finnes det et håp for oss?

[Gjest Fortvilet familie far]

Er allt håp ute for å redde ekteskapet vårt? Saken er den, at jeg og min kone har hatt et fint forhold helt frem til i sommer. Etter den tid har vi sklidd sakte men sikkert fra hverandre. (Jeg har ikke tatt disse ”signalene/farene” alvorlig nok) For litt siden fortalte hun meg at hun ikke hadde noen følelser for meg lenger, og at hun mistrivdes med situasjonen. Hun har nå flyttet fra meg, til en ny leilighet. Jeg har prøvd å snakke med henne, for å finne ut hva som har gått galt. Hun er ikke særlig villig til dette, og sier bare at hun trives godt nå og ikke har noen følelser for meg lenger. (Jeg har utrolig sterke følelser for henne, og vil gjøre allt for å redde ekteskapet. Har også et lite barn sammen) Jeg har tenkt tilbake på hva som kan ha gjort at ting har blitt slik, og sagt til henne at jeg er villig til å rette opp dette. Det at vi bør prøve ekteskapsrådgivig har jeg også foreslått. Hun mener dette ikke har noe for seg, i og med at hun ikke føler noe for meg lenger.

Hun har også forsikret meg om at det ikke er noen annen persjon hun har følelser for.

Hvordan kan et godt og kjærlighetsfullt forhold endre seg så drastisk på så kort tid? Hvorfor er hun ikke villig til å prøve å redde ekteskapet? Det jeg ønsker mest av allt, er at vi skal finne tilbake til hverandre igjen, og bli en lykkelig liten familie. Forstår at dette kan ta tid, men det virker så håpløst når hun ikke er villig til å prøve å redde forholdet. Hun har også sagt at hun ønsker å ta ut separasjon, for å få bedre økonomi.

Er allt håp ute for oss?

- Fortvilet familie far.

[Gjest Fortvilet familie far]

Er allt håp ute for å redde ekteskapet vårt? Saken er den, at jeg og min kone har hatt et fint forhold helt frem til i sommer. Etter den tid har vi sklidd sakte men sikkert fra hverandre. (Jeg har ikke tatt disse ”signalene/farene” alvorlig nok) For litt siden fortalte hun meg at hun ikke hadde noen følelser for meg lenger, og at hun mistrivdes med situasjonen. Hun har nå flyttet fra meg, til en ny leilighet. Jeg har prøvd å snakke med henne, for å finne ut hva som har gått galt. Hun er ikke særlig villig til dette, og sier bare at hun trives godt nå og ikke har noen følelser for meg lenger. (Jeg har utrolig sterke følelser for henne, og vil gjøre allt for å redde ekteskapet. Har også et lite barn sammen) Jeg har tenkt tilbake på hva som kan ha gjort at ting har blitt slik, og sagt til henne at jeg er villig til å rette opp dette. Det at vi bør prøve ekteskapsrådgivig har jeg også foreslått. Hun mener dette ikke har noe for seg, i og med at hun ikke føler noe for meg lenger.

Hun har også forsikret meg om at det ikke er noen annen persjon hun har følelser for.

Hvordan kan et godt og kjærlighetsfullt forhold endre seg så drastisk på så kort tid? Hvorfor er hun ikke villig til å prøve å redde ekteskapet? Det jeg ønsker mest av allt, er at vi skal finne tilbake til hverandre igjen, og bli en lykkelig liten familie. Forstår at dette kan ta tid, men det virker så håpløst når hun ikke er villig til å prøve å redde forholdet. Hun har også sagt at hun ønsker å ta ut separasjon, for å få bedre økonomi.

Er allt håp ute for oss?

- Fortvilet familie far.

[leila]

Jeg ser for meg at det er to muligheter for hvorfor ting har blitt som de er: 1) Hun har aldri hatt ekte følelser for deg, hun bare trodde det og har endelig funnet ut av det.

2)Hun er nede i en bølgedal og er forvirret mhp sine egne følelser.

Uansett, for å finne ut hva som er årsaken til at hun sier hun nå mangler følelser for deg MÅ dere til rådgivning på en eller annen måte.

Ta i bruk barnet, si til henne at om hun ikke vil det for din skyld så skylder hun barnet å gjøre alt hun kan for å holde familien sammen.

[leila]

Jeg ser for meg at det er to muligheter for hvorfor ting har blitt som de er: 1) Hun har aldri hatt ekte følelser for deg, hun bare trodde det og har endelig funnet ut av det.

2)Hun er nede i en bølgedal og er forvirret mhp sine egne følelser.

Uansett, for å finne ut hva som er årsaken til at hun sier hun nå mangler følelser for deg MÅ dere til rådgivning på en eller annen måte.

Ta i bruk barnet, si til henne at om hun ikke vil det for din skyld så skylder hun barnet å gjøre alt hun kan for å holde familien sammen.

