En uke siden det ble slutt. Takler det dårlig.

[lurandes]

Nå er det en uke siden det ble slutt.

Jeg går rundt og er kvalm på jobb hele tiden. Jeg tenker på henne hele tiden når jeg er alene.

Vi var sammen i nesten to år. Rota i lag i et og halvt år før vi ble sammen.

Bruddet ble stygt. Jeg tok henne på fersken i å rote med en annen.

Etterpå sa hun at hun hatet å si det, men det brydde henne ikke noe særlig. Hun har ikke noe særlig følelser for meg, som annet enn venn.

Det var så vondt å høre, og det er jævlig å tenke på nå også.

Det føles som jeg rives opp på midten. Jeg hater henne litt... men egentlig ikke. Jeg vet ikke om jeg elsker henne, det tror jeg uansett ikke jeg vil tillate meg.

Men jeg vet at en del av meg vil ha henne; trenger henne; savner henne.

Vi har flere ganger slått opp og blitt sammen igjen. Sist gang var på mitt initiativ, fordi hun ikke var forelsket i meg. Men da vi skulle ta avskjed med hverandre, så begynte ting å skje igjen, følelsene blusset opp, vi ville ha hverandre tross alt.

Dette har skjedd flere ganger. Og det kan nok skje igjen. Men jeg vil ikke, jeg KAN ikke tillate meg det. Jeg burde ikke det. Det ville gå samme vei.

Faen, jeg hater dette. Jeg hater å være så sårbar og så patetisk, å elske ei jente som ikke vil ha meg. Hvis det er det jeg gjør, da. Jeg vet ikke noe som helst lengre, og er så frustert.

Dette ble en lang utblåsning. Huff. Jeg blir nok å se henne i kveld. Vi har ikke snakka sammen siden dagen etter bruddet. Vi omgås pga felles venner. Det blir så rart, og jeg har en gigantisk klump i magen. Jeg vet ikke om det blir jævlig eller ok. Om jeg vil få lyst på henne eller ikke tåle å se på henne.

Er det noen som har noen tanker om dette? Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her. Men det føles vel godt å få det ut.

[Gjest kroppogsjel]

Du er IKKE alene! Mange har det sånn. Vært der- gjort det. Men en gang må du si til deg selv, nok er nok, slutt er slutt. Nå er det tide å finne ut hva DU vil, hvor DU står. VIL du virkelig ha henne? Finn ut hvorfor det blir slutt gang på gang på gang. Vil du noen gang stole på henne igjen, etter å ha tatt henne på fersken? Hva med en dame som er glad i deg og vil ha deg og som ikke vil svikte deg? JA de finnes!

[Gjest Pricilla]

Uff.. det der høres jævli ut! Du kan egentlig være glad for at du oppdaget det nå, så hun ikke gikk bak ryggen din lengre.. Hun er ikke verdt å sørge over, hun bryr seg tydligvis ikke noe om dine følelser, og respekterer deg i hvert fall ikke! Da hadde HUN gjort det slutt før hun rota med noen andre..

Vær glad duoppdaget at hun er falsk du, det er flere fisk i havet! ; )

Veit at det er vondt nå, men etter en stund uten henne (ikke ring eller møt henne) så merker du at hun sakte men sikkert forsvinner ut av systemet ditt. Plutselig møter du en annen som behandler deg som du har fortjent.

Det er lov å deppe, men prøv å finn på noe gøy med venner...

Lykke til.. tenk at sommern snart er her - masse damer!! ; )

[lurandes]

Du er IKKE alene! Mange har det sånn. Vært der- gjort det. Men en gang må du si til deg selv, nok er nok, slutt er slutt. Nå er det tide å finne ut hva DU vil, hvor DU står. VIL du virkelig ha henne? Finn ut hvorfor det blir slutt gang på gang på gang. Vil du noen gang stole på henne igjen, etter å ha tatt henne på fersken? Hva med en dame som er glad i deg og vil ha deg og som ikke vil svikte deg? JA de finnes!

Takk for oppmuntringene... det er hyggelig, og jeg vet dere har rett. Det bare føles så jævla komplisert. Hun har vært en stor del av livet mitt i flere år... Etter det ble slutt, har jeg merket at hun har vært min motivasjon for mye av det jeg gjør (eller holder meg borte fra).

Også er det jo også det med å kaste vrak på all tia vi har hatt sammen...

