Matching?

[Gjest Si_Ling]

Hei!

Matching ved adopsjon menes vanligvis en vurdering av ett bestemt barn opp mot konkrete adoptantmuligheter innenfor gitte utvalgskriterier satt utifra barnets/foreldrenes premisser.

Sosialrapporten sier vel bare at man befinner seg over en generell minstestandard for å få tillatelse til å adoptere barn fra en utenlandsk stat. De individuelle faktorene kommer vel først inn i bildet når man blir vurdert i forhold ett eller flere konkrete barn?

Jeg føler meg trygg på at aktiv matching kan gi bedre adopsjonsforhold som resultat. Særlig for barnas vedkommende.

Når et norskt barn adopteres, skjer det ved aktiv matching, og jeg tror det har skjedd bestandig.

Jeg så et TV-program fra BBC på hvor mye man la vekt på å få til en god matching ved innenlandsadopsjonene i England. Likevel ble det opplyst at 1 av 10 adopsjoner "var mislykkede".

- Hva ville resultatet vært uten matching?

Du skriver: Sosialrapporten sier vel bare at man befinner seg over en generell minstestandard for å få tillatelse til å adoptere barn fra en utenlandsk stat.

Sosialrapporten er en beskrivelse av søkerne som personer og er vel delvis ment som et verktøy for å kunne matche foreldre og barn?

Vurderingsdelen i sosialrapporten fra barnevernet og en godkjenning fra BUFA er et bevis på at man 'befinner seg over en generell minstestandard for å få tillatelse til å adoptere barn fra en utenlandsk stat.'

[sarepta]

Hei rao

I den alderen vet vi små adopterte ikke så mye om hva vil vil....

Min tanke var ikke at de små barna skulle velge ut sine a-foreldre, men at en god uvelgingsprosess og god matching burde tilstrebes så langt det lar seg gjøre.

For alle parters beste.

I barnets opprinnelsesland er de faktisk intresserte i å gjøre de beste de kan for de barna som skal sdopteres bort. Og som Mamta skriver: de vurderer dokumentene som forefinnes om de/den enkelte adosjonssøker(e) mot det de vet om barnet. Mange land krever også dokumenter ut over selve sosialrapporten.

[Gjest beriket]

I alle de giverland jeg kjenner til, matches foreldre opp mot et konkret barn før tildeling.

Så omfattende som sosialrapportene er nå for tiden, er jeg nokså trygg på at sosialarbeiderne i India, Thailand, Korea, Kina, Colombia, Etiopia osv. greier å matche barn og familie svært godt i de aller, aller fleste tilfeller.

Jeg kan heller ikke, som flere av de andre her skriver, se at vi selv kunne satt opp mer riktige "utvalgskriterier" enn det trenede sosialrabeidere i giverlandene bruker.

I vårt tilfelle kunne vi ihvertfall ikke fått mer "perfekt" match enn det vi har fått og sannsynlgivis kommer til å få ved neste tildeling. Jeg har den største tillit til de indiske sosialarbeiderne i så henseende...!

Så til et hypotetisk tilfelle:

Tenk om vi som adoptanter fikk velge selv; kjønn, alder, utseende og personlige egenskaper hos barnet. Og tenk om det barnet man så ble matchet med ikke stemte overens med ens egne forventninger likevel????

Vel, jeg er ikke i tvil om at vi er bedre tjent med å gå inn i adopsjonen med et åpent sinn.

Hilsen fra

Hei

Takk for dine tanker om temaet og hva du tror om matching.

Om du har vært heldig med "lottosystemet" er ikke umulig, men vil nok først vise seg etterhvert som det tildelte barn blir eldre.

Barnet vil nok lure på om dets opprinnelige foreldre ville det skulle adopteres i utlandet, av noen med samme etniske opprinnelse, av nordmenn, et ektepar, en enslig, unge, gamle osv.

Jeg tror ikke adopterte snakker om dette med sine adoptivforeldre.

Hvorfor skal dette du skriver være hypotetisk? "Tenk om vi som adoptanter fikk velge selv; kjønn, alder, utseende og personlige egenskaper hos barnet."