[Gjest Mann -34]

Jeg ser for meg at det er to muligheter for hvorfor ting har blitt som de er: 1) Hun har aldri hatt ekte følelser for deg, hun bare trodde det og har endelig funnet ut av det.

2)Hun er nede i en bølgedal og er forvirret mhp sine egne følelser.

Uansett, for å finne ut hva som er årsaken til at hun sier hun nå mangler følelser for deg MÅ dere til rådgivning på en eller annen måte.

Ta i bruk barnet, si til henne at om hun ikke vil det for din skyld så skylder hun barnet å gjøre alt hun kan for å holde familien sammen.

Jeg synes forslaget til leila er håpløst. Det er feigt og dårlig gjort å bruke barnet som en brekkstang inn i forholdet igjen. Man bør ikke fortsette i elendig forhold pga. barn utelukkende.

Og her er jo følelsene hennes døde. Når hun har tatt et slikt skritt, som å flytte, og ennå sier at følelsene er borte og hun ike vil til familierådgivning, da er dette over, mener jeg.

Familierådgiving er såvisst ingen hokuspokus som alltid kan redde et forhold. Det arbeidet må parene selv ta.

[Gjest Mann -34]

Jeg ser for meg at det er to muligheter for hvorfor ting har blitt som de er: 1) Hun har aldri hatt ekte følelser for deg, hun bare trodde det og har endelig funnet ut av det.

2)Hun er nede i en bølgedal og er forvirret mhp sine egne følelser.

Uansett, for å finne ut hva som er årsaken til at hun sier hun nå mangler følelser for deg MÅ dere til rådgivning på en eller annen måte.

Ta i bruk barnet, si til henne at om hun ikke vil det for din skyld så skylder hun barnet å gjøre alt hun kan for å holde familien sammen.

Jeg synes forslaget til leila er håpløst. Det er feigt og dårlig gjort å bruke barnet som en brekkstang inn i forholdet igjen. Man bør ikke fortsette i elendig forhold pga. barn utelukkende.

Og her er jo følelsene hennes døde. Når hun har tatt et slikt skritt, som å flytte, og ennå sier at følelsene er borte og hun ike vil til familierådgivning, da er dette over, mener jeg.

Familierådgiving er såvisst ingen hokuspokus som alltid kan redde et forhold. Det arbeidet må parene selv ta.

[leila]

Jeg synes forslaget til leila er håpløst. Det er feigt og dårlig gjort å bruke barnet som en brekkstang inn i forholdet igjen. Man bør ikke fortsette i elendig forhold pga. barn utelukkende.

Og her er jo følelsene hennes døde. Når hun har tatt et slikt skritt, som å flytte, og ennå sier at følelsene er borte og hun ike vil til familierådgivning, da er dette over, mener jeg.

Familierådgiving er såvisst ingen hokuspokus som alltid kan redde et forhold. Det arbeidet må parene selv ta.

Jeg er helt enig i at man ikke skal bli værende i et forhold kun pga barna. Det kommer absolutt ikke barna til gode.

Men det jeg ville fram til er at i forhold kan man avogtil bli litt forvirret over egne følelser, og kanskje tilogmed innbille seg at man ikke har følelser overhodet for den andre parten. Særlig gjelder vel dette forhold som har pågått en stund. Det er helt vanlig å oppleve bølgedaler, og noen bølger kan være større enn andre.

Jeg mener bare det at det ikke alltid er så lett for oss selv å tolke vårt eget sinnsliv, det er sikkert mange som har tvilt på følelsene sine en gang i livet. Man blander vennskap, forelskelse, begjær osv. Derfor kan det være nyttig å prate med en utenforstående som kanskje ved å stille de rette spørsmålene kan åpne øynene til personen, slik at han eller hun får mer kontakt med sine egne følelser og hvorfor de er blitt sånn.

I dette tilfellet har de ingenting å tape på å gå til terapi eller rådgivning, og så lenge det er en minste mulighet tilstede for at forholdet kan reddes syns jeg de skylder barnet såpass. Problemet her var at hun ikke ville dette, derfor foreslo jeg at Fortvilet familiefar kunne argumentere med at de burde prøve en siste gang for barnets skyld.

Viser det seg da likevel at følelsene hennes er ugjenkallelig over, kan de selvsagt ikke holde sammen kun for barnet sin del.

[leila]

Jeg synes forslaget til leila er håpløst. Det er feigt og dårlig gjort å bruke barnet som en brekkstang inn i forholdet igjen. Man bør ikke fortsette i elendig forhold pga. barn utelukkende.

Og her er jo følelsene hennes døde. Når hun har tatt et slikt skritt, som å flytte, og ennå sier at følelsene er borte og hun ike vil til familierådgivning, da er dette over, mener jeg.

