Økonomi, gjeld, vi er nå tilbake på 1990 nivå for personlig gjeld

[Ulv I Faarikaal]

Det var mange som ikke greide forpliktelsene. Både banker og private gikk over ende.

Dette vil nå trolig ikke skje, da gjelden er lettere å bære, på grunn av rentenivået som er halvert. Men fortsetter gjeldsnivået å stige, øker risikoen, og vi tåler dårligere en renteøkning.

Den gangen fikk vi en dobbel knekk da renten steg og plutselig fikk vi arbeidsløshet i tillegg.

Bankene har lært å vurdere folks betalingsevne og risiko for betalingssvikt, selv om de fremdeles bommer.

Hvordan vil din økonomi overleve hvis husstanden plutselig får sykdom eller arbeidsledighet og bruttoinntekten sank med 40% ? i 1990 levde folk på små marginer på grunn av høy rente, og namsmyndighetene hadde mye å gjøre. I et område med 750 borettslags- leiligheter, gikk opptil 3-4 leiligheter i uka til stenging og tvangsauksjon. Etterhvert økte effektiviteten, og folk var utestengt innen 6 uker etter at de sluttet å betale.

Harde lover sendte alenemødre med 4 barn ut av leiligheten og inn på hospits.

Leiligheter sank i verdi med opptil 50%, og de som selges nå for 1 mill, gikk for 5-600.000.

Mange satt igjen med 3-400.000 i gjeld og uten et hjem.

Personlig tror jeg vi er på vei mot en anstrengt situasjon igjen, og håper ikke renten stiger.

Den gangen i 1985 sa ALLE økonomer at velstanden bare ville stige og at det ikke ville bli noen krise de neste 20 år. Bankaksjer var det sikreste du kunne investere i. De tok grusomt feil.

De tok også feil med hensyn til aksje og fondskurser i 1995, da de sa at kursene bare ville stige. Men en fondsandel som i dag er verd kr 95, burde etter prognosene på historikken være verd kr 250. Tapet for en fondssparer vil aldri kunne dekkes inn, da må den samme andelen til kr 95 i dag være på kr 270 om et år, og 310 året etter. Mange har fått halvert sparepengene sine som i stedet burde vært fordoblet.

Hvordan tror du dette går ?

Økonomi er noe dritt og økonomer har aldri skapt noe som helst.

[Ulv I Faarikaal]

Nå skal vi se, for det påstås at DOL'ere bare er interessert i spiral, hårfjerning, chatting, separasjon, strap-on, mammadalter, dagslinser, råknulling, p-ringer, bleier, sinksalve, dulling med unger og andre trivielle ting.

[mrxx]

Nå skal vi se, for det påstås at DOL'ere bare er interessert i spiral, hårfjerning, chatting, separasjon, strap-on, mammadalter, dagslinser, råknulling, p-ringer, bleier, sinksalve, dulling med unger og andre trivielle ting.

Har du funnet frem det dyp sorte malingsspannet ditt nå da Ulv?

Jeg skjønner hva du skriver, men jeg skjønner ikke helt hva du vil med det.

Det er ingen som ikke vil få problemer med å betjene gjelda si, hvis man blir arbeidsledig, og det gjelder ikke bare i dårlige tider. Du kan ikke f.eks leie husrom hele livet fordi du ikke tør å kjøpe deg noe fordi du kanskje en eller annen gang i livet kan bli arbeidsledig eller at det kan komme ett crack.

Ofte at de som eier hus eller leilighet ikke trenger å selge heller om prisene skulle bli falle drastisk. Jeg vet det var mange under forrige crack som av en eller annen grunn fikk panikk og ville selge. Jeg spurte hvorfor i all verden de skulle selge og svaret var at de ville begrense tapet. Hadde de hatt is i magen hadde de ikke tapt noe som helst, men tjent masse penger hvis de hadde sittet på leilighetene. Selvsagt er det alltid noen som MÅ selge, men det må vurderes om det strengt tatt er nødvendig. Det skal mye til for at jeg selger ett av mine hus i nedgangstider.

Husk at de som kjøpe hus eller leilighet når prisene var på topp i 1985 og 86 har tjent stort på dette, selv om de var med på cracket i slutten av 80-tallet og ikke solgte under cracket.

