Slå opp med venninne?

[Gjest Xvenninne]

Jeg har problemer med min beste venninne gjennom 13 år som også er arbeidskollega.

Jeg synes hun stiller lite opp når jeg trenger henne men ringer til gjengjeld hver gang hun har en krise.

Hun er ikke i stand til å være i nuet, men er alltid opptatt av mobilen sin (fullstendig forgapt i en mann som alltd alltid har førsteprioritet).

Jeg synes hun har lite fokus på viktige ting og ikke er i stand til å konsentrere seg i verken vennskap eller prosjekter.

Går rundt med en klump i magen som når man vet man skal slå opp med en kjæreste men ikke tør.

For det er det jeg vil; slå opp med henne, profesjonelt og privat.

Dette høres kanskje helt rart ut, og jeg høres sikkert ut som enormt kritisk person, men det er faktisk en virkelig følelse.

Men den gjør meg svært trist.

[Zirine]

Jeg har forståelse for at du føler at du ikke blir prioritert i vennskapet, men det aller første du må gjøre er å snakke med henne og fortelle hvordan du tenker.

Du kan ikke forlange at vennskapet skal bli slik som DU vil, på dine prinsipper. Du må regne med å møte henne på halvveien når det kommer til tid og oppmerksomhet. Dine følelser er ikke viktigere enn hennes.

Antagelig er det bare en prat som skal til .. tror du ikke? Fortell nå bare at du føler deg oversett, at du er såret ... det er ikke sikkert hun er klar over det - selv om du tror det.

[Gjest Xvenninne]

Jeg har forståelse for at du føler at du ikke blir prioritert i vennskapet, men det aller første du må gjøre er å snakke med henne og fortelle hvordan du tenker.

Du kan ikke forlange at vennskapet skal bli slik som DU vil, på dine prinsipper. Du må regne med å møte henne på halvveien når det kommer til tid og oppmerksomhet. Dine følelser er ikke viktigere enn hennes.

Antagelig er det bare en prat som skal til .. tror du ikke? Fortell nå bare at du føler deg oversett, at du er såret ... det er ikke sikkert hun er klar over det - selv om du tror det.

Takk for svar.

Jeg har forsøkt å snakke med henne om at jeg føler meg avvist, men det resulterte i at hun sa at hun bare kunne bidra med det hun hadde overskudd til. For meg blir det på hennes premisser, dvs at jeg føler ikke at hun prøver å møte meg.

Det er selvsagt drastisk å kutte et vennskap, men jeg føler en slags "kjærlighetssorg" etter denne konfrontasjonen vi hadde i januar som får meg til å se klarere hvordan dette egentlig foregår.

[Zirine]

Takk for svar.

Jeg har forsøkt å snakke med henne om at jeg føler meg avvist, men det resulterte i at hun sa at hun bare kunne bidra med det hun hadde overskudd til. For meg blir det på hennes premisser, dvs at jeg føler ikke at hun prøver å møte meg.

Det er selvsagt drastisk å kutte et vennskap, men jeg føler en slags "kjærlighetssorg" etter denne konfrontasjonen vi hadde i januar som får meg til å se klarere hvordan dette egentlig foregår.

Jeg må si at jeg forstår venninnen din til en viss grad.

Jeg har heller ingen mulighet til å yte mer i et vennskap enn det jeg har overskudd til. Hvis man skal kunne beholde et vennskap som er godt, så må man akseptere at det er perioder hvor man ikke ser så mye til hverandre. Personlig har jeg sinnsykt mye å gjøre i perioder, og det innebærer at jeg må nedprioritere en god del. Dette betyr ikke at venner ikke betyr noe for meg - jeg forventer faktisk at dette er noe voksne folk forstår. Jeg holder kontakten og vi drikker kaffe sammen, men det kan bli litt spredt kontakt ...

Hvis du ikke kan akseptere at hun prioriterer som hun gjør, så må du bare bryte vennskapet - slutte å ringe, slutte å reise på besøk. Det er bare sånn det er - for har hun ikke overskudd, så har hun ikke det ....

