Hvor er alle fedrene?

[Gjest vårglad]

Når jeg med barna til stranden,eller i skogen - går tur, rett og slett - er det stort sett vært alene, uten barnas far. Det passer liksom aldri for ham å bli med oss. Til slutt har jeg sluttet å regne med ham i det hele tatt.

Imidlertid - når jeg ser meg rundt på stranda eller i skogen - ser jeg at de fleste barna som er der enten er der bare med mor - og dem er det flest av - eller bare far. I det hele tatt er det få "lykkelige" familier å se? Hva kommer dette av?

Og de fedrene som er der med barna - er det samværsdag eller kommer de fra familier der mor bare ikke er med?

Hvorfor går ikke mor - far - og barn på tur sammen?

[Kizza1365380506]

Merkelig. Når våre barn var små gikk vi alltid på tur sammen iallefall om søndagen når vi begge hadde fri. Vi forkuserte veldig på det, at vi skulle tilbringe mest mulig tid sammen når ungene var små.

Trist å høre synes jeg.

[Gjest litt furten nå]

Slik er det hos oss også. Pappa'n skal somregel noe annet, og prioriterer bort familien. Dessuten synes han det er "kjedelig" å gå tur uten noe mål og mening. Jeg argumenterer med at turen er målet, og samværet med barna, og det å lære barna å bli glade i naturen, men det går ikke inn.

I dag igjen. Han er borte for å pleie sin hobby. Vi har vært på barneløp og tivoli. Føler meg som en alenemor, selv om jeg er gift.

[Kizza1365380506]

Slik er det hos oss også. Pappa'n skal somregel noe annet, og prioriterer bort familien. Dessuten synes han det er "kjedelig" å gå tur uten noe mål og mening. Jeg argumenterer med at turen er målet, og samværet med barna, og det å lære barna å bli glade i naturen, men det går ikke inn.

I dag igjen. Han er borte for å pleie sin hobby. Vi har vært på barneløp og tivoli. Føler meg som en alenemor, selv om jeg er gift.

Så synd at de ikke forstår hva de går glipp av. Jeg begynner nesten å sette pris på min gubbe nå (ironi).

)

[Gjest vårglad]

Slik er det hos oss også. Pappa'n skal somregel noe annet, og prioriterer bort familien. Dessuten synes han det er "kjedelig" å gå tur uten noe mål og mening. Jeg argumenterer med at turen er målet, og samværet med barna, og det å lære barna å bli glade i naturen, men det går ikke inn.

I dag igjen. Han er borte for å pleie sin hobby. Vi har vært på barneløp og tivoli. Føler meg som en alenemor, selv om jeg er gift.

Ikke sant? Man føler seg som alenemor. Jeg blir så trist av det. Hva er det de ønsker, egentlig, disse mennene, når de ikke vil være sammen med familien på fritida heller?

[vilde]

Merkelig. Når våre barn var små gikk vi alltid på tur sammen iallefall om søndagen når vi begge hadde fri. Vi forkuserte veldig på det, at vi skulle tilbringe mest mulig tid sammen når ungene var små.

Trist å høre synes jeg.

Vi setter også stor pris på å være sammen alle sammen i vår familie. At pappan ikke skulle gidde å være sammen med meg og jenta vår på fritiden hadde jeg ikke kunnet akseptere.

[Gjest hjerterdame]

Slik er det hos oss også. Pappa'n skal somregel noe annet, og prioriterer bort familien. Dessuten synes han det er "kjedelig" å gå tur uten noe mål og mening. Jeg argumenterer med at turen er målet, og samværet med barna, og det å lære barna å bli glade i naturen, men det går ikke inn.

I dag igjen. Han er borte for å pleie sin hobby. Vi har vært på barneløp og tivoli. Føler meg som en alenemor, selv om jeg er gift.

Det er kanskje ikke "mandig" nok å bruke fritida på kone og unger? Gutta kunne jo tro man var blitt tøffelhelt om man gikk tur for ofte? Prioriterte kjerring og unger? Huttetu?

