Lyst på ny og eldre mann...

[Gjest ThinkAboutIt]

ææs - drit i petter smart og håkki; de er tydeligvis menn og skjønner ikke kvinners tankegang ifht å redusere mannens til tider idiotiske utsagn. Som om det er din feil når du prøver å vise ham vei i hans manglende sosialantenne-verden! Hørt slikt sprøyt, Petter og Håkki!!!

Jeg synes du bare skal dra, jeg - herregud for en type! Det at han tydeligvis ikke tar hint og er helt på tvers av andre menneskers sosiale setting høres helt merkelig ut.

Skaff deg selv et godt liv, du! Lykke til!

Unnskyld meg, men her var det da ikke han som utviste dårlige sosiale evner og manglende empati.

[petter smart]

JEG mener fortsatt jeg har rett! ; ) (Kan du se hvor sta jeg er).

Når hele fammen gir han merklige blikk og prøver å få han over på annet tema og han ikke gir seg, forlk later som om de ikke hører han lenger osv. så synes jeg at jeg måtte få han til å skjønne at det var best å klappe igjen. Har forsvart hans oppførsel så mange ganger ovennfor min familie at jeg ikke gidder mer, for de har rett.

Hadde du vært til stede (eks. mitt) hadde du skjønt det.. Til og med broren min (som godtar alle) lurte på om det hadde ramla ut noen skruer.

Og jeg sa det TRE ganger at nå holder det.. Akuratt som en unge i butikken som maser og maser og maser og maser om is!

Hva om han nektet deg å snakke om det du ville? Og attpåtil kjeftet på deg og slo deg i andres nærvær?

Du behandler som en liten unge, ikke rart om han oppfører seg slikt da.

[Gjest KappaGamma]

JEG mener fortsatt jeg har rett! ; ) (Kan du se hvor sta jeg er).

Når hele fammen gir han merklige blikk og prøver å få han over på annet tema og han ikke gir seg, forlk later som om de ikke hører han lenger osv. så synes jeg at jeg måtte få han til å skjønne at det var best å klappe igjen. Har forsvart hans oppførsel så mange ganger ovennfor min familie at jeg ikke gidder mer, for de har rett.

Hadde du vært til stede (eks. mitt) hadde du skjønt det.. Til og med broren min (som godtar alle) lurte på om det hadde ramla ut noen skruer.

Og jeg sa det TRE ganger at nå holder det.. Akuratt som en unge i butikken som maser og maser og maser og maser om is!

Er det ikke heller da på sin plass å forklare fyren det på en god måte - i enerom, og kanskje _hjelpe_ han til bedring, hvis han vil? Jeg bare spør:)

[briv]

Vi leier leilighet. Alt jeg har kjøpt (som er nesten alt av møbler) tar jeg med meg. Er glad i han, men han kan ikke gi meg det jeg trenger og forlanger av en mann.

Så det med deling av ting går nok greit. Orker ikke alt styr med pakking, oppussing, osv osv. brukte nesten alle epngene mine på å fiske den leiligheten vi leier nå og trives godt i den, men blir for dyrt å bo der aleine. Vil ikke bo med venner/venninner.

Dette kommer nok til å stoppe seg selv tror jeg. Så kan likså godt kutyte ut nå, trenger ikke dra det ut..

Jeg krever ikke så mye heller. Liker familieliv, aksepterer rutiner. Men vil ha noe mer enn en guttunge. Virker ikke som om han skjønner hva jeg mener heller. Virker som om han falelr tilbake i tid, og ikke går fremover sånn som resten av oss.

Ektesakpsrådgiver vil jeg ikke, for jeg vil ikke mer. men kan ikke forandre personligheten til noen. Uansett hvor hardt man åprøver. Har vel bare sett glatt over "problemene" med han før, ikke brydd emg om at han er sånn. men det kommer stadig tydligere frem. Han har også prolemr med å være med i sambtaler enten med venner eller min familie, som har vært veldig åpne og snille mot han. Han sier plutselig noe helt teit.. Og alle blir stille, helt til en tapper sjel prøver å spore over på noe annet. Er så flaut og jeg blir forbanna på han. Ikke skjeønne4r han når han bør holde kjeft heller.

Eks; Vi sitter å spise hele fammen, (min) og prater om ting og tang. mamma spør om han vil ha mer å drikke, han sier "neitakk, ellers takk." Så sier han plutselig "Lurer på hvor mange gangfer vi sier takk egentlig jeg.." Alle: "hva?". Så gjentar han seg selv.. Han mente rundt borte. masse jatakk, neitakk osv. Alle synes dette var helt fjernt å si midt i en annen samtale og prøver å prate videre, men han gir seg ikke. "Når hodler det sikkert sier jeg og smiler tappert og flau som f", men han gir seg ikke. "atte.. jeg mener sånn når man spør om man skal ha noe og sånn" HALLO? "Det HOLDER" prøver jeg rolig en gang til, men neida.. Bla bla.. og folk ser rart på akkuratt som om jeg bør unnskylde det hele, men de prøver å "skjønne" hva han mner og sier "sant det" eller noe sånt, og fortsetter i samtalen, men han gir sg ikke - nei da...

