Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest hårek21

tror du har missforstått litt jeg.

om jenter er utro så har det nok med savn å gjøre.

kanskje mannen ikke oppfyller hennes nytelser og hun finner dem ett annet sted..

søker trøst på en måte.

eller at mannen er for opptatt og prioriterer andre ting enn henne..

og det trenger ikke å være noe seksuelt i den forstand, bare det at andre verdsetter henne mer enn mannen selv og hun føler seg mer spessiell i andes omgivelser...

det samme gjelder mannen!!!

utroskap er ikke noe bra uansett og derfor er det viktig å oppfylle hverandre og ikke minst snakke med hverandre.

vite begrensninger og det å prioritere og ikke bli satt på hyllen.

tror du har missforstått litt jeg.

om jenter er utro så har det nok med savn å gjøre.

kanskje mannen ikke oppfyller hennes nytelser og hun finner dem ett annet sted..

søker trøst på en måte.

eller at mannen er for opptatt og prioriterer andre ting enn henne..

og det trenger ikke å være noe seksuelt i den forstand, bare det at andre verdsetter henne mer enn mannen selv og hun føler seg mer spessiell i andes omgivelser...

det samme gjelder mannen!!!

utroskap er ikke noe bra uansett og derfor er det viktig å oppfylle hverandre og ikke minst snakke med hverandre.

vite begrensninger og det å prioritere og ikke bli satt på hyllen.

Det er drøyt å komme med en slik "fasit" på noe sånt, synes jeg. Selfølglig er det tendenser i visse retninger avhengig av kjønn, men de samme årsakene eksisterer også på begge sider.

"..................."

Gjest hårek21

Det er drøyt å komme med en slik "fasit" på noe sånt, synes jeg. Selfølglig er det tendenser i visse retninger avhengig av kjønn, men de samme årsakene eksisterer også på begge sider.

"..................."

det var det jeg ville fram til..

jeg snakker av erfaring. jeg har både vært utro og opplevd utroskap. vi har begge snakket om hvorfor i etterkant så derfor synnes jeg det var feil å peke direkte på at "derfor er kvinnet utro"

Annonse

Utroskap har med moralske valg å gjøre. Jeg har hatt langdistanseforhold en god stund og jeg har vært frista mer enn en gang. Men jeg har tatt et valg, jeg skal ikke være utro.

Noen evner ikke å ta slike moralske valg og vil falle for fristelser. Ofte i en ellers vanskelig situasjon når man føler ting ikke stemmer på hjemmefronten.

Moral er å gjøre det riktige selv om det er vanskelig og man har lyst til å gjøre noe annet. Ikke alle har slik moral men tenker at 'jeg må tenke på meg selv først'. Jeg holder meg unna slike jenter.

Kizza1365380506

Utroskap har med moralske valg å gjøre. Jeg har hatt langdistanseforhold en god stund og jeg har vært frista mer enn en gang. Men jeg har tatt et valg, jeg skal ikke være utro.

Noen evner ikke å ta slike moralske valg og vil falle for fristelser. Ofte i en ellers vanskelig situasjon når man føler ting ikke stemmer på hjemmefronten.

Moral er å gjøre det riktige selv om det er vanskelig og man har lyst til å gjøre noe annet. Ikke alle har slik moral men tenker at 'jeg må tenke på meg selv først'. Jeg holder meg unna slike jenter.

Hvem har satt opp moralen for deg?

Hva er moral?

Hvem skal si at din eller min moral er bedre eller verre enn andres?

Hvem er moralens vokter!

Fikk bare hodet fullt av spørsmål plutselig, kan du gi meg svar?

Lurer bare?

Ikke noe vondt ment.

:o)

Hvem har satt opp moralen for deg?

Hva er moral?

Hvem skal si at din eller min moral er bedre eller verre enn andres?

Hvem er moralens vokter!

Fikk bare hodet fullt av spørsmål plutselig, kan du gi meg svar?

Lurer bare?

Ikke noe vondt ment.

:o)

Jeg lurer på om det moralbegrepet jeg bruker er tatt fra Kant.

