Unge trenger råd

[Gjest Paganini]

Hei alle sammen. Jeg var ikke sikker på hvilket forum jeg skulle peile meg på for de spørsmålene jeg har, siden situasjonen min strekker seg ut i et vidt spekter. Her er tingen: Jeg er en gutt på 16 år, og er forlovet med ei fantastisk jente på 15 (Fyller 16, 27. desember) Dette er et veldig seriøst forhold, som vi begge er sikre på. Momentet ved dette inlegget er at vi faktisk begge har et sterkt ønske om å få barn, (Og det virker som om vi har fått til det "grunnleggende") Men, det jeg egentlig lurer på, er om det finnes økonomiske støttemidler for oss, som er spesielt unge, og så lurer jeg på om det finnes støttegrupper for dette på nettet vi kan titte innom? Vi blir lykkelige for ethvert seriøst svar! Mange glade hilsener fra oss=^)

[Gjest Paganini]

Hei alle sammen. Jeg var ikke sikker på hvilket forum jeg skulle peile meg på for de spørsmålene jeg har, siden situasjonen min strekker seg ut i et vidt spekter. Her er tingen: Jeg er en gutt på 16 år, og er forlovet med ei fantastisk jente på 15 (Fyller 16, 27. desember) Dette er et veldig seriøst forhold, som vi begge er sikre på. Momentet ved dette inlegget er at vi faktisk begge har et sterkt ønske om å få barn, (Og det virker som om vi har fått til det "grunnleggende") Men, det jeg egentlig lurer på, er om det finnes økonomiske støttemidler for oss, som er spesielt unge, og så lurer jeg på om det finnes støttegrupper for dette på nettet vi kan titte innom? Vi blir lykkelige for ethvert seriøst svar! Mange glade hilsener fra oss=^)

[Gjest svane]

Jeg kan si så mye at jeg har en venninne som ble gravid når hun var 15. Hun var 16 når hun fikk barnet. Den dag i dag, angrer hun på at hun fikk barn så tidlig. Hun er selvfølgelig veldig glad i barnet, men hun mistet veldig mye av ungdomstiden sin. Alle andre var ute og hadde det gøy mens hun var hjemme. Tror ikke dere får noen støtte.

Jeg tror ikke dere vet hvor slitsomt det er å ha barn. Dette høres neste ut som galskap for meg assa. Når man får barn så tidlig er det ofte at foreldrene som må stille opp, kanksje høre med dem først?!??!?!?

Dere er jo barn selv jo, lev livet og ha det gøy...

[Gjest svane]

Jeg kan si så mye at jeg har en venninne som ble gravid når hun var 15. Hun var 16 når hun fikk barnet. Den dag i dag, angrer hun på at hun fikk barn så tidlig. Hun er selvfølgelig veldig glad i barnet, men hun mistet veldig mye av ungdomstiden sin. Alle andre var ute og hadde det gøy mens hun var hjemme. Tror ikke dere får noen støtte.

Jeg tror ikke dere vet hvor slitsomt det er å ha barn. Dette høres neste ut som galskap for meg assa. Når man får barn så tidlig er det ofte at foreldrene som må stille opp, kanksje høre med dem først?!??!?!?

Dere er jo barn selv jo, lev livet og ha det gøy...

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Jag är dessvärre dåligt insatt i vilken ekonomisk hjälp som ni kan få. Jag tror inte att det finns något forum för unga gravida ännu. Kanskje det kan startas? Det är ett stort ansvar att bli föräldrar och jag hoppas att ni är insatta i detta och att ni har god hjälp av era föräldrar. Studier och ett normalt ungdomsliv blir splittrat men det är ni kanskje berädda att offra? Jag hoppas att ni känner er säkra på ert beslut att skaffa barn i så tidig ålder.Om ni känner er osäkra och redan är gravida så råder jag er att gå och prata med någon . Lycka till vidare!

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Jag är dessvärre dåligt insatt i vilken ekonomisk hjälp som ni kan få. Jag tror inte att det finns något forum för unga gravida ännu. Kanskje det kan startas? Det är ett stort ansvar att bli föräldrar och jag hoppas att ni är insatta i detta och att ni har god hjälp av era föräldrar. Studier och ett normalt ungdomsliv blir splittrat men det är ni kanskje berädda att offra? Jag hoppas att ni känner er säkra på ert beslut att skaffa barn i så tidig ålder.Om ni känner er osäkra och redan är gravida så råder jag er att gå och prata med någon . Lycka till vidare!

