Bli sammen igjen?!

[laalaa]

For 1 1/2 måned siden ble det slutt med kjæresten og samboeren min. Vi hadde vært sammen i 2 1/2 år da, og var på leting etter leilighet sammen da bruddet kom "fra klar himmel". Han sa han følte seg usikker på om vårt forhold var "det rette", og jeg, som ikke hadde ant at noe var galt i det hele tatt, tok med meg tingene mine og flyttet hjem.

Av erfaring vet jeg at det ikke er vits i å gå rundt og vente på at ting skal ordne seg med en eks igjen. Det er alltid en grunn til at det blir slutt, og da jeg snakket med eksen min i ettertid var han fortsatt sikker på at han hadde gjort det rette. Derfor begynte jeg å legge planer for mitt nye liv som singel, og de omfattet blant flere andre ting å prøve å overta et eldre hus på mitt hjemsted.

Og nå, etter noen uker, kommer eksen min og sier at han angrer. Jeg har savnet ham, og har mer enn noen gang tidligere følt at jeg har truffet en jeg kan ha det utrolig fint med resten av livet. Vi liker mange av de samme tingene uten å ha alle interesser felles, og vi har et likt syn på mange ting jeg anser som viktige. Derfor føler jeg at det er verdt å prøve igjen, tross det som har skjedd...

En ting vi ikke har likt syn på er derimot hvor vi skal bo. Han er bygutt til det maksimale, og anser noen kilometer utenfor bygrensen som landet, og foreløpig er han ikke villig til å flytte. Og jeg på min side tror ikke jeg er klar for å oppgi alle mine drømmer og planer for ham en gang til... jeg tror og håper det er verdt å satse på, men etter dette overraskende bruddet er jeg mer usikker på forholdet vårt enn jeg noen gang har vært. Hvem vet om det kan skje igjen, og da sitter jeg atter en gang igjen med ingenting. Så plutselig sitter jeg her med valget mellom kjæresten min og å oppfylle en drøm jeg har hatt lenge, og egentlig ønsker jeg begge deler...

Så spørsmålet er, har noen gode erfaringer med å bli sammen med en eks igjen? Er det virkelig tilstrekkelig med en pause før man vet at noe er det rette? Og hvordan ville dere løst bostedsproblemet?

Det sistnevnte er noe jeg tror ordner seg av seg selv når vi blir mer klare for å etablere oss, men foreløpig er det altså litt vanskelig... og økonomisk er det ikke lurt å bo hver for seg, særlig ikke siden vi tross alt har kjent hverandre så lenge...

[Gjest ikke undertegnet]

Personlig ville jeg hatt store problemer med å stole på vedkommende om noe slikt hadde skjedd meg.

Det er et enormt tillitsbrudd å plutselig komme med noe sånt, uten at den andre part har noe som helst anelse.

Du kan aldri vite om det skjer igjen, og frykten for det vil ligge i bakgrunnen og murre.

Dette vil igjen resultere i at man ikke "gir alt", noe som heller ikke er bra for forholdet.

Bosted; han er ikke villig til å flytte på "landet".

Da må du selv avgjøre om du kan trives godt nok i hans omgivelser på sikt.

Men dette gjelder for meg da, det må ikke nødvendigvis bli sånn.

[petter smart]

Sikker på at han ikke prøvde ut noen andre, men når det ikke fungerte kom han luskende tilbake til deg?

Hvordan vet du at han ikke vil tvile også senere? Han virker ikke særlig moden i alle fall.

[Gjest KappaGamma]

Om man skal prøve igjen, er jo avhengig av hva grunnen til at det ble slutt var. Få blir lykkelige av bare å "vips, bli sammen igjen" uten å gå grundig til verks og snakke om hva som gikk galt. (Er han villig til å gjøre dette - og da mener jeg mer enn 5 min til han ser på klokka eller vil kose - så kan dette være ETT tegn på at ihvertfall hans intensjoner er gode. Får du følelsen av at han ikke "gidder" dette - hiv han på dynga tvert, han er mest sannsynlig bare en kåt egoistisk impulsiv idiot.)

Når dere så skal finne ut hva som gikk galt, er det jo essensielt å spørre seg selv; vil det kunne gå galt igjen? hvorfor ikke, er det noe som har forandret seg? hva kan vi gjøre for at det ikke skal gå galt? er det noe som lar seg forandre? er begge villige til å ta like mye ansvar - lengre enn de neste to ukene?

Og for all del, drøft det bosted-dillemaet. Setter han seg på bakbeina og "skal, skal skal " bo i byen, så kan du jo minne han på at det finnes flere fisk i havet. Jeg kunne ikke vært sammen med en som har totalt forskjellige "planer" enn meg, hvis vi ikke vi kunne ha inngått et rettferdig kompromiss:)