Til slutt så kliner jeg hånda i låret hans og sier passe irritert "kan du holde kjeft???" Alle blir stille, og han blir sur på meg.. Og furter resten av kvelden som er en bursdag, og de er alltid hyggelige med masse god mat, drikke og musikk. han viser tydelig at han er sur og sier ikke stort resten av kvelden. Når vi kommer hjem kjefter han på meg fordi (LES; ) JEG dreit han ut!?! men det klarte han fint selv, bare prøvde å gjøre det mindre pinlig jeg..

Jævla idiot!

Hei, det kanskje ordner seg for deg, altså? Men eksemplet ditt er litt pussig. Tenkte meg i hans sted. Så tenkte jeg at det nesten kunne vært meg selv, at jeg følte at samtalen gikk på kjedelige ting eller ting jeg ikke var inne i. Så ville jeg bryte det med å si noe morsomt, men det falt altså i dårlig jord, for å si det sånn! Men i mitt tilfelle ville de andre vært med på notene, ledd og fulgt tråden, heller enn å prøve å dysse meg ned. Tror det henger sammen med hvordan han/jeg oppfattes rent ressursmessig i den sosiale gruppen. Kona har bemerket at jeg i både min og hennes familie anerkjennes for alt jeg sier og gjør, enda det kanskje er dumt, mens hun må kjempe for å bli godtatt, enda det etter min mening ofte er bedre innspill enn mine.

Så det er litt komplisert det der med det sosiale, rangen og dominams/undertrykkelse etc.

Ser det også i kantina, hvem som snakker, hvordan noen undertrykker andre, særlig kvinner, avbryter og nærmest mobber, mens andre er stille og mest lytter.

Hvis du vil skrive direkte finner du meg på en hjemmeside her. Lykke til!

[Gjest Pricilla]

Slik du skrev det først kom det ikke fram at han avbrøt noen, det blir noe helt annet - uavhengig av emne.

Men at du føler at han driter deg ut bare fordi hans emner ikke er like "fine" som dine blir for dumt. Når den ene i et forhold føler seg for god/intelligent osv enn den andre farer det fort utforbakke.

Jeg synes det er trist at du skal føle deg driti ut bare fordi han tar opp ting du ikke ville gjort. Og det sier mer om deg enn om han.

At du i tillegg behandler han som en liten unge og prøve å "oppdra" han til å ikke snakke om det som er naturlig for han er ikke bra.

At du diskuterer slikt med dine venner sier en del om både de og deg. Jeg kunne aldri, uansett foranledning, diskutert ting jeg mente var feil med min samboer med mine venner. Aldri.

Jeg tror nok, som flere er inne på, kjærligheten er borte og du leter etter/finner på dårlige sider ved han for å rettferdiggjøre bruddet du ønsker. Men kanskje er det beste et brudd uansett.

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!

Du kverrulerer ALLTID! ; )

Sånn som du har forstått det så skjønner jeg veldig godt hva du mener. men det er ikke sånn.. jeg prater ikke om "finere" ting enn han, er ikke alltid seriøs, lar han si det han vil, men når han begynner å bable når det abosolutt ikke passer så prøver jeg å redde skinnet hans, og han gjør det samme med meg! jeg er verken smarterer, snillere eller noe bedre enn han på noen måte.. han er han og jeg er jeg. Sånn er det.

Ikke snakekr ejg dritt om han med venner heller, har da respekt for samboern min! Men når han gnåler/kverruler/småkrangler/diskuterer om et emne der han har feil og alle vennene våre inkludert meg sier han tar feil.. Og han gir seg ikke. DA mener alle at han snakker piss og bør gi seg mens leken er god osv. var det jeg mente. men det er det han aldri gjør.. Gir seg når han bør. Og det blir alltid uheldiog for han, ikke meg. men ejg synes det er irriterende at han aldri lærer.

Ikke er jeg mora hans heller. Og prøver heller ikke å finne en unnskylding for å dumpe han, er bare usikker.

[petter smart]

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!

Du kverrulerer ALLTID! ; )

Sånn som du har forstått det så skjønner jeg veldig godt hva du mener. men det er ikke sånn.. jeg prater ikke om "finere" ting enn han, er ikke alltid seriøs, lar han si det han vil, men når han begynner å bable når det abosolutt ikke passer så prøver jeg å redde skinnet hans, og han gjør det samme med meg! jeg er verken smarterer, snillere eller noe bedre enn han på noen måte.. han er han og jeg er jeg. Sånn er det.

