Utroskap og moralisme

[BettyBlue]

Jeg har en perfekt mann som jeg er veldig glad i. Han er er en perfekt far også. Om han har noen på si, vil jeg ikke vite det, nei. Jeg er ikke av den sjalu typen. Han jeg er forelsket i er ikke en jeg ville satset på for noe langvarig selv om jeg var singel, tror jeg. Men han er deilig likevel. Det er sikkert noe med det at han er ny og spennende. Det "perfekte" hadde vært et kort forhold som ikke ble oppdaget. Men det er jo "riski bissniss". Vi får se hva som skjer, det trenger ikke ende med sex.

Spør mannen din om du får lov da vel?

[Altman]

Jeg skjønner at du er fristet. Og Babette anno 1990 - 2000 ville nok ha sagt at pytt - hvis du er bombesikker på at igen får vite noe, skal du bare slå til, nyte opplevelsen og gjemme den som et deilig minne. Hun ville også sagt at den dårlige samvittigheten er overdrevet.

Men Babette anno 2003 sier ikke det. Hun har oppdaget virkelig kjærlighet, og vet at selvom dagene kan bli grå og mange menn er sexy, er det bare en som teller. Og at kjærlighet også handler om å undertrykke egoismen av og til.

Ikke la dagdrømmene bli noe mer enn det. Ikke la deg rive med av "Vi har bare dette ene livet" og "Må ha det, bare må ha det".

Du har et godt liv. Ta vare på det.

Bra innlegg

[Babette]

Veldig bra, Babette!

Takk. Som du skjønner, er det også veldig viktig for Babette å slå hull på myten om "en gang utro, alltid utro".

[Gjest det var den påsken da]

Takk. Som du skjønner, er det også veldig viktig for Babette å slå hull på myten om "en gang utro, alltid utro".

Det håper jeg virkelig stemmer

:-)

[Babette]

Bra innlegg

Jeg takker. Hyggelig å få positiv respons, Altman.

[BettyBlue]

Takk. Som du skjønner, er det også veldig viktig for Babette å slå hull på myten om "en gang utro, alltid utro".

Jepp. Det er ikke nødvendigvis slik. Glem myter.

[petter smart]

Du har nok rett i at de fleste her er veldig "moralske". Lett å være ensidig. Men mennesket er ikke skapt for monogami, så det er de som faktisk er det som er unntaket fra det gjennomsnittlige.

I virkeligheten har de fleste vært utro en eller annen gang. eller kommer til å bli det !

Det er som regel ikke så ille, forutsatt at du klarer å bære det for deg selv. Det er selvfølgelig en risiko, men det er også en del å vinne på det.

Skulle utroskapen bli hyppig eller langvarig bør man kanskje revurdere det forholdet man er i.

Dette handler ikke først om fremst om å være monogam, noe som ikke er naturlig for mennesker, men om ærlighet. Når en blir sammen med noen inngår en en avtale om trofasthet. Dersom en ikke ønsker å være trofast må en være åpen om dette og bli enige om en ordning.

En kan ikke bare gå bak ryggen på den andre og knulle rundt.

[Hawkwind]

Forelskelser dukker opp i alle forhold, de fleste blir i løpet av et samliv mer eller mindre forelsket i en annen en partner.

Noen velger å være utro, slik du funderer på.

Det kan godt hende at det går bra i ditt tilfelle; men jeg har ennå til gode å høre om en utroskapsepisode som ikke har ført til store negative konsekvenser på kort eller lang sikt.

En annen sak er at utroskap er egoistisk. Det er trolig det største svik man kan utsette sin partner for.

[BettyBlue]

Det håper jeg virkelig stemmer

:-)

:-)

[Gjest utro gang på gang]

Dette handler ikke først om fremst om å være monogam, noe som ikke er naturlig for mennesker, men om ærlighet. Når en blir sammen med noen inngår en en avtale om trofasthet. Dersom en ikke ønsker å være trofast må en være åpen om dette og bli enige om en ordning.

En kan ikke bare gå bak ryggen på den andre og knulle rundt.

sier hvem???

Hvorfor skal andre definere hvordan JEG skal leve.

[petter smart]

sier hvem???

Hvorfor skal andre definere hvordan JEG skal leve.

Det er "andre" som definerer hvordan vi lever. Det finnes lover og regler i samfunnet, ellers hadde det vært anarki.

Men på dette området kan en faktisk gjøre som en vil. Men synes du ikke ærlighet er viktig i et forhold, og også ellers?

Du lover troskap til noen, skal du ikke holde det? Trener noen som helst å holde noen løfter de kommer med?

[Kizza1365380506]

Jeg skjønner at du er fristet. Og Babette anno 1990 - 2000 ville nok ha sagt at pytt - hvis du er bombesikker på at igen får vite noe, skal du bare slå til, nyte opplevelsen og gjemme den som et deilig minne. Hun ville også sagt at den dårlige samvittigheten er overdrevet.