Adoptanter velger alder, etnisk opprinnelse, rase, nasjonalitet, helststatus og delvis også kjønn i dag bare barnet ikke er av norsk opprinnelse.

[Gjest beriket]

Du skriver: Sosialrapporten sier vel bare at man befinner seg over en generell minstestandard for å få tillatelse til å adoptere barn fra en utenlandsk stat.

Sosialrapporten er en beskrivelse av søkerne som personer og er vel delvis ment som et verktøy for å kunne matche foreldre og barn?

Vurderingsdelen i sosialrapporten fra barnevernet og en godkjenning fra BUFA er et bevis på at man 'befinner seg over en generell minstestandard for å få tillatelse til å adoptere barn fra en utenlandsk stat.'

Hei Si-Ling

I det du tar opp ser jeg bare enighet mellom deg og meg.

Hyggelig.

[Gjest beriket]

I barnets opprinnelsesland er de faktisk intresserte i å gjøre de beste de kan for de barna som skal sdopteres bort. Og som Mamta skriver: de vurderer dokumentene som forefinnes om de/den enkelte adosjonssøker(e) mot det de vet om barnet. Mange land krever også dokumenter ut over selve sosialrapporten.

Hei Sarepta

Du har sikkert rett i giverlandenes iver etter å matche og selv er jeg helt på linje med dem i det. Men......

Jeg minnes at de fleste giverland ønsket matching. Enkelte land mente det var nødvendig med prøveplassering i et halvt år før adopsjonen formellt ble avgjort, men Norge og de fleste mottakerland gikk imot fordi det ville bli så dyrt på mottakerlandssiden.

Det synes jeg er et stort tankekors.

[Gjest barnets beste.]

Hei Sarepta

Du har sikkert rett i giverlandenes iver etter å matche og selv er jeg helt på linje med dem i det. Men......

Jeg minnes at de fleste giverland ønsket matching. Enkelte land mente det var nødvendig med prøveplassering i et halvt år før adopsjonen formellt ble avgjort, men Norge og de fleste mottakerland gikk imot fordi det ville bli så dyrt på mottakerlandssiden.

Det synes jeg er et stort tankekors.

Hvordan i alle dager tror du det vil oppleves for et adoptivbarn med en slik prøveperiode? Barnet er allerede dratt opp med roten og har kommet til et nytt land og nye mennesker, og så kan det risikere å bli sendt tilbake for en ny prøveperiode. Mon hvor mange slike perioder kan såkalt "vanskelig plasserbare barn" oppleve uten å ta skade? hvor mnage slike opprykk kan _noe_ barn oppleve uten å ta skade?

Et barn er ikke en vareprøve man kan ta imot for så å forkaste igjen. Jeg kan vanskelig forestille meg at du tenker på

[Gjest beriket]

Hvordan i alle dager tror du det vil oppleves for et adoptivbarn med en slik prøveperiode? Barnet er allerede dratt opp med roten og har kommet til et nytt land og nye mennesker, og så kan det risikere å bli sendt tilbake for en ny prøveperiode. Mon hvor mange slike perioder kan såkalt "vanskelig plasserbare barn" oppleve uten å ta skade? hvor mnage slike opprykk kan _noe_ barn oppleve uten å ta skade?

Et barn er ikke en vareprøve man kan ta imot for så å forkaste igjen. Jeg kan vanskelig forestille meg at du tenker på

Leste en gang om forarbeidet til Haagkonvensjonen hvor enkelte giverland gikk inn for prøveperiode.

Det var selvsagt ikke tale om å sende barnet tilbake til fødelandet, men la barnet få sjansen til andre spesielt utvalgte adopsjonskvalifiserte i mottakerlandet få bli barnets adoptanter.

Det er naturlig å tro at det er lettere å matche et barn når barnet befinner seg i det miljøet det skal vokse opp i og det er lett å se hvordan et barn responderer på mulige adoptanter.

Konstateres "tilknytningsproblemer" i prøveperioden, skulle vel det tilsi at en annen matching er å foretrekke?

Av hensyn til barnets beste?