Familierådgiving er såvisst ingen hokuspokus som alltid kan redde et forhold. Det arbeidet må parene selv ta.

Jeg er helt enig i at man ikke skal bli værende i et forhold kun pga barna. Det kommer absolutt ikke barna til gode.

Men det jeg ville fram til er at i forhold kan man avogtil bli litt forvirret over egne følelser, og kanskje tilogmed innbille seg at man ikke har følelser overhodet for den andre parten. Særlig gjelder vel dette forhold som har pågått en stund. Det er helt vanlig å oppleve bølgedaler, og noen bølger kan være større enn andre.

Jeg mener bare det at det ikke alltid er så lett for oss selv å tolke vårt eget sinnsliv, det er sikkert mange som har tvilt på følelsene sine en gang i livet. Man blander vennskap, forelskelse, begjær osv. Derfor kan det være nyttig å prate med en utenforstående som kanskje ved å stille de rette spørsmålene kan åpne øynene til personen, slik at han eller hun får mer kontakt med sine egne følelser og hvorfor de er blitt sånn.

I dette tilfellet har de ingenting å tape på å gå til terapi eller rådgivning, og så lenge det er en minste mulighet tilstede for at forholdet kan reddes syns jeg de skylder barnet såpass. Problemet her var at hun ikke ville dette, derfor foreslo jeg at Fortvilet familiefar kunne argumentere med at de burde prøve en siste gang for barnets skyld.

Viser det seg da likevel at følelsene hennes er ugjenkallelig over, kan de selvsagt ikke holde sammen kun for barnet sin del.

[Lothlorien]

Altså, hvis dere er gift, så tror jeg det er obligatorisk med mekling før eventuell skilsmisse.

Bestill time hos en familierådgiver, og få henne med deg der.

Kanskje hun faktisk ikke _har_ følelser igjen for deg, uten at du har gjort noe galt... Noen ganger bare skjer det over en lengre periode, og da er det svært lite du kan gjøre.

[Lothlorien]

Altså, hvis dere er gift, så tror jeg det er obligatorisk med mekling før eventuell skilsmisse.

Bestill time hos en familierådgiver, og få henne med deg der.

Kanskje hun faktisk ikke _har_ følelser igjen for deg, uten at du har gjort noe galt... Noen ganger bare skjer det over en lengre periode, og da er det svært lite du kan gjøre.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "Fortvilet famile far"

Slik jeg oppfatter brevet ditt og beskrivelsen av din ektefelles utflytting, tror jeg du må ta hennes melding på alvor. Det høres ut som om dette ekteskapet er over. Men forholdet kan jo endre seg.

Når dere har barn sammen under 16 år, må dere til mekling, først og fremst for å få til et samarbeid om barnet. Da blir det i alle fall muligheter til å samtale med hverandre, om du ikke kommer henne i tale ellers.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "Fortvilet famile far"

Slik jeg oppfatter brevet ditt og beskrivelsen av din ektefelles utflytting, tror jeg du må ta hennes melding på alvor. Det høres ut som om dette ekteskapet er over. Men forholdet kan jo endre seg.

Når dere har barn sammen under 16 år, må dere til mekling, først og fremst for å få til et samarbeid om barnet. Da blir det i alle fall muligheter til å samtale med hverandre, om du ikke kommer henne i tale ellers.

[Gjest kynisk?]

Jeg er i samme situasjon som eksen din. Jeg var samboer med en mann, men gikk lei etter to harde år, og klarte omsider å komme meg ut av forholdet. Han maser og gnåler, og vil prøve å komme sammen med meg igjen. Jeg er ikke interessert i det.

Jeg regner med at hun som meg ventet i det lengste før hun avgjorde å flytte fra deg. Og når hun sier hun ikke har følelser for deg, så er nok det sant. Vil du virkelig være sammen med en som ikke er glad i deg? Det har hverken du, hun eller barnet godt av. Du må nok innse at toget er gått, og heller bruke energien på å komme deg videre i livet.

Synes Forslaget om å bruke ungen mot eksen er håreisende. Dette har ingenting med ungen å gjøre, dette er en sak mellom deg og eksen. Jeg har også en liten unge, og eksen prøver å bruke henne mot meg, True meg med å ta daglig omsorg osv, dette skaper bare en større avsky for mannen, så det er ikke å anbefale.

Du vet sikkert at følelser ikke kan kontrolleres, og du kan ikke tvinge eksen til å bli forelsket i deg igjen. Langt mindre er hun i stand til å bestemme seg for å bli forelsket i deg igjen. Bare tenk deg selv i en lignende situasjon...

Lykke til videre. Og dessuten, hvis du likevel ikke gir deg vil jeg heller anbefale deg å bygge på et sterkt vennskap. Det er ingen som har lyst om å bli sammen med en som stadig maser om terapi og en ny sjangse!!

