Hvor ofte? Maser jeg??

[petter smart]

Dersom det å gå inn i et forhold innebærer at jeg for resten av tiden skal ha sex når han vil fordi han "må ha det, bare må ha det" - han er jo mann - så er saken grei, den!

Et nummer her, et nummer der -jeg er blitt klok av skade - menn får jo aldri nok, gjør de vel?

Så heretter skal jeg ta for meg av det jeg vil ha -

ikke noe forhold for meg.

Jeg vil styre og ta ansvar for min egen seksualitet og ikke dikteres av menns uuttømmelige behov.

Trodde forhold var mer enn 3x i uka, jeg! Men skjønner jo at det var sant, det de gamle sa: Menn vil egentlig bare en ting. Det er ikke dama de vil ha, men sexen. Og hjelp med oppvasken, da, selvfølgelig!

Går du inn i et forhold burde det vært slik at du hadde sex fordi du ville ha sex. Mangler du lyst bør du prøve å finne ut hvorfor og gjøre noe med det. Det bør ikke være vanskelig å forstå at manglende sex er et problem i et forhold, uansett hvem som har lite/ingen lyst.

Her ligger mye av problemet. Når kvinner mister lysten skjønner de tydeligvis ikke at dette er et problem for mannen. Han må jo være forståelsesfull og drite i sine behov, hennes er jo viktigere.

Føler du at sex er noe du gir mannen, noe du egentlig ikke har lyst på selv?

Du skal selvfølgelig ikke stille opp hver gang han har lyst. Men her snakker vi om par som (nesten) aldri har sex, det blir noe annet.

Men du tar jo ansvaret for dette ved å unngå forhold, og det er bra. Går en inn i et forhold vil nok den andre forvente jevnlig sex. Unntar da medisinske eller andre praktiske grunner til at sex er umulig.

Et forhold er mye mer enn 3x ganger i uka, både antall ganger sex og alt det andre som hører til.

[Gjest malva]

Jeg "sammeligner" sex med alt det kvinner krever at menn skal gjøre for at de skal få lyst på sex.

En har sex fordi sex er viktig for et forhold. Selv om du ikke har lyst må du kunne innse at din mann har det. Og er du glad i ham så ofrer du også noe for han, som han (evt) ofrer for deg ved å gjøre ting du ønsker/krever.

Hvorfor er du ikke villig til å glede mannen du i teorien skal elske?

Jeg vasker ikke opp med glede, men fordi det er nødvendig. Jeg har sex fordi jeg liker det, det samme gjelder min samboer. Men enkelte ganger har en lite lyst, men stiller opp for å glede den andre. Dette gjelder også andre ting enn sex. At du ikke evner å gjøre ting for din mann sier en del om forholdet deres.

Du turte visst :-) Er 28.

Å ha sex, handler om integritet, Petter. Å slippe noen nært. Slippe noen innenfor kroppssoner som er private. Å vaske opp er noe helt annet. Det gjør man jo enten man er alene eller sammen.

Å ha barn er å bære noen inni seg i 9 måneder, er kvalme, fødsel, så er det amming. Nattevåk og søvnproblemer. I en verden der maskuline behov gjelder, vil jeg naturligvis heller slutte å amme fort slik at jeg får tilbake min sterke sexlyst, enn å gi mat til mitt barn. Slik møter vi til og med næringslivets ønsker og kjøper barnemat. Bra! Barn skal ikke ammes for lenge, det går jo utover forholdet. Permisjonene skal ikke vare for lenge, det går jo utover karrieren. I en maskulin verden ofrer kvinnen for karriere og mann, barna ofrer også. Eller ofres. Hva gjør man ikke for å beholde forholdet til en mann!? Som må ha like mye sex år ut og år inn, som ikke vil svinge med tider og aldre, men være like handlekraftig og yrkesaktiv og viril fra 18 til 88? Så vi får bare innrette oss. Eller han finner en annen. Et forhold har sin pris. Vi får bare ofre så dette går rundt.

Våre behov får vi dekke en annen gang. Etter de 40. Når barna er store nok og vi er sterke nok. Modige nok. Eller har fått nok.

Du aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne legge meg når jeg vil og bare sove, uten vond samvittighet! For det ligger ikke lenger en der med udekkede behov! Du aner ikke hvor deilig det er å kunne la oppvasken stå til det passer meg å ta den! Du aner ikke hvor mye enklere livet ble da jeg fikk en mindre å ta ansvar for, en mindre som forventer at jeg skal ofre noe for fellesskapet!

Jeg ønsker deg lykke til i livet.

Nå trekker jeg meg herfra.

Takk for praten!

[petter smart]

Å ha sex, handler om integritet, Petter. Å slippe noen nært. Slippe noen innenfor kroppssoner som er private. Å vaske opp er noe helt annet. Det gjør man jo enten man er alene eller sammen.

Å ha barn er å bære noen inni seg i 9 måneder, er kvalme, fødsel, så er det amming. Nattevåk og søvnproblemer. I en verden der maskuline behov gjelder, vil jeg naturligvis heller slutte å amme fort slik at jeg får tilbake min sterke sexlyst, enn å gi mat til mitt barn. Slik møter vi til og med næringslivets ønsker og kjøper barnemat. Bra! Barn skal ikke ammes for lenge, det går jo utover forholdet. Permisjonene skal ikke vare for lenge, det går jo utover karrieren. I en maskulin verden ofrer kvinnen for karriere og mann, barna ofrer også. Eller ofres. Hva gjør man ikke for å beholde forholdet til en mann!? Som må ha like mye sex år ut og år inn, som ikke vil svinge med tider og aldre, men være like handlekraftig og yrkesaktiv og viril fra 18 til 88? Så vi får bare innrette oss. Eller han finner en annen. Et forhold har sin pris. Vi får bare ofre så dette går rundt.