[Atene]

I vårt tilfelle er det nok det vanlige problemet. Vi tar oss ikke tid. Det er så mye greiere at en går tur med barna, mens den andre tar seg av noe annet som må gjøres. Vi er i det hele tatt altfor lite flinke til å være sammen, både vi voksne alene og hele familien. Går på skift istedenfor.

Men det må sies at hos oss er det far som går tur. Igår var han og barna på bondegårdsbesøk, mens jeg fløy fra interiørbutikk til interiørbutikk. Skal pusse opp badet - huff... men det blir vel fint når vi er ferdige. Og dyrt.

[Kizza1365380506]

Vi setter også stor pris på å være sammen alle sammen i vår familie. At pappan ikke skulle gidde å være sammen med meg og jenta vår på fritiden hadde jeg ikke kunnet akseptere.

Ja, det er en tid vi aldri får igjen. Har sett nok av besteferder som går helt opp i banebarna forde det da har gått opp for dem hva de har gått glipp av med sine egne.

[Gjest lykkelig separert]

I vårt tilfelle er det nok det vanlige problemet. Vi tar oss ikke tid. Det er så mye greiere at en går tur med barna, mens den andre tar seg av noe annet som må gjøres. Vi er i det hele tatt altfor lite flinke til å være sammen, både vi voksne alene og hele familien. Går på skift istedenfor.

Men det må sies at hos oss er det far som går tur. Igår var han og barna på bondegårdsbesøk, mens jeg fløy fra interiørbutikk til interiørbutikk. Skal pusse opp badet - huff... men det blir vel fint når vi er ferdige. Og dyrt.

Jeg tok konsekvensene for _ham_ for 6 måneder siden. Da hadde jeg sagt tydelig fra om at han måtte prioritere samvær med oss også - noe han ikke gjorde. Så nå er jeg alenemor på "ordentlig", jeg har ordnet fritid og ordnet hverdag, jeg legger våre planer selv uten at han forstyrrer, og han har barna slik at jeg har fri. Herlig! Ikke angret et øyeblikk. Og sex? Jeg har vært så sliten i disse årene at det blir nok ikke noe påtrengende behov før det er gått enda litt tid, nei.

[Gjest lykkelig separert]

Jeg tok konsekvensene for _ham_ for 6 måneder siden. Da hadde jeg sagt tydelig fra om at han måtte prioritere samvær med oss også - noe han ikke gjorde. Så nå er jeg alenemor på "ordentlig", jeg har ordnet fritid og ordnet hverdag, jeg legger våre planer selv uten at han forstyrrer, og han har barna slik at jeg har fri. Herlig! Ikke angret et øyeblikk. Og sex? Jeg har vært så sliten i disse årene at det blir nok ikke noe påtrengende behov før det er gått enda litt tid, nei.

Huff, det ble visst litt klønete formulert. Hva jeg forsøkte si, er at jeg faktisk nesten føler jeg _ga_ barna en far da jeg gikk fra mannen min, for nå bruker han faktisk tid sammen med dem, i motsetning til før, da han overlot det meste til meg, og i tillegg har jeg selv også fått et liv, liksom, utover det å bare være mor og kone.

Men det er forferdelig trist at det må være slik. Er det virkelig utopi å tro at det går an å leve i en familie?

[Kizza1365380506]

Huff, det ble visst litt klønete formulert. Hva jeg forsøkte si, er at jeg faktisk nesten føler jeg _ga_ barna en far da jeg gikk fra mannen min, for nå bruker han faktisk tid sammen med dem, i motsetning til før, da han overlot det meste til meg, og i tillegg har jeg selv også fått et liv, liksom, utover det å bare være mor og kone.

Men det er forferdelig trist at det må være slik. Er det virkelig utopi å tro at det går an å leve i en familie?

Nei, det er det vel ikke. Du ordla deg helt greit synes jeg. Nå ser han kanskje hva han gikk glipp av. Og ungene får en far de kan forholde seg til og som bruker tiden sin med dem.

Er det greit for deg må det jo være kjempeålreit for ungene! Men det er jo synd en må skille seg for at de skal forstå det da.

