Pappa er psykopat...

[Gjest Noen som kjenner seg igjen...?]

Jeg er en jente på 23 år.

Vil skrive litt om pappa for å høre hva andre sier...

Jeg tror han er psykopat.

I oppveksten var han ekstremt vanskelig å forholde seg til. I det ene øyeblikket var han blid og snill, i det neste eksploderte han for en filleting. Jeg var alltid på vakt når han kom hjem fra jobb, da gikk han enten inn på kjøkkenet og ga mamma et kyss på kinnet, eller han startet en krangel og skjelte henne ut. Gjerne til hun sto og gråt over grytene. Hvis han da ikke hadde fått utløp for raseriet sitt, gikk han gjerne rundt i huset og letet etter noen andre å kjefte på...

Mamma var ikke lykkelig, hun ville gå fra ham flere ganger, men han truet med at hun ikke skulle få se ungene, at hun ville bli økonomisk ruinert, osv.

Utad er han en sjarmerende mann med god jobb. Har kamerater og er på god tone med naboer og kjentfolk.

Han er så skiftende i humøret, Jeg husker han kunne stå og brøle hjemme, og hvis telefonen ringte, tok han den med den blideste røst og kurret lykkelig.

Han eide ikke respekt for mamma, han lot det skinne igjennom at hun ikke var mye verdt i forhold til ham, siden hun "bare" var hjemme og stelte hus og passet barn. Han overførte et latterlig lavt beløp i måneden som hun skulle kjøpe mat for. Og strakk ikke det til, måtte hun be pent om mer. Da ble han ikke blid.

Mamma kjøpte seg aldri noe nytt, han kunne gjerne snope seg det han ville når han ville. Det var jo han som tjente pengene og var familiens overhode.

Han fulgte oss aldri opp med fritidsaktiviter, alt var stress og "faens kjøring hit og dit".

Innimellom kunne han være en god og spandabel far og kone, da fikk vi gjerne dårlig samvittighet fordi vi tenkte så stygge tanker om ham...

Det var alltid mye bråk og kranglig hjemme. Min ene søster fikk narkotika-problemer og droppet ut av skolen etter 9.ende. Etter 6 år er hun rusfri, men hun lever på sosialen og har verken utdannelse eller jobb. I tillegg går hun på sterke medisiner mot angst og depresejoner.

Jeg har klart meg fint, er skoleflink og har en god jobb, men jeg har nok tatt skade av denne oppveksten. Har prøvd å få pappa til å innrømme at han gjorde noen feil i oppveksten vår, da blir han enten rasende, eller han setter opp et furtent, selvmedlidene uttrykk. Han mener selv at han gjorde det han kunne... (det er liksom oss det er noe i veien med)

Jeg måtte for noen år siden akseptere at jeg ikke har en far jeg kan snakke med som andre kan. Mamma døde for noen år siden. Han har etablert seg med ny samboer, hun virket veldig sympatisk og omsorgsfull. Jeg håper han behandler henne bedre!

I de siste årene har jeg også vært plaget av angst og depresjoner, og går på medisiner mot dette. Nå har jeg også begynt i intensiv terapi... Vil gjerne få bukt med problemene før jeg stifter min egen familie...

Noen som vil fortelle sin historie?

[Gjest anonym i øyeblikket]

Kjære deg,

Å lese ditt innlegg satt meg ett år tilbake i tid ganske raskt. Jeg har ikke vokst opp med en far eller mor som var psykopat, men jeg har hatt en psykopat-kjæreste.

Når det er sagt, må jeg innrømme at det er vanskelig å stille en "diagnose". Jeg tror at en som har klare psykopatiske trekk/psykopati (som er en personlighetforstyrrelse), også veldig ofte har en form for psykisk lidelse - som f.eks borderlin eller schizofreni (som er de vanligste lidelsenei fbm psykopati).

Du forteller om en far som svingte, som var ustabil - som elsket den ene dagen og hatet den andre. Antakelig hadde han alltid rett, sa aldri unnskyld og så på seg selv som den store ener i alle ting.