Ett slikt crack er bare farlig for de som MÅ selge.

Det nytter heller ikke å ta utgangspunkt i ett enkelt crack, når de siste 30, 40 og 50 år har vist oppgang. Det er toppen av pessimisme.

I dårlige tider (ellers også) er det ikke noe problem å ta dette opp med banken, hvis du har vært en god kunde og vil forandre betalingsordningene. Det meste kan løses, hvis viljen er der.

.

[tiliti]

Kan ikke bli verre enn det er, om økonomien går aldri så mye på trynet tror jeg. Hehe.

(2 av 2 voksne arbeidsledige, ingen gjeld bortsett fra studielån)

Men den ødelegger for planene om å få seg jobb. Men det har det jo gjort lenge allerede. Vi blir jo bare fler og fler i statens spleiselags lønnsliste.

[Gjest Har gjeld fra den gangen enda.]

Har du funnet frem det dyp sorte malingsspannet ditt nå da Ulv?

Jeg skjønner hva du skriver, men jeg skjønner ikke helt hva du vil med det.

Det er ingen som ikke vil få problemer med å betjene gjelda si, hvis man blir arbeidsledig, og det gjelder ikke bare i dårlige tider. Du kan ikke f.eks leie husrom hele livet fordi du ikke tør å kjøpe deg noe fordi du kanskje en eller annen gang i livet kan bli arbeidsledig eller at det kan komme ett crack.

Ofte at de som eier hus eller leilighet ikke trenger å selge heller om prisene skulle bli falle drastisk. Jeg vet det var mange under forrige crack som av en eller annen grunn fikk panikk og ville selge. Jeg spurte hvorfor i all verden de skulle selge og svaret var at de ville begrense tapet. Hadde de hatt is i magen hadde de ikke tapt noe som helst, men tjent masse penger hvis de hadde sittet på leilighetene. Selvsagt er det alltid noen som MÅ selge, men det må vurderes om det strengt tatt er nødvendig. Det skal mye til for at jeg selger ett av mine hus i nedgangstider.

Husk at de som kjøpe hus eller leilighet når prisene var på topp i 1985 og 86 har tjent stort på dette, selv om de var med på cracket i slutten av 80-tallet og ikke solgte under cracket.

Ett slikt crack er bare farlig for de som MÅ selge.

Det nytter heller ikke å ta utgangspunkt i ett enkelt crack, når de siste 30, 40 og 50 år har vist oppgang. Det er toppen av pessimisme.

I dårlige tider (ellers også) er det ikke noe problem å ta dette opp med banken, hvis du har vært en god kunde og vil forandre betalingsordningene. Det meste kan løses, hvis viljen er der.

.

Jeg måtte selge i 93, på grunn av arbeidsledighet og at utgiftene steg meg/oss over hodet.

Det samme skjedde med flere jeg kjenner, uten at vi var skyld i det selv. IT-jobber bare fordampet, maskin og motormarkedet ble halvert over natta osv.

[Ulv I Faarikaal]

Har du funnet frem det dyp sorte malingsspannet ditt nå da Ulv?

Jeg skjønner hva du skriver, men jeg skjønner ikke helt hva du vil med det.

Det er ingen som ikke vil få problemer med å betjene gjelda si, hvis man blir arbeidsledig, og det gjelder ikke bare i dårlige tider. Du kan ikke f.eks leie husrom hele livet fordi du ikke tør å kjøpe deg noe fordi du kanskje en eller annen gang i livet kan bli arbeidsledig eller at det kan komme ett crack.

Ofte at de som eier hus eller leilighet ikke trenger å selge heller om prisene skulle bli falle drastisk. Jeg vet det var mange under forrige crack som av en eller annen grunn fikk panikk og ville selge. Jeg spurte hvorfor i all verden de skulle selge og svaret var at de ville begrense tapet. Hadde de hatt is i magen hadde de ikke tapt noe som helst, men tjent masse penger hvis de hadde sittet på leilighetene. Selvsagt er det alltid noen som MÅ selge, men det må vurderes om det strengt tatt er nødvendig. Det skal mye til for at jeg selger ett av mine hus i nedgangstider.

