NHD kan du definere/ forklare dette ordet

[Gjest elg1281]

dissosiasjon.

Tod skrev om det, hørtes kjent ut.

[soleil]

Prøv søk-knappen på det røde feltet oppe til høyre.

Klippet ut litt fra en artikkel:

http://www.helsenytt.no/artikler/selvskading.htm

Dissosiering

Dissosiering er en kreativ måte vi mennesker bruker når vi opplever noe som er så smertefullt eller skremmende at vi ikke greier å ta det inn over oss. Når vi for eksempel utsettes for overgrep eller er vitne til vold, kan det bli som om kroppen og "selvet" skiller lag; vi kan føle det som om vi forlater oss selv og ser alt utenfra, at det ikke er vi som opplever dette, at vi blir nummen, at alt blir utydelig eller at alt bare stanser opp slik at vi ikke verken registrerer eller kan huske det som skjer. Det handler om en "mental flukt".

Når barn opplever situasjoner med kaos eller overgrep, kan de dissosiere for å skape flere adskilte deler av seg selv. På den måten kan en situasjon brytes ned til mer tålbare biter i stedet for at man forsøker å fatte alt på en gang. Ulike deler av personligheten mestrer de ulike situasjonene, følelsene og tankene. Et barn kan for eksempel oppleve skoletiden som trygg, mens kveldene hjemme med far når han har drukket blir uforutsigbare og farlige. De vonde følelsene hjemme med faren "puttes" vekk når barnet er på skolen, der opptrer det helt normalt.

[soleil]

Prøv søk-knappen på det røde feltet oppe til høyre.

Klippet ut litt fra en artikkel:

http://www.helsenytt.no/artikler/selvskading.htm

Dissosiering

Dissosiering er en kreativ måte vi mennesker bruker når vi opplever noe som er så smertefullt eller skremmende at vi ikke greier å ta det inn over oss. Når vi for eksempel utsettes for overgrep eller er vitne til vold, kan det bli som om kroppen og "selvet" skiller lag; vi kan føle det som om vi forlater oss selv og ser alt utenfra, at det ikke er vi som opplever dette, at vi blir nummen, at alt blir utydelig eller at alt bare stanser opp slik at vi ikke verken registrerer eller kan huske det som skjer. Det handler om en "mental flukt".

Når barn opplever situasjoner med kaos eller overgrep, kan de dissosiere for å skape flere adskilte deler av seg selv. På den måten kan en situasjon brytes ned til mer tålbare biter i stedet for at man forsøker å fatte alt på en gang. Ulike deler av personligheten mestrer de ulike situasjonene, følelsene og tankene. Et barn kan for eksempel oppleve skoletiden som trygg, mens kveldene hjemme med far når han har drukket blir uforutsigbare og farlige. De vonde følelsene hjemme med faren "puttes" vekk når barnet er på skolen, der opptrer det helt normalt.

"Å dissosiere betyr å adskille.

Kjennetegn ved dissosiatvie lidelser:

Fysisk funksjonstap der pasienten ikke har kontroll over ellers viljestyrte organer

Samtidig forekomst av følelsesmessig konflikt eller udekte følelsesmessige behov."

(Snoek og Engedal: Psykiatri Kunnskap forståelse og utfordringer, 2001 s 106)

---------------

Det under er hentet fra diagnosesystemet icd10.

F44: Dissosiative lidelser [konversjonslidelser]

Felles for dissosiative lidelser eller konversjonslidelser, er delvis eller fullstendig tap av normal integrasjon mellom erindringer om fortiden, identitetsbevissthet, umiddelbare sanseinntrykk og kontroll over kroppsbevegelser.

Alle typer dissosiative lidelser har en tendens til å bedres etter noen uker eller måneder, særlig hvis debuten er knyttet til en traumatisk livshendelse.

Mer kroniske lidelser, særlig lammelser og følelsesløshet, kan utvikles hvis begynnelsen er knyttet til uløselige problemer eller vanskeligheter i forhold til andre mennesker.

Tilstandene ble tidligere klassifisert som forskjellige typer "konversjonshysteri".

De antas å ha psykogen opprinnelse, siden de er nært forbundet i tid med belastende livshendelser, uløselige og uutholdelige problemer eller forstyrrede relasjoner til andre mennesker.

Symptomene tilsvarer ofte pasientens forestilling om hvordan en somatisk lidelse ville manifestere seg.

Medisinske undersøkelser og utredninger viser ikke at det er noen kjent somatisk eller nevrologisk lidelse til stede. I tillegg foreligger tegn på at funksjonstapet er et uttrykk for følelsesmessige konflikter eller behov.

Symptomene kan utvikle seg i nær forbindelse med psykisk belastning, og kommer ofte plutselig. Bare forstyrrelser i fysiske funksjoner som normalt kontrolleres av viljen, og tap av sanseinntrykk er inkludert her.