Tro meg, jeg vet hva du prater om. Jeg fikk meg, som sagt, en kjæreste som var slik du beskriver din far. I førsten ble jeg betatt av hans sjarmerende vesen - et sjarmerende vesen som skulle vise seg å fortsette å være sjarmerende - utad.

Mellom oss var det "rosenrødt" de første tre månedene. Så snudde det. han begynte å få grepet på meg, han begynte klandre meg for alt som gikk galt, han begynte kontrollere, nekte meg gå ut, true meg dersom jeg gjorde noe han ikke likte, han fikk meg til å gi opp ting jeg var gla i (som trening, cafèturer etc) og argumenterte så bra at jeg klarte ikke si i mot, samt at etterhvert ble hans ord min lov. Han manipulerte og brukte alt jeg hadde sagt til ham i tillit, mot meg.

Jo mer jeg sa i mot ham, desto verre "straffet" han meg - med å omtrent hate meg den ene dagen,og elske meg den neste. Han var fryktelig ustabil. En periode fikk han meg tilogmed til å tro at JEG var den som var syk. han kjøpte en hel haug av brosjyrer om psykiske lidelser og sa "les her, dette er deg!".

Jeg tok ham alltid i forsvar. Venner begynte å lure på hvorfor de så så lite til meg. De likte min kjærete, for han virket jo så sjarmerende, men de forsto også at noe var galt. Jeg så det ikke selv, noe som er typisk for dem som blir ofre for psykopater.

Det gikk opp et lys for meg den dgane han slo meg helseløs. Inntill den dagen hadde han kun drveet meg til vanvidd psykisk. Nå var ikke det nok.

Det var aldri et unnskyld, aldri et "tilgi meg", aldri ekte følelser..men det trodde jeg. Jeg trodde han elsket meg og at han bare hadde store problemere som jeg ønsket p hjelpe ham med. Men den gang ei..

Til slutt var jeg så kjørt at jeg ikke orket leve mer. Jeg tenkte daglig på å ta livet av meg, ble deprimert og fikk sterk angst.

Da jeg omsider kom meg ut av forholdet, ved hjelp av min familie og mine venner, stoppet han ikke. Han fortsatte med terror.

Nå har det stilnet, fordi jeg har byttet alle telefonnummer, flyttet til en annen leilighet og ligget lavt i terrenget.

Jeg forstår svært godt at du, som er vokst opp med dette, lider den dag i dag. Selv har jeg vært nødt til å gå i terapi for dette, for å forstå hva som virkelig hendte meg.

Jeg håper virkelig du får hjelp og at du får snakket ut og satt ord på alt det vonde. Det du forteller er det ingen tvil om; ja, du har vokst opp med en far med sterke psykopatiske trekk. Jeg vokter meg for å bruke ordet psykopat, fordi det så ofte blir brukt som skjellsord, men jeg vet innmari godt hva det er.

Jeg har møtt en slik en, og han holdt på å ødelegge meg. Jeg tror også du har hatt et slikt "overhode" i din oppvekst.

Jeg ønsker deg av hjertet lykke til, og vær så snill mist ikke motet. Det finnes hjelp.

Mvh

[Hawkwind]

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

[Gjest Humlepungen]

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

Jeg klikket meg inn på sida di. Sterkt å lese. Ønsker deg en lykkelig fremtid.

[Gjest anonym i øyeblikket]

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

Gråt da jeg leste historien din. Jeg kan bare ane hva du har vært utsatt for...Du sier det du skrev her var brøkdeler av ditt liv. Ja, å forklare et helt liv med en psykopat vil være uforståelig og så altfor altfor sterkt for så mange av oss.

Selv har jeg hatt ETT år med en psykopat-kjæreste. DET holdt på å ta knekken på meg. Jeg ville ikke leve etter ETT år. Hvordan du har hatt det og har det, kan jeg såvidt ane..

Ønsker deg alt godt videre - og sender en kjempeklem fra en som forstår...litt.

[Hawkwind]

Gråt da jeg leste historien din. Jeg kan bare ane hva du har vært utsatt for...Du sier det du skrev her var brøkdeler av ditt liv. Ja, å forklare et helt liv med en psykopat vil være uforståelig og så altfor altfor sterkt for så mange av oss.