Våre behov får vi dekke en annen gang. Etter de 40. Når barna er store nok og vi er sterke nok. Modige nok. Eller har fått nok.

Du aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne legge meg når jeg vil og bare sove, uten vond samvittighet! For det ligger ikke lenger en der med udekkede behov! Du aner ikke hvor deilig det er å kunne la oppvasken stå til det passer meg å ta den! Du aner ikke hvor mye enklere livet ble da jeg fikk en mindre å ta ansvar for, en mindre som forventer at jeg skal ofre noe for fellesskapet!

Jeg ønsker deg lykke til i livet.

Nå trekker jeg meg herfra.

Takk for praten!

Svarer deg likevel.

Jeg mener ikke at sex og oppvask er det samme. Men jeg mener mer enn oppvask, det er bare en av mange ting, kvinner krever at mannen hjelper til hjemme (rydder og vaske), hjelper til med barna, er en god lytter og støtte, er romantisk, gjør manneting osv.

Er du glad i din mann er det mulig å ha sex med han selv om lysten ikke er på topp. Men han må også innse at lysten ikke alltid er på topp og respektere et nei. Men får en nei hver dag er det et problem. Men som jeg osgå sa jeg unntar tilfeller med graviditet eller andre fysiske hindringer. Jeg snakker om tilfeller der det ikke er graviditet eller noe annet i veien, kun manglende lyst. En manglende lyst kvinnen ikke gjør noe med, da det ikke er et problem for henne, kun for mannen og hans problemer er ikke hun interessert i å løse.

Hva gjør ikke menn for å beholde forholdet til sine kvinner? Vi ofrer mer enn dere aner.

Sier ikke at du skal ha mer sex enn du ønsker, men har du null lyst og mannen din normal lyst så blir det problemer. Du forventer at han skal undertrykke sine behov for deg, men er ikke villig til å yte noe for han. Et slikt forhold kan ikke fungere i lengden. I alle fall ikke så lenge han ser at du verken ønsker å gjøre noe eller prøver.

Hvilke behov er det du ikke får dekket?

Du har hatt et rart forhold dersom du måtte ta ansvar for din mann. Men er det feil at man skal ofre noe til fellesskapet? Er det ikke slik alle forhold fungerer? Det er sjelden en ønsker/trenger de samme tingene, men en ofrer seg for at begge skal få det best mulig. Og det skal være bedre enn det begge kunne hatt det alene.

Får ønske deg lykke til også, enten har du vært ekstremt uheldig i valg av mann (evt menn) eller så stiller du urimelige krav og er ikke villig til å ofre noe.

[Gjest 9eogiokh]

De færreste har vel lyst til å rydde/vaske. Dersom han må gjøre alt er hun en dårlig kone, og dersom hun må gjøre alt er han en dårlig mann.

Jeg er uenig med deg, sex er faktisk en nødvendighet i de fleste forhold for å få forholdet til å fungere. Jeg kunne i alle fall ikke klart meg uten sex (med mindre det var fysisk umulig å ha sex, av ulike grunner).

Det er dette mange kvinner ikke forstår. De har ikke lyst og skjønner ikke at det er et problem for mannen. De gjør lite/ingenting for å bedre på situasjonen. De krever bare at han er mer forståelsesfull, eller hjelper til mer hjemme. Men ofte ligger ikke problemet der.

Hun kan gjøre akkurat hva hun vil, men det må mannen også få gjøre. Dersom han ikke gjør noe hjemme vil forholdet sannsynligvis gå dukken. Er det da hans feil? Hvorfor er det da ikke hennes feil om det går dukken dersom hun aldri har lyst på sex?

Må innrømme at jeg bare skumleser innleggene dine i denne tråden, for jeg antar at meningene dine er de samme som i alle de andre trådene jeg har lest....

Snu på flisa da petter: Mannen vil ikke ha sex, men kvinnen har "rett på det". Hva skal hun gjøre? Tvinge seg oppå en halvslapp?

*s*

[Gjest 9esthj]

Det viktigste er at dere snakker sammen om problemet.

Det er ikke sikker at hun vet hvor ofte du har lyst, hva du har lyst til, osv.

Løsningen med elskerinne var for kjapp...

[petter smart]

Må innrømme at jeg bare skumleser innleggene dine i denne tråden, for jeg antar at meningene dine er de samme som i alle de andre trådene jeg har lest....

Snu på flisa da petter: Mannen vil ikke ha sex, men kvinnen har "rett på det". Hva skal hun gjøre? Tvinge seg oppå en halvslapp?

*s*

Får dere til å tre tråd på en synål burde ikke det være noe problem (og alle kvinner syr jo, det er noe alle vet, alle har hørt om syklubber).

Meningene mine endrer seg lite.

Det blir samme problem når mannen ikke har lyst. Men det som da er interessant er å lese kvinners råd for dette. Da er det mannen som har et problem, er han lei av henne, er han utro? Han må gjøre noe med dette! Den stakkars dama hans tror jo sikkert det er noe galt med henne, tar han ikke hensyn til hennes følelser. Det samme gjelder fedme. At kvinner ikke tenner på en feit (og dermed lat) mann skjønner alle kvinner, han må skjerpe seg. Er det omvendt blir han anklaget for å være overfladisk og ikke bry seg om hennes indre og hennes følelser.

Det er denne dobbeltmoralen jeg kritiserer.

Har mannen mindre lyst enn kvinnen er dette et problem. Og jeg mener han er pliktig til å prøve å gjøre noe med det. Ofre noe for henne, slik at i alle fall noe av hennes behov kan dekkes.