Hva gjør jeg?

[lorca]

Man skal ikke fantasere om andre, for det er et tegn på at man savner noe man ikke har, og heller vil de andre.

Å fantasere om andre er naturlig, og stort sett problemfritt så lenge det kun er fantasier.

Men hvis man føler et sterkt behov for å handle på vegne av disse fantasiene så har man ett større problem.

Feks de færreste mennesker matcher 100 % seksuelt, og får å få utløp for visse seksuelle fantasier kan det være nødvendig å fantasere om andre.

Man trenger nødvendigvis ikke å drømme om en bestemt person, men kanskje en 'ukjent' person i en bestemt situasjon.

[lorca]

Man skal ikke fantasere om andre, for det er et tegn på at man savner noe man ikke har, og heller vil de andre.

Å fantasere om andre er naturlig, og stort sett problemfritt så lenge det kun er fantasier.

Men hvis man føler et sterkt behov for å handle på vegne av disse fantasiene så har man ett større problem.

Feks de færreste mennesker matcher 100 % seksuelt, og får å få utløp for visse seksuelle fantasier kan det være nødvendig å fantasere om andre.

Man trenger nødvendigvis ikke å drømme om en bestemt person, men kanskje en 'ukjent' person i en bestemt situasjon.

[spirito]

Javisst det er naturlig å fantasere om andre i perioder, men ofte lar vi dette kun være fantasier, vår egen hemmelighet.

Men hvis du allerede har truffet vennen (du sier dere begge har følelser for hverandre) så har du også tatt ett skritt i retning av det du oppfatter som nytt og spennende. Det er ikke lett å styre hvem man forelsker seg i, men som voksne mennesker må vi styre våre valg.

Dilemmaet er at hvis du forlater din venn som du elsker for hans bestevenn så ryker minst to forhold. Ditt til din kjæreste, og din kjærestes forhold til hans 'Bestevenn'.

Og vil dette forholdet med 'Bestevennen' holde? Hvor lenge pleier hans forhold å vare?

I ditt innlegg ligger også mange kvinners dilemma, skal de ha den spennende? Eller den elsklige trygge som blir en god far? Kan du forsvare for deg selv å forlate en du elsker, fordi du har en forelskelse til en annen?

Det du først bør gjør er å jobbe med å få frem pasjonen i det forholdet du har nå. Da må man skifte om på en del rutiner spesielt kanskje på det sensuelle (og seksuelle) plan. Ikke la hver dag bli den annen lik.

Hvis dette ikke hjelper, så må du ta et helt personlig valg på hvilken vei du vil gå. Se på alle effekter, og regn med at du vil høyst sannsynlig tape alle 'felles' venner hvis du 'dolker' ham i ryggen med hans beste venn. Og du vil nok tape sosial aktelse i dette miljøet.

Men det er opp til deg å avgjøre om den glød du finner på andre siden er verdt dette?

Uansett lykke til!

Hei! Takk for svar!

Saken er litt annerledes enn du har tenkt deg...

Kjæresten min er ikke "den gode, trygge som vil bli en god far"...han nekter å få barn og vil ikke gifte seg og er heller vanskelig på den måten...

Han andre derimot er den typen...han er snill og god og har mye av det jeg savner hos kjæresten min...

For å si det sånn, de fleste vennene våre sier: at du holder ut, sånn som han behandler deg!

Ikke det at han er slem, men han er ikke snill heller...

Så jeg vet ikke...er jo så glad i han også, ikke sant...vi snakker og samarbeider utrolig godt sammen og krangler sjelden alvorlig...uff, jeg føler at jeg bedrar han bare ved å skrive det her!

*dårlig samvittighet*

Ang. han andre, han har vel ikke hatt noen "alvorlig" kjæreste før så vidt jeg vet, det er jo mange gutter som ikke har det, og min erfaring sier meg at det er ofte ålreite gutter....

Så hva nå?

Nytt syn på saken?