Til Berthold om monogami

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg har gitt et svar litt lenger oppe på banen. Ta en kikk på det.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg har gitt et svar litt lenger oppe på banen. Ta en kikk på det.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

"Vi har våre genetiske disposisjoner, men vi har da et skall av sivilisasjon utenpå. Velg heller hva slags liv DU vil leve"

Men, presser ikke dette skallet av sivilisasjon oss inn i et unaturlig levesett? Det er det jeg lurer litt på? Hvorfor er det blitt slik at man skal leve monogamt, om det ikke er naturlig for oss?

Jeg er forresten kvinne, ikke mann, og jeg bøyer meg for min partners ønske. Jeg KAN leve monogamt, men jeg føler at jeg like gjerne kunne hatt flere partnere uten at det hadde gått ut over mine følelser for ham jeg har valgt å leve med.

Det er litt usikkert hvorvidt vi er monogame eller ikke sett sånn fra naturens side.

Poenget med darwinismen er jo hvilke egenskaper og atferd det er som maksimerer overlevelse og forplantning.

Det kan godt være at for menneskearten er monogami gunstig fordi det gir ungene økt sjanse for overlevelse ved at man er to faste partnere om omsorgen, i stedenfor bare en, og at dette partnerskapet er mest mulig stabilt pg forutsigbart.

Men på den annen side ønsker særlig menn å spre sine sædceller i øst og vest for på den måten å sikre størst mulig antall avkom. Etter hvert gjelder trangen og lysten til å ha flere menn også kvinner.

Temaet er viktig, interessant og vanskelig, uten sikre patentsvar på hvorvidt vi en mono- eller polygame

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

"Vi har våre genetiske disposisjoner, men vi har da et skall av sivilisasjon utenpå. Velg heller hva slags liv DU vil leve"

Men, presser ikke dette skallet av sivilisasjon oss inn i et unaturlig levesett? Det er det jeg lurer litt på? Hvorfor er det blitt slik at man skal leve monogamt, om det ikke er naturlig for oss?

Jeg er forresten kvinne, ikke mann, og jeg bøyer meg for min partners ønske. Jeg KAN leve monogamt, men jeg føler at jeg like gjerne kunne hatt flere partnere uten at det hadde gått ut over mine følelser for ham jeg har valgt å leve med.

Det er litt usikkert hvorvidt vi er monogame eller ikke sett sånn fra naturens side.

Poenget med darwinismen er jo hvilke egenskaper og atferd det er som maksimerer overlevelse og forplantning.

Det kan godt være at for menneskearten er monogami gunstig fordi det gir ungene økt sjanse for overlevelse ved at man er to faste partnere om omsorgen, i stedenfor bare en, og at dette partnerskapet er mest mulig stabilt pg forutsigbart.

Men på den annen side ønsker særlig menn å spre sine sædceller i øst og vest for på den måten å sikre størst mulig antall avkom. Etter hvert gjelder trangen og lysten til å ha flere menn også kvinner.

Temaet er viktig, interessant og vanskelig, uten sikre patentsvar på hvorvidt vi en mono- eller polygame

[vivendel]

Jeg får det vanskelig til å stemme at du som KVINNE føler trang til å være polygam? Altså utifra evolusjonslæren. Fra det første innlegget ditt trodde jeg du var en mann, og da kunne jeg forstått det siden menn fra naturens side, imotsetning fra kvinner, ikke er laget for monogami. Men du er altså kvinne... Sikker på at du ikke bruker naturen og genetikken som en unnskyldning for din egen kåtskap?

Tenk! En kvinne som mener det er o.k. å ikke leve 100% monogamt. FY!

Jeg forsøker IKKE å gjemme meg bak genetiske teorier. Poenget mitt var at de regler vi har for hva vi kan og ikke kan gjøre utifra gjeldende moral ikke er skrevet i sten (om man ikke bekjenner seg til guds ord bokstavlig) og at både vår natur og kultur er med på å forme hva som er sosialt tillatt. Som et svar til extralights ønsker synes jeg det er o.k. å synliggjøre at det finnes mange valg - i noen tilfeller på den mer "umoralske" siden av det allment aksepterte, men jeg synes det er like o.k. med parforhold som har snevrere grenser. Og jeg er helt enig i kommentaren om at det sklir helt ut om en part presseer den andre til ting de ikke selv er begeistret for (selv om det går an med nyskjerrighet å kjenne litt på grenser av og til - det kan jo hende man likte det og gjør man det ikke er det bare å kutte ut..;-))

Det viktigste etter min mening er at man er enige om hvordan man vil ha det og etterlever de avtaler man har. Samtidig er jeg enig med alle de som skriver inlegg her om at det ikke er lett å styre et følelsesliv, så risikoen for at noen blir såret er stor.

Altså: La Åpenhet, realisme og vilje/evne til å ta en risiko styre fremfor å la genetikken eller den allmene moraloppfatning.

[vivendel]

Jeg får det vanskelig til å stemme at du som KVINNE føler trang til å være polygam? Altså utifra evolusjonslæren. Fra det første innlegget ditt trodde jeg du var en mann, og da kunne jeg forstått det siden menn fra naturens side, imotsetning fra kvinner, ikke er laget for monogami. Men du er altså kvinne... Sikker på at du ikke bruker naturen og genetikken som en unnskyldning for din egen kåtskap?

Tenk! En kvinne som mener det er o.k. å ikke leve 100% monogamt. FY!

Jeg forsøker IKKE å gjemme meg bak genetiske teorier. Poenget mitt var at de regler vi har for hva vi kan og ikke kan gjøre utifra gjeldende moral ikke er skrevet i sten (om man ikke bekjenner seg til guds ord bokstavlig) og at både vår natur og kultur er med på å forme hva som er sosialt tillatt. Som et svar til extralights ønsker synes jeg det er o.k. å synliggjøre at det finnes mange valg - i noen tilfeller på den mer "umoralske" siden av det allment aksepterte, men jeg synes det er like o.k. med parforhold som har snevrere grenser. Og jeg er helt enig i kommentaren om at det sklir helt ut om en part presseer den andre til ting de ikke selv er begeistret for (selv om det går an med nyskjerrighet å kjenne litt på grenser av og til - det kan jo hende man likte det og gjør man det ikke er det bare å kutte ut..;-))

Det viktigste etter min mening er at man er enige om hvordan man vil ha det og etterlever de avtaler man har. Samtidig er jeg enig med alle de som skriver inlegg her om at det ikke er lett å styre et følelsesliv, så risikoen for at noen blir såret er stor.

Altså: La Åpenhet, realisme og vilje/evne til å ta en risiko styre fremfor å la genetikken eller den allmene moraloppfatning.

[Gjest Nottinghill]

Er så enig med deg!

Så fint da:)

[Gjest Nottinghill]

Er så enig med deg!

Så fint da:)