Jeg har personlig erfarng med mennesker som ikke evner å sette hva som er riktig foran hva de har lyst til. Jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har måttet ta ubehagelige avgjørelser fordi jeg mente det var riktig og ikke fordi jeg fikk noe igjen for det.

Jeg føler altså at dette moralbegrepet passer med egne erfaringer.

Tilbake til utroskap så vil mange oppleve å ha mulighet og lyst uten at det er risiko for oppdagelse.

Mange sier da at det er den dårlige samvittigheten i ettertid som stopper dem. Jeg er sikker på at den dårlige samvittigheten vil gå over når nye dager og gleder kommer.

Men jeg er ikke utro fordi jeg mener det er galt og det er ikke en slik person jeg velger å være. Det strider mot hva jeg anser som moral.

Så kan andre mennesker med dårlig moral stjele, lyve og være utro fordi det gagner dem der og da.

Kizza1365380506

Jeg lurer på om det moralbegrepet jeg bruker er tatt fra Kant.

Jeg har personlig erfarng med mennesker som ikke evner å sette hva som er riktig foran hva de har lyst til. Jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har måttet ta ubehagelige avgjørelser fordi jeg mente det var riktig og ikke fordi jeg fikk noe igjen for det.

Jeg føler altså at dette moralbegrepet passer med egne erfaringer.

Tilbake til utroskap så vil mange oppleve å ha mulighet og lyst uten at det er risiko for oppdagelse.

Mange sier da at det er den dårlige samvittigheten i ettertid som stopper dem. Jeg er sikker på at den dårlige samvittigheten vil gå over når nye dager og gleder kommer.

Men jeg er ikke utro fordi jeg mener det er galt og det er ikke en slik person jeg velger å være. Det strider mot hva jeg anser som moral.

Så kan andre mennesker med dårlig moral stjele, lyve og være utro fordi det gagner dem der og da.

Ja, den satt. Jeg er enig i det meste. De som lyver, stjeler og er utro fordi det gavner dem har en lav moral.

Men med utroskap kan det vel være andre ting som er gjeldende. Men skal man da ha dårlig samvittighet fordi det var moralsk feil eller fordi man sårer den man er glad i. (Selv om denne ikke hvet det). Har man vært umoralsk når man ikke legger følelser i ett utroskap eller er det utroskap når man har følelser for en annen uten å hatt sex?

Å gå bak ryggen på de man lever sammen med og bevist utsetter dem for å bli såret er uansett feil synes jeg. Men er det umoralsk.

Det er forvirrende.

Jeg lurer på om det moralbegrepet jeg bruker er tatt fra Kant.

Jeg har personlig erfarng med mennesker som ikke evner å sette hva som er riktig foran hva de har lyst til. Jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har måttet ta ubehagelige avgjørelser fordi jeg mente det var riktig og ikke fordi jeg fikk noe igjen for det.

Jeg føler altså at dette moralbegrepet passer med egne erfaringer.

Tilbake til utroskap så vil mange oppleve å ha mulighet og lyst uten at det er risiko for oppdagelse.

Mange sier da at det er den dårlige samvittigheten i ettertid som stopper dem. Jeg er sikker på at den dårlige samvittigheten vil gå over når nye dager og gleder kommer.

Men jeg er ikke utro fordi jeg mener det er galt og det er ikke en slik person jeg velger å være. Det strider mot hva jeg anser som moral.

Så kan andre mennesker med dårlig moral stjele, lyve og være utro fordi det gagner dem der og da.

I et bittelite nøtteskall vil Kant si man handler moralsk hvis man kan universialisere handlingen. Det vil si at man 'med nødvendighet' må spørre seg selv:

Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig.

Videre er Kants poeng at jo, det kan skje rett som det er at våre handlinger er gode, men vi kan ikke kan vite om handlingen er _moralsk_ god såfremt den ikke strider mot våre lyster. Strider handlingen mot våre lyster må vi, iflg. Kant, rette oss etter pliktloven eller moralloven i oss.