[Gjest kynisk?]

Jeg er i samme situasjon som eksen din. Jeg var samboer med en mann, men gikk lei etter to harde år, og klarte omsider å komme meg ut av forholdet. Han maser og gnåler, og vil prøve å komme sammen med meg igjen. Jeg er ikke interessert i det.

Jeg regner med at hun som meg ventet i det lengste før hun avgjorde å flytte fra deg. Og når hun sier hun ikke har følelser for deg, så er nok det sant. Vil du virkelig være sammen med en som ikke er glad i deg? Det har hverken du, hun eller barnet godt av. Du må nok innse at toget er gått, og heller bruke energien på å komme deg videre i livet.

Synes Forslaget om å bruke ungen mot eksen er håreisende. Dette har ingenting med ungen å gjøre, dette er en sak mellom deg og eksen. Jeg har også en liten unge, og eksen prøver å bruke henne mot meg, True meg med å ta daglig omsorg osv, dette skaper bare en større avsky for mannen, så det er ikke å anbefale.

Du vet sikkert at følelser ikke kan kontrolleres, og du kan ikke tvinge eksen til å bli forelsket i deg igjen. Langt mindre er hun i stand til å bestemme seg for å bli forelsket i deg igjen. Bare tenk deg selv i en lignende situasjon...

Lykke til videre. Og dessuten, hvis du likevel ikke gir deg vil jeg heller anbefale deg å bygge på et sterkt vennskap. Det er ingen som har lyst om å bli sammen med en som stadig maser om terapi og en ny sjangse!!

[Gjest Fortvilet familie far]

Jeg er i samme situasjon som eksen din. Jeg var samboer med en mann, men gikk lei etter to harde år, og klarte omsider å komme meg ut av forholdet. Han maser og gnåler, og vil prøve å komme sammen med meg igjen. Jeg er ikke interessert i det.

Jeg regner med at hun som meg ventet i det lengste før hun avgjorde å flytte fra deg. Og når hun sier hun ikke har følelser for deg, så er nok det sant. Vil du virkelig være sammen med en som ikke er glad i deg? Det har hverken du, hun eller barnet godt av. Du må nok innse at toget er gått, og heller bruke energien på å komme deg videre i livet.

Synes Forslaget om å bruke ungen mot eksen er håreisende. Dette har ingenting med ungen å gjøre, dette er en sak mellom deg og eksen. Jeg har også en liten unge, og eksen prøver å bruke henne mot meg, True meg med å ta daglig omsorg osv, dette skaper bare en større avsky for mannen, så det er ikke å anbefale.

Du vet sikkert at følelser ikke kan kontrolleres, og du kan ikke tvinge eksen til å bli forelsket i deg igjen. Langt mindre er hun i stand til å bestemme seg for å bli forelsket i deg igjen. Bare tenk deg selv i en lignende situasjon...

Lykke til videre. Og dessuten, hvis du likevel ikke gir deg vil jeg heller anbefale deg å bygge på et sterkt vennskap. Det er ingen som har lyst om å bli sammen med en som stadig maser om terapi og en ny sjangse!!

Det var en hard og tøff måte du fortalte (sannheten) på. Jeg vet at jeg ikke har vært serlig flink til å pleie kjærligheten mellom oss, så jeg må nok ta min del av skylden for at forholdet ikke fungerer. (Jeg er enig i at man ikke skal bruke ungen for å redde forholdet, men det eneste jeg har sagt til henne ang. det er følgende. Ungen vår vil ha det bedre ved at vi bor hver for oss, viss forholdet ikke fungerer. Men når det er sagt, så hadde det beste for ungen vært hvis vi klarte å finne sammen igjen, og kunne leve under samme tak som en lykkelig familie. Det er derfor jeg sier til min kone at vi har ingen ting å tape på å gjøre et forsøk på å redde forholdet. Det ville vært mye lettere for meg å akseptert bruddet hvis vi hadde gjort et tappert forsøk først.

Vet også at jeg ikke kan tvinge henne til å elske meg igjen, men jeg er villig til å forbedre meg på ting som jeg mener har vært negativt for forholdet vårt. Ønsker å forsøke å sakte men sikkert bygge opp forholdet igjen. (Dette kan ta mange måneder, men jeg er sikker på at vi skal få det til)

Hva har hun å tape på å prøve en time med rådgiving? Hun trenger jo ikke å si noen annet en hva hun føler der. Det ville gjort at jeg følte at vi hadde prøvd i det minste.

Uansett hva som skjer, vil jeg i det minste vi skal være venner. (Selv om det blir tøft å kun skulle ha henne som venn, når jeg elsker henne så høyt. Min kjærlighet ovenfor henne vil alldri forsvinne)

-En som vil redde ekteskapet og familien