Men Babette anno 2003 sier ikke det. Hun har oppdaget virkelig kjærlighet, og vet at selvom dagene kan bli grå og mange menn er sexy, er det bare en som teller. Og at kjærlighet også handler om å undertrykke egoismen av og til.

Ikke la dagdrømmene bli noe mer enn det. Ikke la deg rive med av "Vi har bare dette ene livet" og "Må ha det, bare må ha det".

Du har et godt liv. Ta vare på det.

Ser at flere synes du har ett godt innlegg. Og, JA, det synes jeg og men, det er alltid ett men, de fleste mener som deg når de treffer den rett. Det er noe annet når en har gått i det samme forholdet i noen år og den grå hverdagen virkelig setter inn. Det er da fristelsene kommer. Det er først da en virkelig får se om ett forhold holder. Det er enkelt å være moraliserende når man er nyforelsket.

Jeg vet det er mange som påstår at de er like forelsket etter 20-30 år og det er sikkert rett. Men jeg mener og at disse har vært utsatt for fristelser, hvis ikke har de levd ett trist liv.

Har faktisk venner som jeg vet har vært utro og som påstår at de er like forelsket i sin ektefelle fremdeles. Der kommer spørsmålet om bigami inn. Er det naturlig at vi bare skal ha en partner gjennom hele livet.

Men har vi lovd partneren at vi skal være ærlig og trofast da blir det svik. Og det har ingenting med bigami eller ikke å gjøre.

Ble litt rotete dette, håper du skjønner hva jeg mener.

Mvh

[Anki]

Jeg syns ikke det hele går på moralisme i det hele tatt, men på om man har respekt for sin kjæreste.

Barna har nok ikke vondt av det sånn sett om man er utro mot faren, bortsett fra at barna ikke får det ålreit om forholdet mellom mora og faren absolutt ikke funker.

Hvis det er sånn, så er det vel bedre at du viser han respekt og heller lar han få sjansen til å finne lykken et annet sted...? Sjansen for at det blir et bittert brudd er mye større om du er utro mot han enn om du er ærlig og forteller at følelsene dine for han ikke er "riktige" nok til å fortsette.

Sånn utenom det så tror jeg ikke det er uvanlig å forelske seg i andre selv om man er i et forhold, men jeg for min del syns man skylder den andre parten å vise den respekten å være trofast.

Ellers har jeg sansen for dette ordspråket: "Gresset er grønt der man er - bare man husker å vanne det" Det stemmer ofte i hvert fall

[Anki]

Vil ha begge, men har skjønt at samfunnet for tiden fordømmer bigami. Om 200 år er det kanskje OK?

... om 200 år hjelper det neppe deg om det er "godkjent" ..

[Anki]

Spør mannen din om du får lov da vel?

hehe - hadde mannen min kommet og spurt om lov til å ha seg en elskerinne hadde det vært like god grunn for meg til å gå fra han som om han faktisk hadde vært utro mot meg allerede. Bare at han hadde vært så idiotisk og kommet og spurt meg om det hadde vært nok for meg ... Da hadde vi ikke hatt det jeg hadde trodd sammen allikevel, og forholdet hadde vært null interessant ..

[Anki]

Sålenge han ikke får vite noe om det, så er det jo greit. At det skulle skje altså. Ikke at du er notorisk utro.

Så en gangs utroskap er greit liksom? bare så lenge det ikke gjentar seg?

Sånn er jeg helt annerledes. Er han jeg er sammen med villig til å kaste bort forholdet vårt på et tilfeldig knull så kunne han neppe respektert meg mye eller brydd seg mye om vårt forhold gitt...

[petter smart]

Vil ha begge, men har skjønt at samfunnet for tiden fordømmer bigami. Om 200 år er det kanskje OK?

Samfunnet fordømmer at en lyver og går bak ryggen på den lever sammen med. Tviler på at de vil slutte med det om 200 år.

Det har uansett lite å si hva samfunnet mener, det som teller er hva din mann mener. Og for å få vite det må du være ærlig med han og fortelle det som det er.

[Gjest kanskje utro en gang]

Så da kan du ikke snakke med mannen din om slikt igjen?

Ærlighet varer lengst. Helt sant.