Husk at de som kjøpe hus eller leilighet når prisene var på topp i 1985 og 86 har tjent stort på dette, selv om de var med på cracket i slutten av 80-tallet og ikke solgte under cracket.

Ett slikt crack er bare farlig for de som MÅ selge.

Det nytter heller ikke å ta utgangspunkt i ett enkelt crack, når de siste 30, 40 og 50 år har vist oppgang. Det er toppen av pessimisme.

I dårlige tider (ellers også) er det ikke noe problem å ta dette opp med banken, hvis du har vært en god kunde og vil forandre betalingsordningene. Det meste kan løses, hvis viljen er der.

.

Alltid optimist.

Men jeg så krisa på 90-tallet og håper inderlig at den ikke kommer tilbake. Men så bodde jeg midt i et av de områder som led mest av krisa. Andre steder merket de ingenting, noen mennesker klarte seg utmerket, jeg hadde mitt beste år m h t omsetning og levde godt på "restene" av IT-markedet. Jeg var liten og fleksibel, det samme kan ikke sies om de store.

Mange av mine venner slet hardt, og noen gikk dukken. De flste ble sjokkert over at dette kunne skje dem, de var fullstendig uforberedt.

[mrxx]

Jeg måtte selge i 93, på grunn av arbeidsledighet og at utgiftene steg meg/oss over hodet.

Det samme skjedde med flere jeg kjenner, uten at vi var skyld i det selv. IT-jobber bare fordampet, maskin og motormarkedet ble halvert over natta osv.

Har ikke noe problem med å forstå at man kan komme i situasjoner som gjør at man havner i uføret. Men jeg vet også at det er mange som valgte feil løsninger i en slik situasjon. Er det mulig så skal ikke hus/leilighet selges hvis det ikke er strengt tatt nødvendig. Det gjelder å klore seg fast så lenge det er mulig.Rett og slett si til banken at jeg flytter fanden meg ikke, da skal dere kaste meg ut, men jeg trenger endrede betalingsvilkår. Med andre ord være betalingsvillig. Viktig å legge frem en betalingsplan til banken du kan leve med. Det kan f.eks være å be om refinansiering, flere år avdragsfrihet, kanskje leie ut deler eller hele boligen. Med andre ord, prøve alle de mulighetene som kan finnes. Men det er mange som kun ser en mulighet i fortvilelsen og det er å selge. Det kan være det dummeste man gjør fordi det å selge med tap gjør at man sitter igjen med gjeld etterpå,som igjen fører til at situasjonen økonomisk sett ikke er noe bedre enn om du hadde bodd der.

Jeg har ikke kommentert spesielt din situasjon, men på ett generelt grunnlag, fordi jeg så mange rare handlinger den gangen, som jeg bare ristet på hode av.

[Ulv I Faarikaal]

Har ikke noe problem med å forstå at man kan komme i situasjoner som gjør at man havner i uføret. Men jeg vet også at det er mange som valgte feil løsninger i en slik situasjon. Er det mulig så skal ikke hus/leilighet selges hvis det ikke er strengt tatt nødvendig. Det gjelder å klore seg fast så lenge det er mulig.Rett og slett si til banken at jeg flytter fanden meg ikke, da skal dere kaste meg ut, men jeg trenger endrede betalingsvilkår. Med andre ord være betalingsvillig. Viktig å legge frem en betalingsplan til banken du kan leve med. Det kan f.eks være å be om refinansiering, flere år avdragsfrihet, kanskje leie ut deler eller hele boligen. Med andre ord, prøve alle de mulighetene som kan finnes. Men det er mange som kun ser en mulighet i fortvilelsen og det er å selge. Det kan være det dummeste man gjør fordi det å selge med tap gjør at man sitter igjen med gjeld etterpå,som igjen fører til at situasjonen økonomisk sett ikke er noe bedre enn om du hadde bodd der.

Jeg har ikke kommentert spesielt din situasjon, men på ett generelt grunnlag, fordi jeg så mange rare handlinger den gangen, som jeg bare ristet på hode av.