[Gjest ikke nå]

Jeg kan si så mye at jeg har en venninne som ble gravid når hun var 15. Hun var 16 når hun fikk barnet. Den dag i dag, angrer hun på at hun fikk barn så tidlig. Hun er selvfølgelig veldig glad i barnet, men hun mistet veldig mye av ungdomstiden sin. Alle andre var ute og hadde det gøy mens hun var hjemme. Tror ikke dere får noen støtte.

Jeg tror ikke dere vet hvor slitsomt det er å ha barn. Dette høres neste ut som galskap for meg assa. Når man får barn så tidlig er det ofte at foreldrene som må stille opp, kanksje høre med dem først?!??!?!?

Dere er jo barn selv jo, lev livet og ha det gøy...

Hei på dere!

Jeg vet absolutt hva jeg prater om når det gjelder dette temaet... Kan dere ikke være så snill å vente litt med å få barn? Det er litt drøyt å si at man angrer på et barn man har fått, kan ikke tenke meg at noen gjør det.

Dere kommer til å miste ungdomstiden deres (evt.hun fordi gutten kan "angre" og gå fra henne når han oppdager at alt ikke er så rosenrødt som det ser ut for nå). Dere blir ikke akkurat rik av den støtten dere får fra det offentlige (fordet om man "klarer seg") Dere blir avhengig av hjelp fra foreldrene deres. I realiteten er det foreldrene hennes som bestemmer over barnet da hun selv ikke er myndig. (De har faktisk rett til å ta avgjørelser ang. barnet bak deres rygg, sikkert ikke så mange som tenker på det, men det kan være greit å vite)

Orker ikke å utdype svaret mer enn at hvis jeg hadde vært dere hadde jeg ventet noen år. Kan dere ikke bruke denne tiden til å bli ordentlig kjent med hverandre og finne ut om det virkelig er dette dere vil?

Vær så snill å vente noen år iallefall til dere er ferdig med videregående- gjerne litt lenger!

Jeg har vært gjennom dette selv og angrer ikke, men tro meg, det var et slit og man mister dyrebar ungdomstid!!!

Lykke til uansett hva dere velger, men ha nå disse svarene dere får her inne i bakhodet...

Mvh

[Gjest Edel]

Du sier ikke klart om dere er gravide, men dersom dere ikke er det så vil mitt råd være å vente!!!! Dersom dere er virkelig glade i hverandre, så holder jo dette livet ut, hva er det som haster så veldig? Dere vil ikke få lønnet permisjon, da dere ikke har hatt noe særlig arbeidsinntekt (vel?), så da blir det engangsstønad på ca 32000 kr. I tillegg får dere jo barnetrygd og kontantstøtte, men dette er jo ikke noe å leve av! Dere kan selvfølgelig gå på sosialen, men er dette en måte å begynne livet deres på? Hva med utdannelse og jobb? Nei vent til dere er ferdige med ihvertfall videregående skole, og har jobbet slik at dere klarer å få lønnet permisjon. I tillegg skal dere vel ha hus, bil osv, det er ikke gratis å leve!

(Sier ei 29 år gammel førstegangsgravid økonom som endelig har "tatt seg råd til" å bli gravid!)

[molli]

Da jeg var 16, var det ikke den ting i verden jeg ikke mente at jeg visste. Jeg visste jo best, trodde jeg. Og stakkars alle de "gamlingene" som prøvde å gi meg noen råd, eller som trodde de visste bedre enn meg.

Du og kjæresten din mener sannsynligvis at dere er modne og voksne nok til å takle oppgaven det er å få barn. Tro meg...det er dere IKKE. Uansett hvor moden en 16-åring er, så har man hverken livserfaringen eller den følelsmessige modenheten. Man har ikke penger, ikke utdannelse, og vil måtte ty til "sosialen" og trygdevesenet for å "få penger". Det synes jeg ærlig talt er en meget dårlig holdning, Paganini...! Du burde, og kjæresten din også, ha såpass stolthet i livet at du ikke planlegger å gå på trygd og ikke behøve å arbeide for dem selv. Det er i grunnen fy skam deg, mener jeg. Man skal stå på egne ben !

Skaff dere en utdannelse, om ikke akkurat en som tar 10 år, men iallefall noe å gå på. Skaff dere jobber og ett sted og bo, og bli i det minste jurudisk MYNDIGE før dere legger noen flere krefter og tid på å tenke på unger.