Personlig synes jeg det er lite voksent gjort av deg, hvis dette er en GOD venninne. Jeg forstår at du er såret, men synes likevel du skal gå ut, treffe andre folk - få flere ting å være opptatt av, og ikke bare venninnen din.

[Gjest Humlepungen]

Om du får mer sorg fra en venn enn du får glede bør du seriøst vurdere å sakte men sikkert kutte kontakten.

Jeg gjorde det for ca tre år siden og det var godt. Dette var en person som greide å irritere vettet av meg i perioder. Ho var også veldig mistroende og trodde for eksempel at jeg ville at typen hennes skulle se på kroppen min osv. Jeg hadde null interesse i den fyren hennes. Han så forresten ikke ut i måneskinn;o)

Men altså, tilbake til deg. Du er den som kan ta den beste vurderingen her selvsagt. Tenk over om du vil ha glede av å ha henne i livet ditt fremover. Hvis det vil gi deg mer glede å bli kvitt henne sakte men sikkert, så gjør det. Vennskap skal ikke baseres på at kun den ene skal stå på å være venn, mens den andre bare skal motta. Du forstår sikkert hva jeg mener:o)

Men ivertfall snakk med henne først. Det hadde jeg gjort.

[Gjest SelvSlåttOppMedSlitsomVenninne]

Det er ikke rart at du føler det sånn... I ditt vennskap er du en som gir, og hun bare tar og tar. Helt horribelt at hun ikke stiller opp for deg når du trenger det. Typisk at hun ofrer all sin oppmerksomhet når en mann fenger hennes oppmerksomhet. Hun er nok egoistisk, tviler på at du er den eneste som har lagt merke til dette.

Det som er med vennskap, er at det er ikke så lett å "slå opp". Men en kjæreste kan du si at følelsene har sloknet, og det er legitimt at deres veier skilles...

Det enetse du kan gjøre, er å fortelle henne hvordan du føler det. Kanskje hun trenger en skikkelig oppvekker?

Hvis det ikke DA bedrer seg, kan du trygt la vennskapet renne ut i sanden...

Ikke nødvendig å lage en scene, men prioriter henne bort, tilslutt er vennskapet smuldret bort...

[willow]

Jeg må si at jeg forstår venninnen din til en viss grad.

Jeg har heller ingen mulighet til å yte mer i et vennskap enn det jeg har overskudd til. Hvis man skal kunne beholde et vennskap som er godt, så må man akseptere at det er perioder hvor man ikke ser så mye til hverandre. Personlig har jeg sinnsykt mye å gjøre i perioder, og det innebærer at jeg må nedprioritere en god del. Dette betyr ikke at venner ikke betyr noe for meg - jeg forventer faktisk at dette er noe voksne folk forstår. Jeg holder kontakten og vi drikker kaffe sammen, men det kan bli litt spredt kontakt ...

Hvis du ikke kan akseptere at hun prioriterer som hun gjør, så må du bare bryte vennskapet - slutte å ringe, slutte å reise på besøk. Det er bare sånn det er - for har hun ikke overskudd, så har hun ikke det ....

Personlig synes jeg det er lite voksent gjort av deg, hvis dette er en GOD venninne. Jeg forstår at du er såret, men synes likevel du skal gå ut, treffe andre folk - få flere ting å være opptatt av, og ikke bare venninnen din.

jeg har selv "slått opp" med en venninne, og blitt "dumpa" to ganger. vet at dette er vanskelige saker. tror det letteste kanskje er å minske kontakten med henne, og la henne komme til deg etterhvert. om hun ikke gjør dette, så har kontakten sklidd ut og dere har "dumpa" hverandre.

Det verste jeg har opplevd er å bli brutt kontakten med på grunn av misforståelser og antagelser. dette er noe jeg fortsatt går gjennom. så sørg for at du virkelig skjønner hva som skjer, prøv å kommuniser med henne. hør hva hennes side av saken er, fortell din. men ikke bruk ordet dumpa om noen venner. jeg har blitt fortalt at jeg har blitt dumpa. det gjorde meg så utrolig sint og såra at jeg ikke klarer denne personen lenger, som nå plutselig har bestemt seg for at jeg er en ålreit person likevel .

anyways...good luck!