På godt norsk, jo surere plikt, jo bedre moral ;-)

I et bittelite nøtteskall vil Kant si man handler moralsk hvis man kan universialisere handlingen. Det vil si at man 'med nødvendighet' må spørre seg selv:

Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig.

Videre er Kants poeng at jo, det kan skje rett som det er at våre handlinger er gode, men vi kan ikke kan vite om handlingen er _moralsk_ god såfremt den ikke strider mot våre lyster. Strider handlingen mot våre lyster må vi, iflg. Kant, rette oss etter pliktloven eller moralloven i oss.

På godt norsk, jo surere plikt, jo bedre moral ;-)

Jeg har bare så vidt lest dette en gang for lenge siden. Og selv om jeg kanskje ikke har helt samme definisjonen som Kant (eller helt forståelsen av det du nettopp skrev) så må jeg være ærlig og innrømme at min tolkning av moral i hvertfall baserer seg på Kant.

Takk for inspill.

Annonse

Kizza1365380506

I et bittelite nøtteskall vil Kant si man handler moralsk hvis man kan universialisere handlingen. Det vil si at man 'med nødvendighet' må spørre seg selv:

Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig.

Videre er Kants poeng at jo, det kan skje rett som det er at våre handlinger er gode, men vi kan ikke kan vite om handlingen er _moralsk_ god såfremt den ikke strider mot våre lyster. Strider handlingen mot våre lyster må vi, iflg. Kant, rette oss etter pliktloven eller moralloven i oss.

På godt norsk, jo surere plikt, jo bedre moral ;-)

Hadde en mistanke om det ja. Så da blir det, er det gøy er det galt.

Får du lyst på en annen er det umoralsk. Og da er det umoralsk å drømme om en annen mens du har sex med ektefellen. Er det da det samme som å være utro.

Jeg blir sprø av dette!

Ja, den satt. Jeg er enig i det meste. De som lyver, stjeler og er utro fordi det gavner dem har en lav moral.

Men med utroskap kan det vel være andre ting som er gjeldende. Men skal man da ha dårlig samvittighet fordi det var moralsk feil eller fordi man sårer den man er glad i. (Selv om denne ikke hvet det). Har man vært umoralsk når man ikke legger følelser i ett utroskap eller er det utroskap når man har følelser for en annen uten å hatt sex?

Å gå bak ryggen på de man lever sammen med og bevist utsetter dem for å bli såret er uansett feil synes jeg. Men er det umoralsk.

Det er forvirrende.

Å gå bevisst bak ryggen på den du har gitt et troskapsløfte er utroskap, uansett om det handler om sex eller andre ting. Man er ikke lenger tro.

Selv om utroskap som regel brukes om sex, hører man for eksempel også om økonomisk utroskap.

Forøvrig synes jeg det er værre når man lettsindig og følelseskald er utro enn når man i en følelsesladet situasjon er utro. Spesielt når man sliter på hjemmefronten og er følelsesmessig ustabil er man ikke alltid seg selv like bevisst på de valg man tar. Da er det lettere å gjøre gale valg.

Når det gjelder dårlig samvittighet så er nettopp poenget at det er ikke det som skal være avgjørende i forhold til moral. Om man lar vær å gjøre noe for å unngå dårlig samvittighet så er ikke det et moralsk valg men et valg gjort av hensyn til en selv.

Derfor sier jeg at tanken på noe galt jeg har gjort, dvs. den dårlige samvittigheten, den kan jeg leve med. Den svinner over tid. Det er dermed ikke den som gjør at jeg aldri har vært utro.

Kizza1365380506

Å gå bevisst bak ryggen på den du har gitt et troskapsløfte er utroskap, uansett om det handler om sex eller andre ting. Man er ikke lenger tro.

Selv om utroskap som regel brukes om sex, hører man for eksempel også om økonomisk utroskap.

Forøvrig synes jeg det er værre når man lettsindig og følelseskald er utro enn når man i en følelsesladet situasjon er utro. Spesielt når man sliter på hjemmefronten og er følelsesmessig ustabil er man ikke alltid seg selv like bevisst på de valg man tar. Da er det lettere å gjøre gale valg.