Lidelser som medfører smerte og andre komplekse somatiske sanseinntrykk formidlet av det autonome nervesystemet er klassifisert under somatiseringslidelse (F45.0).

Muligheten for senere tilsynekomst av alvorlige somatiske eller psykiske lidelser skal alltid vurderes.

Inkl: hysteri

hysterisk psykose

konversjonshysteri

konversjonsreaksjon

Ekskl: simulering, bevisst (Z76.5)

F44.0 Dissosiativ amnesi

Det viktigste fenomenet er tap av hukommelse, vanligvis for viktige hendelser av nyere dato. Amnesien skyldes ikke organisk psykisk lidelse, og er for omfattende til å kunne forklares med vanlig glemsomhet eller tretthet.

Amnesien er vanligvis konsentrert rundt traumatiske livshendelser, som ulykker eller uventede tap ved dødsfall, og er vanligvis partiell eller selektiv.

Total eller generalisert amnesi er sjelden, og er vanligvis del av en "fugue" (F44.1).

Diagnosen dissosiativ amnesi skal ikke brukes hvis organisk hjernelidelse, intoksikasjon eller utmattelse er til stede.

Ekskl: amnesi:

- anterograd (R41.1)

- retrograd (R41.2)

- INA (R41.3)

amnestisk lidelse utløst av alkohol eller annet psykoaktivt stoff (F10 -F19 med felles fjerdetegn .6)

ikke-alkoholisk organisk amnestisk syndrom (F04)

postiktal amnesi ved epilepsi (G40.-)

F44.1 Dissosiativ "fugue"

Dissosiativ "fugue" har alle trekkene til dissosiativ amnesi, men i tillegg målrettet reiseaktivitet utenfor det området pasienten ferdes i til daglig.

Selv om det foreligger amnesi i perioden med "fugue", kan pasientens atferd i denne tiden synes fullstendig normal for utenforstående.

Inkl: tåketilstand

Ekskl: postiktal "fugue" ved epilepsi (G40.-)

F44.2 Dissosiativ stupor

Dissosiativ stupor diagnostiseres på grunnlag av sterk reduksjon, eller fravær av, viljebestemte bevegelser og normale reaksjoner på ytre stimuli som lys, støy og berøring.

Undersøkelser og utredninger gir ikke holdepunkter for en somatisk årsak. I tillegg er det sikre holdepunkter for en psykogen årsaksfaktor i form av belastende livshendelser eller problemer av nyere dato.

Ekskl: organisk kataton lidelse (F06.1)

stupor:

- depressiv (F31 -F33)

- kataton (F20.2)

- manisk (F30.2)

- INA (R40.1)

F44.3 Transe og besettelsestilstander

Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om omgivelsene.

Her skal bare tas med transetilstander som er ufrivillige og uønskede, og som oppstår utenfor religiøse eller kulturelt aksepterte situasjoner.

Ekskl: tilstander i tilknytning til:

- akutte og forbigående psykotiske lidelser (F23.-)

- intoksikasjon med psykoaktivt stoff (F10 -F19 med felles fjerdetegn .0)

- organisk personlighetsforstyrrelse (F07.0)

- postkommosjonelt syndrom (F07.2)

- schizofreni (F20.-)

F44.4 Dissosiative motoriske forstyrrelser

Ved de vanligste typene har individet mistet evnen til å bevege hele eller en del av en eller flere ekstremiteter.

Det kan være stor likhet med nesten alle typer ataksi, apraksi, afoni, dysartri, dyskinesi, anfall eller lammelse.

Inkl: psykogen:

- afoni

- dysfoni

F44.5 Dissosiative krampetilstander

Dissosiative kramper kan til forveksling ligne epileptiske anfall med hensyn til bevegelsene.

Tungebitt, skader ved fall, og urininkontinens forekommer sjelden. Bevisstheten er opprettholdt eller erstattet av en tilstand av stupor eller transe.

F44.6 Dissosiativ følelsesløshet og sanseutfall

Følelsesløse områder i huden er ofte avgrenset på en måte som gjør det klart at de er mer forbundet med pasientens forestillinger om kroppsfunksjoner enn med medisinsk kunnskap.

Det kan være utfall av forskjellige sensoriske modaliteter, som ikke kan skyldes nevrologisk skade. Sansetapet kan være ledsaget av klager om parestesi. Det foreligger sjelden fullstendig tap av syn eller hørsel ved dissosiative lidelser [konversjonslidelser] .

Inkl: psykogen døvhet

F44.7 Blandet dissosiativ lidelse [konversjonslidelse]

Kombinasjon av tilstander spesifisert i F44.0-F44.6

F44.8 Andre spesifiserte dissosiative lidelser [konversjonslidelser]

Inkl: Gansers syndrom

multippel personlighet

psykogen "twilight state" (tåketilstand)

psykogen konfusjon (forvirringstilstand)

F44.9 Uspesifisert dissosiativ lidelse [konversjonslidelse]