Har greid å la være å ta kontakt så langt... selv om tanken på å ta kontakt var veldig nærliggende de første dagene. Det føles også viktig for meg å absolutt ikke komme krypende etter henne denne gang, hvis jeg skal beholde selvrespekten.

Jeg vil vel egentlig helst at hun skal komme krypende, og jeg kan si nei. Håper jeg ville greid det.

Men samtidig, jeg tror ikke hun kommer til å gjøre det. Hvis hennes følelser for meg er så likegyldige som hun har gitt inntrykk for, så blir vel ikke hun å gjøre noen forsøk på å få meg tilbake. Jeg skal prøve å ikke vente på det.

[Gjest SexOnTheBeach]

Takk for oppmuntringene... det er hyggelig, og jeg vet dere har rett. Det bare føles så jævla komplisert. Hun har vært en stor del av livet mitt i flere år... Etter det ble slutt, har jeg merket at hun har vært min motivasjon for mye av det jeg gjør (eller holder meg borte fra).

Også er det jo også det med å kaste vrak på all tia vi har hatt sammen...

Har greid å la være å ta kontakt så langt... selv om tanken på å ta kontakt var veldig nærliggende de første dagene. Det føles også viktig for meg å absolutt ikke komme krypende etter henne denne gang, hvis jeg skal beholde selvrespekten.

Jeg vil vel egentlig helst at hun skal komme krypende, og jeg kan si nei. Håper jeg ville greid det.

Men samtidig, jeg tror ikke hun kommer til å gjøre det. Hvis hennes følelser for meg er så likegyldige som hun har gitt inntrykk for, så blir vel ikke hun å gjøre noen forsøk på å få meg tilbake. Jeg skal prøve å ikke vente på det.

Prøv å komme deg over dette - denne dama er ikke verdt å vente på!!

Ikke ta kontakt, ikke være tilgjengelig eller la henne føle at hun kan gjøre som hun vil.

Lykke til!

[kvakksalver]

Hei du !

Jeg skjønner veldig, veldig godt hvor jævlig du har det nå ! Har opplevd makan selv i januar i år. Det er veldig bra at du får det ut av deg.

Det kommer du til å ha behov for mange ganger, ja faktisk mange ganger om dagen til det avtar. Det vil avta, men det skjer gradvis.

Følelsene kommer til å veksle mellom hat og kjærlighet.

Du blir forvirret og vet ikke hva du skal gjøre.

Et råd fra meg må være at du snarest mulig bestemmer deg for om du ville tatt henne tilbake. Det sliter dobbelt så mye hvis du ikke greier å bestemme deg for det.

Jeg gjorde den tabben helt til i forrige uke og det har kostet mange jævlige følelser, spesielt bitterhet ! Jeg ønsker å legge til at det sitter ihvertfall en i midtnorge og virkelig føler med deg.

Det er helt sikkert mange andre også ! PS ! Det kan meget vel hende at hun om ikke lenge kommer krypende tilbake...hva gjør du da ?

Det hendte meg !

[lurandes]

Hei du !

Jeg skjønner veldig, veldig godt hvor jævlig du har det nå ! Har opplevd makan selv i januar i år. Det er veldig bra at du får det ut av deg.

Det kommer du til å ha behov for mange ganger, ja faktisk mange ganger om dagen til det avtar. Det vil avta, men det skjer gradvis.

Følelsene kommer til å veksle mellom hat og kjærlighet.

Du blir forvirret og vet ikke hva du skal gjøre.

Et råd fra meg må være at du snarest mulig bestemmer deg for om du ville tatt henne tilbake. Det sliter dobbelt så mye hvis du ikke greier å bestemme deg for det.

Jeg gjorde den tabben helt til i forrige uke og det har kostet mange jævlige følelser, spesielt bitterhet ! Jeg ønsker å legge til at det sitter ihvertfall en i midtnorge og virkelig føler med deg.

Det er helt sikkert mange andre også ! PS ! Det kan meget vel hende at hun om ikke lenge kommer krypende tilbake...hva gjør du da ?

Det hendte meg !

Jeg håper jeg har baller nok til å si et klart nei hvis hun skulle komme krypende tilbake.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer innser jeg at hun ikke har følelser for meg eller respekterer meg nok som kjæreste. Det ville nok være idioti bli sammen med henne igjen etter dette. Dessuten vet ikke jeg om jeg kunne stolt på henne uansett.

Jeg skal prøve å bare drite i henne. Ikke være usikker. Men er spent som faen på hvordan det blir å se henne igjen.