Det du sier funker ikke i borettslag, da gjelda er felles, og laget gir ikke kreditt, og kan ikke la deg slippe noe. Hvis du har kjøpt en borettslagsleilighet, så har du overtatt gjeld. I tillegg må du kanskje låne i banken utenom. Hvis andel gjeld/renter/fellesutgifteri borettslaget er f eks 7500 pr mnd, og du ikke betaler, så er det ut. Det er ingen du kan "snakke med". Når du bare har 8000 netto i dagpenger mot 14000 da du jobba, så er løpet kjørt, og du sitter på gata. I tilleg kommer det private banklånet som du tar med deg og må betale på.

[Gjest Har gjeld fra den gangen enda.]

Har ikke noe problem med å forstå at man kan komme i situasjoner som gjør at man havner i uføret. Men jeg vet også at det er mange som valgte feil løsninger i en slik situasjon. Er det mulig så skal ikke hus/leilighet selges hvis det ikke er strengt tatt nødvendig. Det gjelder å klore seg fast så lenge det er mulig.Rett og slett si til banken at jeg flytter fanden meg ikke, da skal dere kaste meg ut, men jeg trenger endrede betalingsvilkår. Med andre ord være betalingsvillig. Viktig å legge frem en betalingsplan til banken du kan leve med. Det kan f.eks være å be om refinansiering, flere år avdragsfrihet, kanskje leie ut deler eller hele boligen. Med andre ord, prøve alle de mulighetene som kan finnes. Men det er mange som kun ser en mulighet i fortvilelsen og det er å selge. Det kan være det dummeste man gjør fordi det å selge med tap gjør at man sitter igjen med gjeld etterpå,som igjen fører til at situasjonen økonomisk sett ikke er noe bedre enn om du hadde bodd der.

Jeg har ikke kommentert spesielt din situasjon, men på ett generelt grunnlag, fordi jeg så mange rare handlinger den gangen, som jeg bare ristet på hode av.

Jeg kjøpte borettslagsleilighet, andel for kr 400.000, fellesgjeld ca 550.000. Andel utgifter i laget = 7000, renter på lån kr 3500. Min nettoinntekt gikk ned til 7500, etter 6 mnd var sparepenger slutt. Leiligheten ble solgt for 100.000, jeg hadde 300.000 i gjeld og ingen lelighet.

Det fantes ikke alternativer.

[mrxx]

Det du sier funker ikke i borettslag, da gjelda er felles, og laget gir ikke kreditt, og kan ikke la deg slippe noe. Hvis du har kjøpt en borettslagsleilighet, så har du overtatt gjeld. I tillegg må du kanskje låne i banken utenom. Hvis andel gjeld/renter/fellesutgifteri borettslaget er f eks 7500 pr mnd, og du ikke betaler, så er det ut. Det er ingen du kan "snakke med". Når du bare har 8000 netto i dagpenger mot 14000 da du jobba, så er løpet kjørt, og du sitter på gata. I tilleg kommer det private banklånet som du tar med deg og må betale på.

Det finnes alltid tilfeller som noen ikke kommer seg ut av, det er det ingen tvil om. Det jeg forsøker å si er at det er ikke disse tilfellene man skal ta frem hver gang man vurdere om man skal eie eller leie.

Hvis det gjøres så tør man aldri å kjøpe noe som helst.

Jeg opplevde også cracket sist og så det på nært hold og jeg så og snakket med mange som fikk panikk og gjorde ting de absolutt ikke skulle ha gjort.

Mange solgte i panikk uten grunn og tapte store summer.

Det finnes alltid mange løsninger, men det er viktig å se dem og ikke minst forsøke dem.

[Ulv I Faarikaal]

Det finnes alltid tilfeller som noen ikke kommer seg ut av, det er det ingen tvil om. Det jeg forsøker å si er at det er ikke disse tilfellene man skal ta frem hver gang man vurdere om man skal eie eller leie.

Hvis det gjøres så tør man aldri å kjøpe noe som helst.

Jeg opplevde også cracket sist og så det på nært hold og jeg så og snakket med mange som fikk panikk og gjorde ting de absolutt ikke skulle ha gjort.

Mange solgte i panikk uten grunn og tapte store summer.

Det finnes alltid mange løsninger, men det er viktig å se dem og ikke minst forsøke dem.

