Hvorfor gi AD med vektøkning som bivirkning til kvinner?

[E.T.3311]

Jeg har ikke så mye greie på hvordan de forskjellige antidepressive medisinene fungerer, men jeg har fått med meg at vektøkning er en mulig bivirkning når det gjelder de fleste av dem. Og skal man dømme etter hva folk sier i dette forumet, så virker det som om dette også er en svært vanlig bivirkning. Mange snakker dessuten om en særdeles høy vektøkning, og om å miste kontrollen over matinntaket.

Det er en kjent sak at kvinner flest er misfornøyde med utseendet sitt, og da spesielt med vekten. Og de aller fleste av de som er misfornøyd med vekten, mener at de veier for mye. Med den utseendefokuseringen og vektpresset som vi har i samfunnet i dag, er dette i seg selv egnet til å gi noen og enhver dårlig selvfølelse. - noe som neppe er gunstig om man sliter med depresjoner. Så hvorfor gir man da AD med vektøkning som mulig (og tydeligvis også svært sannsynlig) bivirkninger til kvinner - ofte uten engang å informere dem om risikoen? Enda mer forunderlig synes jeg det er at man reagerer negativt når folk slutter med disse medikamentene pga. plagsom vektøkning. Eller på at enkelte ikke vil begynne, nettopp fordi man er klar over risikoen.

Spørsmålet er: Er det egentlig gunstig å gi AD med vektøkning som bivirkning til personer som har et problematisk forhold til sin egen kropp og vekt? Risikerer man ikke bare at de blir ENDA mer deprimerte da? Eller er det meningen at man liksom skal "glemme" denslags tanker/problematikk når man går på AD?

Isåfall er man ikke kurert - da er man lobotomert!

Mvh.

[blaagutt18]

Tull, tull og atter tull. De fleste SSRI fører IKKE til vektøkning, eneste grunnen til vektøkning kan skyldes at en føler seg bedre fordi en går på denne type AD og derfor får matlysten tilbake. Det er større sjanse for å gå ned i vekt enn opp i vekt av SSRI. Cipramil(Citaprolam) er et produkt der vektøkning er svæært skjeldent.

Det som fører til vektøkning er vanligvis Litium og eldre former for AD. Ikke SSRI, kan skje, men det er som sagt svært sjeldent.

[PieLill]

Vektøkning er en lite trivelig bivirkning (med mindre man er undervektig) som noen, men ikke alle får.

Iblant kan personer være så overdrevent fokusert på vekt, og ha så usunne sylfideidealer, at det er dette som er det reelle problemet og ikke en moderat vektøkning. Da er det kanskje mer fornuftig å jobbe med holdningene til vekt fremfor hva en veier. Man MÅ ikke være styrt av samfunnets syke idealer. Det går an å løsrive seg.

Andre har reelle problemer med overvekt. Da er det desto viktigere å ta hensyn til dette ved en eventuell medisinering.

Spørsmålet blir til slutt hva som er gevinsten på en hvilken som helst medisin vurdert opp mot negative bivirkninger. Svarene her blir høyst individuelle, og ofte vanskelig å vite noe om før en har prøvd.

Psykiske lidelser i seg selv kan føre til overspising og vektøkning.

Mitt inntrykk er at enkelte leger tar svært lett på bivirkninger, bagatelliserer, nærmest fornekter dem. De kan også ha en tendens til å behandle mennesker på en alt for standarisert måte. Andre er svært lydhøre og dyktige på å se helheten i den enkelte pasints situasjon.

Svaret mitt blir at det er galt å gi AD eller andre medisiner uten tanke på bivirkninger som vektøkning. Men det kan også være galt og ikke prøve fordi den positive virkningen av medisinene kan være livsviktig. Man vet heller ikke hvilke bivirkninger man får før man har prøvd.

mvh

[E.T.3311]

Tull, tull og atter tull. De fleste SSRI fører IKKE til vektøkning, eneste grunnen til vektøkning kan skyldes at en føler seg bedre fordi en går på denne type AD og derfor får matlysten tilbake. Det er større sjanse for å gå ned i vekt enn opp i vekt av SSRI. Cipramil(Citaprolam) er et produkt der vektøkning er svæært skjeldent.