Selv har jeg hatt ETT år med en psykopat-kjæreste. DET holdt på å ta knekken på meg. Jeg ville ikke leve etter ETT år. Hvordan du har hatt det og har det, kan jeg såvidt ane..

Ønsker deg alt godt videre - og sender en kjempeklem fra en som forstår...litt.

Jeg har det faktisk svært bra pr. i dag :-)

Har et mislykket eksteskap bak meg, med ett barn - og har nå fått ny samboer, vi har ett barn sammen - og den eneste faktoren i livet som savnes er en levelig økonomi *s*

Jeg la ut linken til den som skrev med nick "Noen som kjenner seg igjen..."; håper vedkommende får noe positivt ut av den historien...om ikke annet det å vite at man ikke er alene.

Vennlig hilsen

[Hawkwind]

Jeg klikket meg inn på sida di. Sterkt å lese. Ønsker deg en lykkelig fremtid.

Jeg har det faktisk svært bra pr. i dag :-)

Har et mislykket eksteskap bak meg, med ett barn - og har nå fått ny samboer, vi har ett barn sammen - og den eneste faktoren i livet som savnes er en levelig økonomi *s*

Jeg la ut linken til den som skrev med nick "Noen som kjenner seg igjen..."; håper vedkommende får noe positivt ut av den historien...om ikke annet det å vite at man ikke er alene.

Vennlig hilsen

[Gjest hjerterdame]

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

Tusen takk for siden du har! Det sier mye om deg, tror det er godt å være i nærheten av deg!

[Gjest anonym i øyeblikket]

Jeg har det faktisk svært bra pr. i dag :-)

Har et mislykket eksteskap bak meg, med ett barn - og har nå fått ny samboer, vi har ett barn sammen - og den eneste faktoren i livet som savnes er en levelig økonomi *s*

Jeg la ut linken til den som skrev med nick "Noen som kjenner seg igjen..."; håper vedkommende får noe positivt ut av den historien...om ikke annet det å vite at man ikke er alene.

Vennlig hilsen

Så godt å høre at du har det bra pr i dag :-) Ingenting er bedre enn at man kommer seg opp igjen og gjennom tingene..

Skjønte du la ut linken til den som lurte på om noen kjente seg igjen, men du vet - det gjør flere nysgjerrige å se en link ;-) Og jeg kjenner meg også godt igjen i mye av det du forteller, men også det vedkommende som skrev innlegget forteller.

Ok, du må ha det riktig godt videre!!! ( og lykke til med økonomien ;-))

[Hawkwind]

Tusen takk for siden du har! Det sier mye om deg, tror det er godt å være i nærheten av deg!

Jeg håper det ihvertfall :-)

Men jeg har da definitivt mine særheter jeg og. At jeg er fryktelig rastløs og er nødt til å gjøre -noe- hele tiden er i seg selv noe som kan drive enkelte til vannvidd *s*

[Gjest hjerterdame]

Jeg håper det ihvertfall :-)

Men jeg har da definitivt mine særheter jeg og. At jeg er fryktelig rastløs og er nødt til å gjøre -noe- hele tiden er i seg selv noe som kan drive enkelte til vannvidd *s*

Vi har alle våre særegenheter, ja. Men du er i hvert fall klar over noen av dine, og da er det jo ikke så aller verst å forholde seg til! Ha en fin sommer!

[Nathalie]

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

Herregud. Jeg blir så forbanna. Har bare lyst til å spole tiden tilbake, til du ligger på stellebordet, ta deg opp, og klemme, klemme, klemme, hviske, klemme.

Faen!!

[Gjest sol32]

Det er lenge siden du skrev dette innlegget nå, men jeg leste det ikke før idag.

Jeg vet nøyaktig hva du snakker om, det kunne like gjerne vært min far du beskrev. Det var først for noen år siden jeg skjønte hva som var "feil" med min far og hvorfor jeg sliter med det jeg gjør.

Hvis du vil ha kontakt med meg så mail meg gjerne på [email protected]

Vet av erfaring at det kan være godt å snakke med noen som har opplevd dette som vi har gjort.

Klem fra