Jeg kjøpte for 150.000 i bor.lag i 1987. I '94 var den verd kr 20.000, i 1999 solgte jeg for 290.000. I 12 år bodde jeg der og ga blanke i hele prisutviklingen.

[mrxx]

Jeg kjøpte for 150.000 i bor.lag i 1987. I '94 var den verd kr 20.000, i 1999 solgte jeg for 290.000. I 12 år bodde jeg der og ga blanke i hele prisutviklingen.

Dette viser bare hva jeg mener, hvis man unngår å selge. Det var ingen dårlig sparebøsse det, antar at du enten var gjeldfri når du solgte eller gjelden var lav. Med andre ord satt du igjen med en god slump penger. Hadde du leid i disse 12 årene hadde du vært like blakk som da du flyttet inn.

[Ulv I Faarikaal]

Dette viser bare hva jeg mener, hvis man unngår å selge. Det var ingen dårlig sparebøsse det, antar at du enten var gjeldfri når du solgte eller gjelden var lav. Med andre ord satt du igjen med en god slump penger. Hadde du leid i disse 12 årene hadde du vært like blakk som da du flyttet inn.

Du glemmer nedbetalingen på fellesgjeld. Tar vi med den, blir det lite å rope hurra for.

[Soria]

Trenger ikke å frykte dårlige tider jeg. Har dem hele tiden. Jeg er uføretrygdet. Det eneste positive med å ha liten inntekt er at jeg ikke har råd til å ta lån så gjeld har jeg ikke.

[mrxx]

Du glemmer nedbetalingen på fellesgjeld. Tar vi med den, blir det lite å rope hurra for.

Hva hadde du sittet igjen hvis du ikke hadde kjøpt, men leid? Svaret er ikke noe.

Nå er nok ikke leiligheter med relativ store felleutgifter den beste butikken. Det hadde jeg holdt meg unna, fordi det bl.a. er vanskeligere å komme seg unna hvis man skulle bli arbeidsledig.

Det finnes alltid tilfeller som man kan dra frem hvis man leter etter det, som gjør at regnestykket ikke blir helt ideelt. Men er man bevisst på hva som kjøpes så er faren for tap ikke så veldig stor. All investering er en risiko, men hus/leilighet er faktisk noe av den mest sikre avkastningen som du kan gjøre.

[Ulv I Faarikaal]

Hva hadde du sittet igjen hvis du ikke hadde kjøpt, men leid? Svaret er ikke noe.

Nå er nok ikke leiligheter med relativ store felleutgifter den beste butikken. Det hadde jeg holdt meg unna, fordi det bl.a. er vanskeligere å komme seg unna hvis man skulle bli arbeidsledig.

Det finnes alltid tilfeller som man kan dra frem hvis man leter etter det, som gjør at regnestykket ikke blir helt ideelt. Men er man bevisst på hva som kjøpes så er faren for tap ikke så veldig stor. All investering er en risiko, men hus/leilighet er faktisk noe av den mest sikre avkastningen som du kan gjøre.

Tja.

Men når 25 år er gått, så har du betalt dobbelt så mye som lånet opprinnelig var pga rentene og kapitalutgift på renter, i tillegg skal du ha en avkastning, så det blir et regnestykke.

Mange har lett for å glemme noen store tall og forsakelser de har gjort for å få betalt alt sammen.

Etter 25 år vil det ha kostet 20-25.000 pr mnd å bo i et hus som i dag koster 2 mill.

[mrxx]

Tja.

Men når 25 år er gått, så har du betalt dobbelt så mye som lånet opprinnelig var pga rentene og kapitalutgift på renter, i tillegg skal du ha en avkastning, så det blir et regnestykke.

Mange har lett for å glemme noen store tall og forsakelser de har gjort for å få betalt alt sammen.

Etter 25 år vil det ha kostet 20-25.000 pr mnd å bo i et hus som i dag koster 2 mill.

Har dårlig tid her nå, men begrunn hvorfor det koster 25.000,- pr. måned for ett hus på 2 mill.kr. om 25 år.

[Ulv I Faarikaal]

Har dårlig tid her nå, men begrunn hvorfor det koster 25.000,- pr. måned for ett hus på 2 mill.kr. om 25 år.

2 mill:

Kapitalkostnad pr mnd kr 12.000 eller mer.