Når det gjelder dårlig samvittighet så er nettopp poenget at det er ikke det som skal være avgjørende i forhold til moral. Om man lar vær å gjøre noe for å unngå dårlig samvittighet så er ikke det et moralsk valg men et valg gjort av hensyn til en selv.

Derfor sier jeg at tanken på noe galt jeg har gjort, dvs. den dårlige samvittigheten, den kan jeg leve med. Den svinner over tid. Det er dermed ikke den som gjør at jeg aldri har vært utro.

La meg se om jeg har forstått det rett.

Det er mer forkastelig å være utro når det er følelser inne i bildet. Altså at du er forelsket i en annen, eller begjærer en annen/noe annet en den/det du har sverget troskap til? Det er jeg enig i. Men det er jo galt å ha være utro uten at det er følelser inne i bildet. Man sårer jo den andre uansett. (f.eks. ved økonomisk utroskap).

Det at dårlig samvittighet ikke er gjeldende om du skulle være utro eller ei. Det skjønner jeg. Men det blir da i en overveid situasjon. Man kan være utro i ett svakt øyeblikk og det vil jeg påstå at alle kan komme ut for av og til. Er dette da like umoralsk, det er der jeg kommer til kort.

Hvem er det som bestemmer i vårt samfunn hva som er umoralsk eller ei.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis er det avgjørende i en uroskapssak. Men jeg ville gjerne likt å vite det.

Hadde en mistanke om det ja. Så da blir det, er det gøy er det galt.

Får du lyst på en annen er det umoralsk. Og da er det umoralsk å drømme om en annen mens du har sex med ektefellen. Er det da det samme som å være utro.

Jeg blir sprø av dette!

Kant sier ikke at vi ikke kan gjøre gode handlinger som er 'gøye'.

Hans poeng er at det først er når vi handler mot våre lyster og i henhold til moralloven at vi _vet_ at handlingen er _moralsk_ riktig. Vi kan ikke _vite_ at den er moralsk riktig dersom den kjennes god, deilig, tilfredsstillende, morsom ut.

Og ja, som pliktetiker står Kant midt inne i kristendommens credo der tanken og viljen bak handlingene er det viktige, ikke (med nødvendighet) at handlingen får de og de konsekvenser.

Et eksempel på at dette er en tankegang (sic) som har slått rot i vesten, er i rettssystemet. En angrende synder, en som har 'renset' sin sjel, kommer mye mildere fra det enn en som ikke viser tegn til anger. Også journalistikken roter rundt med dette, les bare rettsreferater der de(n) anklagede anklages for å ha stenansikt, for ikke å angre osv.

Det er nok, som du sier, umoralsk i flg. Kant å ha lyst på naboen eller å håpe på at det er Brad Pitt som holder på når du holder øynene lukket under akten :)

Men du, ikke bli sprø... det er nok sprøtt på Dol :)

Kizza1365380506

Kant sier ikke at vi ikke kan gjøre gode handlinger som er 'gøye'.

Hans poeng er at det først er når vi handler mot våre lyster og i henhold til moralloven at vi _vet_ at handlingen er _moralsk_ riktig. Vi kan ikke _vite_ at den er moralsk riktig dersom den kjennes god, deilig, tilfredsstillende, morsom ut.

Og ja, som pliktetiker står Kant midt inne i kristendommens credo der tanken og viljen bak handlingene er det viktige, ikke (med nødvendighet) at handlingen får de og de konsekvenser.

Et eksempel på at dette er en tankegang (sic) som har slått rot i vesten, er i rettssystemet. En angrende synder, en som har 'renset' sin sjel, kommer mye mildere fra det enn en som ikke viser tegn til anger. Også journalistikken roter rundt med dette, les bare rettsreferater der de(n) anklagede anklages for å ha stenansikt, for ikke å angre osv.

Det er nok, som du sier, umoralsk i flg. Kant å ha lyst på naboen eller å håpe på at det er Brad Pitt som holder på når du holder øynene lukket under akten :)

Men du, ikke bli sprø... det er nok sprøtt på Dol :)

Vel vet ikke om jeg ble klokere. Jo jeg gjorde nok det, innerst inne skjønner jeg, men vil jeg skjønne.

