Kultur og opprinnelsesland

[Gjest vet ikke helt]

Hvorfor er det så viktig for adopterte å lære om 'sin ' kultur og opprinnelsesland? De adopterte blir da like norske som egenfødte barn? Vil ikke dette bare bidra til at de adopterte føler seg mere annerledes enn nødvendig? Håper på inspill.

[Bassisten]

Alle menneske er vel nysgjerrig på kor ein kjem frå? Kvifor vil t.d. etnisk norske adopterte finna ut kven som er deira biologiske foreldre? Dei har jo fullverdige foreldre likevel.

Det er viktig å kjenne historia for å skjøna kvifor ting er som dei er i dag. Det gjeld ikkje berre i dei store samanhengane, men privat også. Eg tippar at ein som er adoptert frå t.d. Kina vil skjøna meir av kvifor dei ser annleis ut enn naboen sine barn dersom dei kjenner til kulturen i landet dei vart fødd i, og vil kanskje også ha større føresetnader for å vera stolt av det.

[Korea-Fan]

før eller siden vil nok barnet møte på folk som bemerker at utseende ikke er "norsk". Og ganske sikkert er det vel at det vil oppdage selv at det ikk elikner foreldra i utseendet. Da er det kanskje smart å fokuser på det POSITIVE ved denne annerledesheten FØR noen vender det til det negative, sånn at barnet er stolt av det.

[koreamamma1365380166]

Dette med hvor mye man bør fokusere på opprinnelsen er etter min mening et vanskelig spørsmål.

Vi snakket ganske mye om det før vi fikk barnet vårt. Var begge enig om at det skulle herske full åpenhet rundt dette hjemme hos oss. Var også enig om at det vi kan bidra med er å være positiv og skape stolthet over fødelandet.

Vi snakker mye om hentereisen, ser på bildene vi fikk med fra Korea osv (alt tilpasset en 3- åring). På samme gang er det viktig at barnet forstår at det kom hjem da det kom til oss. VI er mamma og pappa, og vår slekt og familie er dets slekt og familie. Barnet vårt sa faktisk helt spontant her en dag: "ÅÅÅ, jeg ble så glad da dere henta meg hjem fra Korea!" :-)))

Samtidig merker jeg at vi har lett for å "glemme" at starten var litt annerledes, og at jeg ikke har født barnet. Vi er 100% foreldre, og jeg kan skvette til hvis noen kommenterer fks utseendet - vi har sjøl glemt at det er så tydelig at barnet har et annet opphav.

Hver og en bør nok finne en balansegang, bygd på de signalene barnet sender ut. Alle barn har vel perioder i livet da de fokusert på identitet, samtidig er det perioder da det er veldig viktig å være lik alle andre. Jeg ser faren i å overfokusere på opphavet og kanskje dermed skape utrygghet og fremmedgjøring, samtidig som jeg ser viktigheten i å være åpen rundt adopsjonen.

Samtaler med adopterte voksne/ungdommer er etter min erfaring veldig nyttig. Alle er individer og opplever ting litt forskjellig, og ingen kan komme med fasitløsninger.Men de kan i alle fall si litt om hvordan de har hatt det ang. kultur og opprinnelsesland og fokuseringa på det.

[Gjest koreamamsen]

Å fokusere på barnets bakgrunn er noe helt annet enn å lære barnet om fødelandet og dets kultur.

Jeg synes det viktige er å fortelle hvorfor barnet ble adoptert bort og forholdene rundt dette.

Vi adopterte et barn fra Korea, vi adopterte ikke Korea.

Ønsker barnet å lære om kulturen og landet, vil jeg at interessen skal komme fra barnet.

Noe helt annet er det at vi foreldre er intresserte i å lære om landet, det synes jeg jo må være greit.

Synes forøvrig Geir Follevåg har meget intressante synspunkter om dette i sin bok, Adoptert identitet.

[shao bao bao]

Alle menneske er vel nysgjerrig på kor ein kjem frå? Kvifor vil t.d. etnisk norske adopterte finna ut kven som er deira biologiske foreldre? Dei har jo fullverdige foreldre likevel.

Det er viktig å kjenne historia for å skjøna kvifor ting er som dei er i dag. Det gjeld ikkje berre i dei store samanhengane, men privat også. Eg tippar at ein som er adoptert frå t.d. Kina vil skjøna meir av kvifor dei ser annleis ut enn naboen sine barn dersom dei kjenner til kulturen i landet dei vart fødd i, og vil kanskje også ha større føresetnader for å vera stolt av det.

Jeg vil på det varmeste anbefale alle som interesserer seg for adopsjon å lese Geri Follevågs bok "Adoptert Identitet".

Den sier svært mye om temaet du tar opp.

[Gjest m2m]

Jeg vil på det varmeste anbefale alle som interesserer seg for adopsjon å lese Geri Follevågs bok "Adoptert Identitet".

Den sier svært mye om temaet du tar opp.

Men det later til at mange glemmer at denne boken er en adopterts erfaring, ikke fasitsvar.