan jeg ikke forestille meg at noens behandler ville støtte. Ta kontakt med behandleren dersom det er mulig og fortell hva som foregår.

Så først nå at du skriver lenger opp at dere ikke har fått respons når dere kontaktet behandleren.

Jeg hadde ikke funnet meg i slik behandling fra noen annen i min familie - og det synes jeg ikke dere skal gjøre heller. Forsøk å holde kontakt med barna hvis det ikke skaper altfor store konflikter for dem, ignorer evt. trusler om selvskading, anmeld evt. alvorlige trusler mot foreldre og andre... Jeg synes forøvrig det er rart at hans kone finner seg i slik kontroll - men dette må hun ta ansvar for - ikke dere andre.

Det er mye mulig at det er best for ham å ikke ha kontakt med sin familie. Han bør ikke av den grunn nekte sin familie å holde kontakten - og trusler av ethvert slag er alltid uakseptabelt - enten vedkommende har en psykiatrisk lidelse eller ikke...

[Fortvilet Pårørende]

Så først nå at du skriver lenger opp at dere ikke har fått respons når dere kontaktet behandleren.

Jeg hadde ikke funnet meg i slik behandling fra noen annen i min familie - og det synes jeg ikke dere skal gjøre heller. Forsøk å holde kontakt med barna hvis det ikke skaper altfor store konflikter for dem, ignorer evt. trusler om selvskading, anmeld evt. alvorlige trusler mot foreldre og andre... Jeg synes forøvrig det er rart at hans kone finner seg i slik kontroll - men dette må hun ta ansvar for - ikke dere andre.

Det er mye mulig at det er best for ham å ikke ha kontakt med sin familie. Han bør ikke av den grunn nekte sin familie å holde kontakten - og trusler av ethvert slag er alltid uakseptabelt - enten vedkommende har en psykiatrisk lidelse eller ikke...

TAKK!

Din mening er vel i grunnen det jeg selv mener. Jeg trekker meg imidlertid for å skåne mine foreldre. De er selv i ferd med å få nervesammenbrudd på grunn av disse forholdene. Tror ikke de klarer konflikter.

[Fortvilet Pårørende]

Hvis behandleren nekter kontakt med deg, og han er en overlege, så finnes det vel noen på avdelingen som er over han igjen.

Send kopi av brevet til rette vedkommende, med et følgeskriv.

Gi en svarfrist. Si at hvis du ikke får hjelp som pårørende, noe som er til pasientens beste, så vil du ta saken opp med Fylkeslegen. Og det burde du gjøre. Ved å sette lys på alle 'rare' ting vi opplever som pasient og pårørende så blir det synliggjort hva som ikke fungere i helsevesenet.

Lykke til!

Takk! Dette synes jeg var konstruktiv tilbakemelding! Synes faktisk det var en veldig lettvint behandling vi fikk.

Takk igjen!