Det som fører til vektøkning er vanligvis Litium og eldre former for AD. Ikke SSRI, kan skje, men det er som sagt svært sjeldent.

blaagutt18 skriver:

"Tull, tull og atter tull. De fleste SSRI fører IKKE til vektøkning, eneste grunnen til vektøkning kan skyldes at en føler seg bedre fordi en går på denne type AD og derfor får matlysten tilbake. Det er større sjanse for å gå ned i vekt enn opp i vekt av SSRI. Cipramil(Citaprolam) er et produkt der vektøkning er svæært skjeldent."

Dette er neppe korrekt. Jeg har som sagt ikke all verdens kunnskap om hvordan diverse AD fungerer, men man hører stadig historier om folk som har blitt overvektige etter AD-bruk. Ikke sjelden folk som tidligere ikke har hatt vektproblemer. Er de en gjeng med tullebukker alle sammen?

Om en person som tidligere ikke har slitt med overvekt, plutselig får problemer med dette etter AD-bruk, kan man vel ikke bare forklare det med at vedkommende "fikk matlysten tilbake"?

Mvh.

[E.T.3311]

Vektøkning er en lite trivelig bivirkning (med mindre man er undervektig) som noen, men ikke alle får.

Iblant kan personer være så overdrevent fokusert på vekt, og ha så usunne sylfideidealer, at det er dette som er det reelle problemet og ikke en moderat vektøkning. Da er det kanskje mer fornuftig å jobbe med holdningene til vekt fremfor hva en veier. Man MÅ ikke være styrt av samfunnets syke idealer. Det går an å løsrive seg.

Andre har reelle problemer med overvekt. Da er det desto viktigere å ta hensyn til dette ved en eventuell medisinering.

Spørsmålet blir til slutt hva som er gevinsten på en hvilken som helst medisin vurdert opp mot negative bivirkninger. Svarene her blir høyst individuelle, og ofte vanskelig å vite noe om før en har prøvd.

Psykiske lidelser i seg selv kan føre til overspising og vektøkning.

Mitt inntrykk er at enkelte leger tar svært lett på bivirkninger, bagatelliserer, nærmest fornekter dem. De kan også ha en tendens til å behandle mennesker på en alt for standarisert måte. Andre er svært lydhøre og dyktige på å se helheten i den enkelte pasints situasjon.

Svaret mitt blir at det er galt å gi AD eller andre medisiner uten tanke på bivirkninger som vektøkning. Men det kan også være galt og ikke prøve fordi den positive virkningen av medisinene kan være livsviktig. Man vet heller ikke hvilke bivirkninger man får før man har prøvd.

mvh

Enig i det meste, men reagerer på et par ting:

"Man MÅ ikke være styrt av samfunnets syke idealer. Det går an å løsrive seg."

Det er definitivt lettere sagt enn gjort. Hvor syke idealene er kan dessuten diskuteres.

Dette er og blir et vanskelig tema for mange av oss, fordi alle med øyne i hodet kan se hva slags krav man stilles ovenfor. Disse kravene blir ikke bare borte, selv om man velger å se en annen vei - neida, de er en realitet og forblir det like fordømt uansett hvor mye man prøver å overse det. Ved å overse det lurer man seg selv, fordi omgivelsene alltid vil minne en på hvor landet faktisk ligger.

Man skal være sterk for å gi blaffen. Det krever at man er rimelig trygg på seg selv. For hvis ikke, vil realitenes demon alltid puste en i nakken...