Vedlikehold og/ eller avskrivinger normalt snitt kr 6000.

Kommunale avtgifter, villaforsikring, parkanlegg, div investeringer og forbruk i utstyr osv utgjør resten til 25.000.

Kan kun bli teoretisk, da kostnader og situasjoner ellers kan være ulike. Man kan finne folk på landet som nærmest bor gratis, og andre midt i Oslo som har mange ganger så store kostnader.

[mrxx]

2 mill:

Kapitalkostnad pr mnd kr 12.000 eller mer.

Vedlikehold og/ eller avskrivinger normalt snitt kr 6000.

Kommunale avtgifter, villaforsikring, parkanlegg, div investeringer og forbruk i utstyr osv utgjør resten til 25.000.

Kan kun bli teoretisk, da kostnader og situasjoner ellers kan være ulike. Man kan finne folk på landet som nærmest bor gratis, og andre midt i Oslo som har mange ganger så store kostnader.

Dette regnestykket ditt vil ikke stemme for de fleste, kanskje for noen få steder. Har aldri opplevd at noen har så høye kostander med ett hus som er nedbetalt.

Leier du kontra kjøpe så betaler du nesten det samme samme i leie de første årene, som ved å betjene ett lån over 20 år. Tar du med rentefordelen også, så er det bare få kroner i forskjell.

I tillegg vil leien indeksreguleres hvert år, mens lånet blir lettere og lettere å betjene. Etter noen få år er leien lik låneutgiftene. Etter enda flere år blir det billigere å betjene lånet enn å leie.

Etter 20 år er lånet nedbetalt, du kan selge boligen for f.eks. 2 mill. kr. Hva har du når du leier og vil flytte?....svaret er ikke noe som helst.

Det du har klart å spare i perioden på 20 år vil ikke være noe større ved å være leietager enn å være eier, heller motsatt, les årsaken ovenfor.

[Ulv I Faarikaal]

Dette regnestykket ditt vil ikke stemme for de fleste, kanskje for noen få steder. Har aldri opplevd at noen har så høye kostander med ett hus som er nedbetalt.

Leier du kontra kjøpe så betaler du nesten det samme samme i leie de første årene, som ved å betjene ett lån over 20 år. Tar du med rentefordelen også, så er det bare få kroner i forskjell.

I tillegg vil leien indeksreguleres hvert år, mens lånet blir lettere og lettere å betjene. Etter noen få år er leien lik låneutgiftene. Etter enda flere år blir det billigere å betjene lånet enn å leie.

Etter 20 år er lånet nedbetalt, du kan selge boligen for f.eks. 2 mill. kr. Hva har du når du leier og vil flytte?....svaret er ikke noe som helst.

Det du har klart å spare i perioden på 20 år vil ikke være noe større ved å være leietager enn å være eier, heller motsatt, les årsaken ovenfor.

>>Har aldri opplevd at noen har så høye kostander med ett hus som er nedbetalt.

Kapitalkostnaden er der selv om huset er nedbetalt, pengene kunne stått i banken eller i fond og forrentet seg, det gjør de ikke, derfor kostnad. Det er vanlig å regne 8-10% pr år teoretisk. Dette tallet liker ingen å snakke om, men det er et faktum.

Legg merke til at jeg ikke snakker om utgifter eller inntekter, kun kostnader.

Hva inntektene, ugtiftene og sluttsummen blir, det ser vi når personen dør, og arven/regnskapet skal gjøres opp. Hvis bare arvingene blir rike og får et godt liv, ikke den som er død i løpet av sitt liv, da er det noe feil.

Klart mange har tjent seg rik på boligsalg de siste 5 åra, men den tida ser ut til å være slutt nå, så å kjøpe nå er ikke _så_ lukrativt.

Vi kan godt si: "hvis jeg hadde kjøpt i 1994, og solgt nå osv..." eller vi kan si "hvis jeg hadde kjøpt i 1990 og solgt i 1994 osv.." Jeg kjenner like mange som har tapt og blødd på bolig som de som har tjent.

Jeg vet at min husvert taper penger på at jeg bor her i forhold til hva det koster i kapitalkostnader, avskriving og andre utgifter. Men han er vel villig til å ta tapet da.