Det er iallefall godt å høre at du ikke synes jeg er sprø!

Klem til deg fra

I et bittelite nøtteskall vil Kant si man handler moralsk hvis man kan universialisere handlingen. Det vil si at man 'med nødvendighet' må spørre seg selv:

Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig.

Videre er Kants poeng at jo, det kan skje rett som det er at våre handlinger er gode, men vi kan ikke kan vite om handlingen er _moralsk_ god såfremt den ikke strider mot våre lyster. Strider handlingen mot våre lyster må vi, iflg. Kant, rette oss etter pliktloven eller moralloven i oss.

På godt norsk, jo surere plikt, jo bedre moral ;-)

"Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig."

Problemet blir da at det er fint lite morro man kan foreta seg. Altså; hvem (hva) kan utforme slike morallover?

Påstand; "morallover" utformes for å beskytte samfunnsstrukturer og maktens interesser. Disse vil variere og morallover kan derfor aldri bli universelle.

Det nærmeste jeg kan komme, må være de ti bud. Ikke alle, men de fleste burde være kurante kjøreregler for de fleste samfunn.

Amen.

"Skal det være slik at alle mennesker, på alle steder og til alle tider, skal kunne utføre denne handlingen? Hvis svaret er ja, er handlingen moralsk riktig og god. Er svaret nei, er den moralsk forkastelig."

Problemet blir da at det er fint lite morro man kan foreta seg. Altså; hvem (hva) kan utforme slike morallover?

Påstand; "morallover" utformes for å beskytte samfunnsstrukturer og maktens interesser. Disse vil variere og morallover kan derfor aldri bli universelle.

Det nærmeste jeg kan komme, må være de ti bud. Ikke alle, men de fleste burde være kurante kjøreregler for de fleste samfunn.

Amen.

Nei, Kant kan neppe beskyldes for å ha vært en moroklump. Som pliktetiker eller sinnelagsetiker er han (selvsagt) dypt forankret i den kristne og pietistiske tradisjonen.

I moralfilosofien hans sier han sånn cirka at alle mennesker har nedfelt i seg en universell lov som man 'med nødvendighet' må følge, jfr. det jeg sa i annet innlegg. Moralloven er ikke medfødt i vanlig forstand, men noe som 'trer i kraft' når vi handler og tenker.

'Påstand; "morallover" utformes for å beskytte samfunnsstrukturer og maktens interesser. Disse vil variere og morallover kan derfor aldri bli universelle.'

Det der er et fascinerende emne, synes jeg. Et av de viktigste spørsmålene innenfor moralfilosofien går nettopp på om det finnes universelle lover eller om moral er relativt, kulturelt eller samfunnsmessig bestemt.

Kant tenderer i retning av første alternativ - selv om han ikke fyller ut disse lovene, de er tomme så og si.

Hvis det siste alternativet er det som gjelder, blir det f.eks. veldig vanskelig å argumentere for at f.eks. 'vår' måte å behandle kvinner på er bedre enn 'andre kulturers' måte å behandle kvinner på.

'Det nærmeste jeg kan komme, må være de ti bud. Ikke alle, men de fleste burde være kurante kjøreregler for de fleste samfunn.'

Joda, det er noen ok poenger der. Men er budene nok som moralsk rettesnor? Nei, ikke etter min mening.

De er altfor vage. Dessuten er noen av budene direkte antikverte.

Det heftige 5.budet (?) som sier at du ikke skal slå ihjel... Joda, umiddelbart må jo alle være enig i det.

Men hver dag 'slås' jo mennesker ihjel. Du, bl.a., har jo støttet USAs Irak-invasjon der ingen kan tvile på at liv vil gå, mennesker vil bli 'slått i hjel'.

Et annet eks. Det er altså galt å ta liv. Men er det galt å ta en Hitlers liv eller sorterer det under spesielle unntak?

I det hele tatt, spørsmålet om morallover er kompliserte greier.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...