Videre: "Spørsmålet blir til slutt hva som er gevinsten på en hvilken som helst medisin vurdert opp mot negative bivirkninger. Svarene her blir høyst individuelle, og ofte vanskelig å vite noe om før en har prøvd."

Når folk står fram og forteller om skadevirkningene slike medisiner kan ha (både vektøkning og annet), så kan det skremme vettet av en annen.

For endel vil gevinsten kanskje være større enn ulempene, men jeg mener at det bør alltid informeres grundig om bivirkninger og det må være "lov" å takke nei. Med det mener jeg at det ikke bør være slik at man dermed sier fra seg retten til videre hjelp når man av en eller annen grunn velger å takke nei til SSRI.

Mvh.

[PieLill]

Enig i det meste, men reagerer på et par ting:

"Man MÅ ikke være styrt av samfunnets syke idealer. Det går an å løsrive seg."

Det er definitivt lettere sagt enn gjort. Hvor syke idealene er kan dessuten diskuteres.

Dette er og blir et vanskelig tema for mange av oss, fordi alle med øyne i hodet kan se hva slags krav man stilles ovenfor. Disse kravene blir ikke bare borte, selv om man velger å se en annen vei - neida, de er en realitet og forblir det like fordømt uansett hvor mye man prøver å overse det. Ved å overse det lurer man seg selv, fordi omgivelsene alltid vil minne en på hvor landet faktisk ligger.

Man skal være sterk for å gi blaffen. Det krever at man er rimelig trygg på seg selv. For hvis ikke, vil realitenes demon alltid puste en i nakken...

Videre: "Spørsmålet blir til slutt hva som er gevinsten på en hvilken som helst medisin vurdert opp mot negative bivirkninger. Svarene her blir høyst individuelle, og ofte vanskelig å vite noe om før en har prøvd."

Når folk står fram og forteller om skadevirkningene slike medisiner kan ha (både vektøkning og annet), så kan det skremme vettet av en annen.

For endel vil gevinsten kanskje være større enn ulempene, men jeg mener at det bør alltid informeres grundig om bivirkninger og det må være "lov" å takke nei. Med det mener jeg at det ikke bør være slik at man dermed sier fra seg retten til videre hjelp når man av en eller annen grunn velger å takke nei til SSRI.

Mvh.

Visst er det enklere sagt enn gjort. Og det er ikke gjort i en håndvending. Det krever mye arbeid og bearbeiding av en selv. Men dette er i seg selv en prosess som gir selvtillit.

Jo mer man gir etter for dagens skjønnhetskrav, jo fastere sitter man i garnet.

Man får ikke mer selvtillit av å slave under andres urimelige krav, hverken de som er reelle eller innbildte. Man får selvtillit av å lære seg og selv sette realistiske og fornuftige krav til seg selv. Så får andre mene hva de vil. Å bygge nye holdninger hos seg selv kan være både tøfft, smertefullt og ta TID. Men det er slik man finner en indre trygghet.

Jeg er helt enig i at informasjon om AD bør være grunndig og nyansert, og at det i mange tilfeller syndes mot dette. Jeg har også inntrykket av at bivirkninger / langtidsvirkninger / ettervirkninger i mange sammenhenger blir dysset ned.

Samtidig synes jeg ofte debatten går inn i et sort/hvitt, for-eller-mot spor som ikke får fram nyansene. Det er faktisk mange som har fått et betydelig bedre liv med AD, og noen som fortsatt er i livet pga medisiner. Det ville vært tragisk om denne gruppen ble skremt bort fra meisinene.

Jeg tror den enkelte pasient er mest tjent med å få en god dialog på hva som er best for han/henne.