Ikke snakekr ejg dritt om han med venner heller, har da respekt for samboern min! Men når han gnåler/kverruler/småkrangler/diskuterer om et emne der han har feil og alle vennene våre inkludert meg sier han tar feil.. Og han gir seg ikke. DA mener alle at han snakker piss og bør gi seg mens leken er god osv. var det jeg mente. men det er det han aldri gjør.. Gir seg når han bør. Og det blir alltid uheldiog for han, ikke meg. men ejg synes det er irriterende at han aldri lærer.

Ikke er jeg mora hans heller. Og prøver heller ikke å finne en unnskylding for å dumpe han, er bare usikker.

Jeg er kjent for å kverulere, det vet sikkert du etter en stund her inne :-) Du må ikke ta det så tungt.

Men det virker som om du er gått lei av han, for mye av det du nevner er ikke stort å bekymre seg eller hisse seg opp over. Men jeg skjønner at du er frustrert, og at det sikkert er vanskelig å sette ord på det.

Men når dere ikke fungerer sammen, uten at jeg vil si det er hans feil, så er det vel lite dere kan gjøre. Dere bør nok avslutte forholdet før dere blir enda mer uvenner. Dere passer rett og slett ikke sammen.

[Gjest Pricilla]

Noen trenger mer tid enn andre for å "bli voksen" - noen blir vel aldri helt voksen...

Dere har nok glidd fra hverandre her, og befinner dere ikke på samme nivå.

Han er jo sikkert en trivelig type, han, men det betyr ikke at DU trenger å like ham..

Det er ingen som har skylden når det ikke fungerer - man kan ikke forlange av folk at de skal forandre seg sånn at vi kan like dem bedre..

Kjenner meg forøvrig veldig godt igjen, og er glad jeg sa takk for seg den gang...

Gå ut og finn drømmemannen, du!

Jeg liker han, er kjempeglad i han oog haddwe gjort alt for han! Men vi har forskjellige syn på ting, hva som er morro og hva som er kjedleig. han er litt vel hekta på data og film/spill for meg.. men det kan jeg leve med. hadde han bare hatt et eget rom til detta! : ) For det tar opp hele plassen i stua.

Nå har han jaggu kjøpt seg prosjektor og et stort lerret også nå, som han henger i sokkelen i taket MIDT i stua! : ) Og vi har smal stue, så det er nesten umulig å komme forbi.. men men.. han skjønte på blikket mitt at den får han vær så god å ta ned etter hver gang han har brukt den. men er jo litt ålreit med kino i stua og da, men det kan bli litt mye for min del.

Nå skal vi ha jente/gutte kveld en gang i mnd. da - så får vi se om det kan gjøre det litt bedre i hvert fall. Fikk prata ut masse i går, og han er ikke så gærn som jeg skal ha det til stakkars! ; ) Er fæl jeg og, og det vet jeg men prøver å skjerpe meg da..

Fant ut at vi begge trneger å ha mer tid for oss selv, dvs. ha leligehten for oss selv uten forstyrrelser. Så vi får se! Snart drar vi til syden på feire.. ..Så vi gir ikke opp ennå.

[Gjest Pricilla]

Jeg er kjent for å kverulere, det vet sikkert du etter en stund her inne :-) Du må ikke ta det så tungt.

Men det virker som om du er gått lei av han, for mye av det du nevner er ikke stort å bekymre seg eller hisse seg opp over. Men jeg skjønner at du er frustrert, og at det sikkert er vanskelig å sette ord på det.

Men når dere ikke fungerer sammen, uten at jeg vil si det er hans feil, så er det vel lite dere kan gjøre. Dere bør nok avslutte forholdet før dere blir enda mer uvenner. Dere passer rett og slett ikke sammen.

Er ikke uvenner heller skjønner du! Er det som er så fjernt.. Vi er venner, mere som søsken. Og tar vare på på hverandre når det trengs, men det er liksom det daglige som suger! jeg vil ut å finne på noe, gjør jo det med venner og da, men er så trist å alltid gå ut aleine, på fester aleine, i parken aleine, utepils aliene.. Blir ganske stursselig! Pørver å gjøre en del ting han liker (som ikke ejg liker) for hans del, og håper på at han vil bli med på noe jeg liker.. Men det gjør han ikke. Sier ikke at dette er hans skyld heller.

Vanskelig å beskrive hele situasjonen egentlig.. Må liksom kjenne oss for å skjønne og det gjør jo ikke dere her inne. I går rant alt over for meg og hadde mest lyst til å skyte meg, men i dag er humøret bedre. har det ikke så ille egentlig.. : )

[favn]

Det der høres ikke ut som noe du skal holde på med i 60 år til. Synes du? Ikke det, nei?

Da blir tanken på etpar måneders kjæresteoppsigelse, flytting ut og inn til å leve med, tenker jeg.

Dere er _22_. Men samboeren din minner mer om en pensjonist, spør du meg.

Nei, kom deg ut i livet og møt verden som den positive og utadvendte jenta du er.

Lykke til med godt valg