Hvor ofte besøker du besteforeldrene dine?

[Gjest Pricilla]

Eller foreldrene dine, hvis de er gamle..?

Og gjør du det fordi du trives sammen med dem eller av plikt? Hva gjør dere sammen?

Selv besøker jeg mormoren min en gang i uka, og vi prates på telefon en eller to ganger i uka. Hun er 78 år, og faktisk min beste venninne! : ) Hun er en kjempedame med masse tæl, humor, glimt i øyet og så er hun verdens snilleste. Vi har det kjempegøy sammen og snakker om alt!

Hun tror ikke hun er 17 år, men en dame med stil og sjarm og det lyser snillhet av henne. Vi går ut å spiser, eller spiser hos henne/meg, så drikker vi vin og skravler hele natta. : ) Eller så tar vi en dansketur. I sommer skal vi på ferie sammen..

Veit jeg er kjempeheldig som har henne og at mange misunner meg, derfor lurte jeg på hvordan det er rundt om kring?

Mine venner har ikke på langt nær sånt forhold til sine besteforeldre, de besøker av plikt og får kanskje en kjeks eller to.. Så går de etter max to timer.

Mormor betyr selvfølgerlig masse for meg og jeg gruer meg som f.. til den dagen kommer da henne blir borte.

[Tornerose]

Siden besteforeldrene mine er franske og bor i Provence har jeg ikke mulighet til å besøke dem så ofte, det er ganske mange år siden jeg så dem sist i allefall.

[fidelacastra]

Må si du er veldiog heldig!

Selv har jeg to bestemødre. Den ene, som var verdens beste Mormor da jeg var lita, er nå blitt ei uinteressert dame som helst vil vitte inne og se på alskens glamorTV, også når vi ringer. Den andre er interessert, men innbyr slett ikke til noe vennskap med sitt til tider formanende vesen.

OK nok for meg, det - de tilhører tross alt en annen generasjon enn meg, men jeg håper jeg selv kanskje kan bli mer lik din bestemor når den dagen kommer for meg...

[Gjest Jolly Roger]

Besøke besteforeldrene? Det er jeg veldig lite flink til, det blir svært svært sjelden.

Nå er de riktignok døde alle sammen, så jeg tror ikke de savner meg så veldig.

[Lillemus]

Mine besteforeldre er døde for lenge siden, dessverre. ( Men min mormor var verdens mest fantastiske menneske!

Foreldrene mine besøker jeg ikke så ofte, men det skyldes mest at de er her så og si hver søndag for å besøke barnebarna. )

[Gjest prust]

Alle mine besteforeldre er døde, men farmor var den som levde lengst. Hun bodde bare et par kilometer fra oss og døde for tre år siden. Jeg besøkte henne 2-3 ganger i uka + pratet en del på telefon.

Jeg var knyttet til henne, og det var voldsomt tungt da hun døde. Jeg sørget faktisk i ett år. På årsdagen etter, var jeg på kirkegården, og fikk liksom lagt av meg sorgen.

Mine foreldre bor i samme by som oss. Vi treffes ikke så veldig ofte; 3-4 ganger i måneden, kanskje, men prater mye i telefon.

Det er synd at man i mange tilfeller først oppdager gleden ved de gamle når de har kort tid igjen.....

[Anki]

Bestefaren min ser jeg stort sett hver eneste dag, men ikke i lange perioder hver dag da. Han bor i 2. etasje i samme hus som oss, og er snart 89 år - og en kuul mann. Vet ikke om noen som har så grotesk humor som han. hehe

Vi syns det er greit å bo her sånn at vi kan gjøre de tingene han ikke orker å gjøre selv. Sånn som å kjøpe avisa hver dag for han, handle, levere LOTTO, klippe gresset, måke snø - sånne ting.

Om sommeren er gjerne hele familien samlet i hagen til grilling eller bare noe enkelt som jordbær og en kopp kaffe

Er glad for at vi har denne kontakten med han jeg, og veldig glad for at han har familien rundt seg så han slipper å bo på gamlehjem... DET ville vært verdens største nederlag for han, og det skal han slippe noengang.

Farmora mi derimot ser jeg alt for sjelden enda hun bor i samme by som oss. Har bare aldri hatt det veldig nære forholdet til henne...