*er kjempeglad for at jeg har en slik mann jeg har*

)

[molli]

Her i huset er det faktisk slik at jeg ikke har lappen. Dermed kan jeg ikke dra noe særlig langt avgårde uten at han er med. En togtur eller noe til nærmeste kjøpesenter kanskje, men ikke til stranden o.l.

Dermed MÅ han være med dersom det skal bli noe, for han er sjåføren:-) Tivoli og sånt er vi på sammen, fordi han må kjøre.

Vi går så godt som aldri tur sammen for turens skyld i nabolaget, enda så godt turterreng vi har. Da må jeg foreslå et mål for turen, f.eks. besøke noen vi kjenner som bor en god spasertur unna. Turer bare for turens skyld kan ikke gamlekaren fordra.

[petter smart]

Jeg tok konsekvensene for _ham_ for 6 måneder siden. Da hadde jeg sagt tydelig fra om at han måtte prioritere samvær med oss også - noe han ikke gjorde. Så nå er jeg alenemor på "ordentlig", jeg har ordnet fritid og ordnet hverdag, jeg legger våre planer selv uten at han forstyrrer, og han har barna slik at jeg har fri. Herlig! Ikke angret et øyeblikk. Og sex? Jeg har vært så sliten i disse årene at det blir nok ikke noe påtrengende behov før det er gått enda litt tid, nei.

Men prioriterte du sex og intimitet med han?

Et forhold stiller krav til begge to, ikke bare han.

[Zirine]

Men prioriterte du sex og intimitet med han?

Et forhold stiller krav til begge to, ikke bare han.

For en idiotisk kommentar.

[Gjest vårglad]

Men prioriterte du sex og intimitet med han?

Et forhold stiller krav til begge to, ikke bare han.

Du er ikke sann!

Men jeg kan forsikre deg om at etter en helg helt alene med ungene - høyt og lavt - når han kom tilbake fra gutta og følte seg som _mann_ og ville i høyet, kan det jo godt tenkes jeg verken hadde lyst eller krefter, nei. Som du sier det - et forhold går begge veier! Hva kom først - høna eller egget? Eller er det hanen som skal ha viljen sin først som alltid?

[petter smart]

For en idiotisk kommentar.

Hvorfor er den dum?

Mange kvinner klager over manglende romantikk, oppmerksomhet osv fra mannen. Dette er noe de trenger for å få overskudd til sex. Men hva med at mannen gjerne trenger sex for å få overskudd til det kvinner ønsker?

Hvorfor er det alltid mannen det er noe feil med når forholdet ikke fungerer?

[petter smart]

Du er ikke sann!

Men jeg kan forsikre deg om at etter en helg helt alene med ungene - høyt og lavt - når han kom tilbake fra gutta og følte seg som _mann_ og ville i høyet, kan det jo godt tenkes jeg verken hadde lyst eller krefter, nei. Som du sier det - et forhold går begge veier! Hva kom først - høna eller egget? Eller er det hanen som skal ha viljen sin først som alltid?

Jeg er nok sann :-)

Jeg skjønner at du ikke hadde lyst, men jeg prøver å snu litt på det. Som du sier, hva kom først - høna eller egget.

Kanskje han dro bort fordi han ikke fikk sex og det samlivet han ønsket?

[Zirine]

Hvorfor er den dum?

Mange kvinner klager over manglende romantikk, oppmerksomhet osv fra mannen. Dette er noe de trenger for å få overskudd til sex. Men hva med at mannen gjerne trenger sex for å få overskudd til det kvinner ønsker?

Hvorfor er det alltid mannen det er noe feil med når forholdet ikke fungerer?

Hun klaget over en mann som ikke bidrar til fellesskapet, en mann som ikke tar sin del av ansvaret i forhold til hus/hjem og barn.

Det er det som er saken her.

[Atene]

Jeg er nok sann :-)

Jeg skjønner at du ikke hadde lyst, men jeg prøver å snu litt på det. Som du sier, hva kom først - høna eller egget.

Kanskje han dro bort fordi han ikke fikk sex og det samlivet han ønsket?

Det kan kanskje være en forklaring i forhold til henne, men det er ingen unnskyldning for å svikte ungene.