Jeg ville opplevd det svært negativt å bli presset til å bruke AD med trussel om å bli nektet øvrig behandling / trygd. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes noen få tilfeller der øvrig behandling er nytteløs uten medisinering.

mvh

[PieLill]

Tull, tull og atter tull. De fleste SSRI fører IKKE til vektøkning, eneste grunnen til vektøkning kan skyldes at en føler seg bedre fordi en går på denne type AD og derfor får matlysten tilbake. Det er større sjanse for å gå ned i vekt enn opp i vekt av SSRI. Cipramil(Citaprolam) er et produkt der vektøkning er svæært skjeldent.

Det som fører til vektøkning er vanligvis Litium og eldre former for AD. Ikke SSRI, kan skje, men det er som sagt svært sjeldent.

Hvis vektøkning som bivrikning på SSRI er tull, må det stå utrolig mye tull i Felleskatalogen. Les!

Jeg kjenner ikke til studier som kartlegger vektøkning / vektreduksjon i denne forbindelse. (Kan jo hende de finnes, men jeg har ikke lest dem.)

Derfor avstår jeg fra å ha noen menig om hyppigheten av slike bivirkninger.

Det som er helt sikkert er at for de som har slitt med reelle overvektsproblemer og får dette forverret med medisiner er det et kjempeproblem. Enten det dreier seg om 1%, 10% eller 50% av brukerne. Det bør absolutt tas på alvor.

[blaagutt18]

Hvis vektøkning som bivrikning på SSRI er tull, må det stå utrolig mye tull i Felleskatalogen. Les!

Jeg kjenner ikke til studier som kartlegger vektøkning / vektreduksjon i denne forbindelse. (Kan jo hende de finnes, men jeg har ikke lest dem.)

Derfor avstår jeg fra å ha noen menig om hyppigheten av slike bivirkninger.

Det som er helt sikkert er at for de som har slitt med reelle overvektsproblemer og får dette forverret med medisiner er det et kjempeproblem. Enten det dreier seg om 1%, 10% eller 50% av brukerne. Det bør absolutt tas på alvor.

Hvis du leser på f.eks Cipramil eller Fontex, så er ikke vektøkning nevnt som en bivirkning.

[Mimmy]

Hvis du leser på f.eks Cipramil eller Fontex, så er ikke vektøkning nevnt som en bivirkning.

Kanskje ikke i felleskatalogen, men mange her på DOL synes å mene at cipramil kan gi moderat til svær vektøkning....selv har jeg ikke opplevd dette, enda i hvertfall, men de sier så.....!

[PieLill]

Hvis du leser på f.eks Cipramil eller Fontex, så er ikke vektøkning nevnt som en bivirkning.

Det stemmer at enkelte AD har mindre sjanse for vektøkning enn andre.

Det skjer også at det tar lang tid før bivirkninger havner i felleskatalogen fordi de ikke blir rapportert.

Det som er et faktum er at vektøkning som bivirkning er et STORT problem enkelte. For dem hjelper det ingen ting at mange andre ikke har det problemet. Hvor stor prosent av brukerne vet vel hverken du eller jeg, knapt nok legeindustrien.

[Gjest ikke nytt nick]

Tull, tull og atter tull. De fleste SSRI fører IKKE til vektøkning, eneste grunnen til vektøkning kan skyldes at en føler seg bedre fordi en går på denne type AD og derfor får matlysten tilbake. Det er større sjanse for å gå ned i vekt enn opp i vekt av SSRI. Cipramil(Citaprolam) er et produkt der vektøkning er svæært skjeldent.

Det som fører til vektøkning er vanligvis Litium og eldre former for AD. Ikke SSRI, kan skje, men det er som sagt svært sjeldent.

Du har forlest deg på hva legene og legemiddelindustrien sier. Ihvertfall har du ikke info fra brukerne.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis du leser på f.eks Cipramil eller Fontex, så er ikke vektøkning nevnt som en bivirkning.

Det er fordi at når brukerne rapporterer vektøkningen, så rapporterer ikke legene det videre. Fordi LEGENE mener at det ikke er pillenes skyld. DERFOR. Bruk hue da, og ikke tro på alt du leser.