Er ikke enig i at ærlighet varer lengst. Hvorfor skal vi være så ærlige mot partneren hele tiden? De færreste av oss er helt ærlige med venenne våre, f.eks sier vi ikke at vi ikke syns venninna ikke kler det og det klesplagget. Eller at hun var finere på håret før. Ok dette er bagateller i forhold til utroskap. De fleste sier heller ikke til parneren sin den egentlige grunnen til at de ikke ikke tenner lengre. Det er jo ikke vits å såre mer enn nødvendig, teker jeg. Når det er sagt, så har ikke vi slike problemer. Når jeg er forelsket i en annen betyr ikke det at jeg ikke har følelser for mannen min. Jeg er i strålende humør har masse energi, hormonene hopper og spretter og mannen min nyter godt av dette. Vi krangler sjelden, samarbeider godt og er et godt team. Så akkurat nå har jeg faktisk ikke tenkt å fortelle noe som helst om følelsene jeg har for han andre. Sannsynligvis blir det aldri noe utroskap heller, men jeg er litt oppgitt over alle som er så skåsikre på at det er "bare å la være" når det er så utrolige sterke følelser med. Alle kan miste kontrollen. Jeg var også en av de som sa jeg alltid ville ha full kontroll og at det bare var å bestemme seg for ikke å ha sex. Nå vet jeg at så enkelt er det ikke.

[Kizza1365380506]

Er ikke enig i at ærlighet varer lengst. Hvorfor skal vi være så ærlige mot partneren hele tiden? De færreste av oss er helt ærlige med venenne våre, f.eks sier vi ikke at vi ikke syns venninna ikke kler det og det klesplagget. Eller at hun var finere på håret før. Ok dette er bagateller i forhold til utroskap. De fleste sier heller ikke til parneren sin den egentlige grunnen til at de ikke ikke tenner lengre. Det er jo ikke vits å såre mer enn nødvendig, teker jeg. Når det er sagt, så har ikke vi slike problemer. Når jeg er forelsket i en annen betyr ikke det at jeg ikke har følelser for mannen min. Jeg er i strålende humør har masse energi, hormonene hopper og spretter og mannen min nyter godt av dette. Vi krangler sjelden, samarbeider godt og er et godt team. Så akkurat nå har jeg faktisk ikke tenkt å fortelle noe som helst om følelsene jeg har for han andre. Sannsynligvis blir det aldri noe utroskap heller, men jeg er litt oppgitt over alle som er så skåsikre på at det er "bare å la være" når det er så utrolige sterke følelser med. Alle kan miste kontrollen. Jeg var også en av de som sa jeg alltid ville ha full kontroll og at det bare var å bestemme seg for ikke å ha sex. Nå vet jeg at så enkelt er det ikke.

Men det er jo forskjell på en liten hvit løgn og å bedra den man elsker. Om det nå er utroskap eller annet bedrag.

De fleste som er utro er faktisk mer kjærlig mot den de bor sammen med. Mer tålmodig og har oftere sex. Leste en artikkel om det en gang, husker ikke hvor. Og det er jo ganske logisk om du ikke har dårlig samvittighet el.l. I og med at du opplever noe spennende, kanskje du vil dele det med din beste venn, som jo ofte er samboer/ektemann.

Men enkelt å være avholdende er det ikke.

Mvh

[BettyBlue]

Er ikke enig i at ærlighet varer lengst. Hvorfor skal vi være så ærlige mot partneren hele tiden? De færreste av oss er helt ærlige med venenne våre, f.eks sier vi ikke at vi ikke syns venninna ikke kler det og det klesplagget. Eller at hun var finere på håret før. Ok dette er bagateller i forhold til utroskap. De fleste sier heller ikke til parneren sin den egentlige grunnen til at de ikke ikke tenner lengre. Det er jo ikke vits å såre mer enn nødvendig, teker jeg. Når det er sagt, så har ikke vi slike problemer. Når jeg er forelsket i en annen betyr ikke det at jeg ikke har følelser for mannen min. Jeg er i strålende humør har masse energi, hormonene hopper og spretter og mannen min nyter godt av dette. Vi krangler sjelden, samarbeider godt og er et godt team. Så akkurat nå har jeg faktisk ikke tenkt å fortelle noe som helst om følelsene jeg har for han andre. Sannsynligvis blir det aldri noe utroskap heller, men jeg er litt oppgitt over alle som er så skåsikre på at det er "bare å la være" når det er så utrolige sterke følelser med. Alle kan miste kontrollen. Jeg var også en av de som sa jeg alltid ville ha full kontroll og at det bare var å bestemme seg for ikke å ha sex. Nå vet jeg at så enkelt er det ikke.

Det er enklere for deg å beholde kontrollen når du er 100 % innstilt på å IKKE være utro - enn som nå: "Kanskje utro engang"! Det er jo opplagt. Du har begynt å tøye moralen noe, og henger allerede i en tynnere tråd.

Du mener det er for mye moralisme rundt parforhold/ekteskap. Ok, hva om moralen rakner mer og mer, slik du kanskje ønsker. Hva skal vi holde fast ved her i livet da? Utroskap er mistillit og svik, og hvis det skal godtas stadig mer, så tror jeg kanskje du skjønner hva slags verden vi kommer til å få. Alt henger sammen.

Du har fått mange fine svar i denne tråden. Er du fortsatt provosert over moralismen? Er det bare negativt for deg?