Hva når den ene bare sier ja til alt på jobb ?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Vi er samboere, har en datter på 20 måneder, ingen slekt etc som kan være barnevakt. Vi jobber begge 100% og hverdagen i seg selv er et puslespill, for å få tid med barn, hverandre, hver for seg etc. Min samboer er avd.leder, og hadde i utg.pkt ansvar for en avd med 16 ansatte, så ble det en til med 3 ansatte og så en til med 5 ansatte, og nå enda en avdeling med 6-7 ansatte, og i tillegg har han blitt forespurt om en avdeling til........ Jeg sier at han kan ikke bare si ja til alt dette. Han har mer enn nok som han har. Og avd.krever masse oppfølgning.

Problemet er at han bare sier ja, uten en gang å diskutere det med meg. Mer ansvar, innebærer jo mer kveldsarbeid, og vi har ikke tilgang på barnevakt. Og han kan ikke uten videre pålegge meg å sitte hjemme alt fra 1-3 kvelder hver uke fordi han skal jobbe.... Hva med mitt liv da ? I tillegg vil han gjerne ha tid til kompiser 1-2 kvelder i uken + trening....

Hva mener dere andre, hvordan fordeler dere ting og blir enig. Burde ikke slike ting avklares hjemme før man bare sier ja, for å komme frem til en løsning som begge er enige om, og hva det innebærer ?

[Gjest Rex Rodney]

Jeg synes det blir feil hvis den ene må "hemme" sin karriere pga. forpliktelser hjemme.

Hvis mannen din ellers er flink til å delegere på jobben så burde ikke det bety så mye jobbmessig....?!

Jeg regner med du har god innsikt i hvilke dager han er mer opptatt enn andre og da kan du jo f.eks. avtale en "jentekveld" og gi ham beskjed noen dager i forveien.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Når dere begge jobber i 100% jobber ute, og har felles barn, er det begges ansvar å fordele oppgavene hjemme. Og begges ansvar å ha omsorg for barnet. Når han kjører sitt eget løp med stadig mer å gjøre på jobb, kjører han egentlig over deg også. Du lurer vel på hvorfor han ikke snakker med deg først når han får stadig mer å gjøre på jobb? Kan det være fordi han tror at du er misfornøyd med hans jobbforhold, og uansett vil være negativ til jobben hans, og derfor ikke tar sjansen på å fortelle deg det før han lover seg bort? Eller kanskje han rett og slett er bortskjemt hjemmefra og tenker at kvinner skal være mest hjemme og mest sammen med barn. Uansett oppfordrer jeg deg til å ta en skikkelig prat med ham. Det høres urimelig ut at han i tillegg til å jobbe lenger enn vanlig flere dager i uken også skal trene og gå ut med venner. Dette er ikke balanse i hverdagen, og vil tære på forholdet og samlivet. Ikke skjul hva du mener om denne saken.

[Eline]

Jeg synes det blir feil hvis den ene må "hemme" sin karriere pga. forpliktelser hjemme.

Hvis mannen din ellers er flink til å delegere på jobben så burde ikke det bety så mye jobbmessig....?!

Jeg regner med du har god innsikt i hvilke dager han er mer opptatt enn andre og da kan du jo f.eks. avtale en "jentekveld" og gi ham beskjed noen dager i forveien.

Dette handler jo om å respektere dine synspunkter og. Noe som han ikke gjør når han overkjører deg slik. Det er faktisk begge sin jobb å si ifra. Det er ingen selvfølge at den ene skal ha så mye tid for seg selv.

Det er jo mange måter å løse dette på, men jeg syntes at en burde lære seg å forhandle seg frem til løsninger som begge kan leve med. Det dreier seg om å respektere hverandres syntspunkter og meninger. Hvis det ikke fungerer å fordele med faste ukedager på hver, så må du ihvertfall sørge for å få tid til å gjøre dine ting. Bare ikke glem hverandre!! At han f.eks. "velger" å jobbe overtid mange ukedager må jo gå utover f.eks. trening eller kamerater. For han må faktisk velge bort noe/"svelge kameler" hvis kabalen ikke går opp. Så enkelt er det...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg synes det blir feil hvis den ene må "hemme" sin karriere pga. forpliktelser hjemme.

Hvis mannen din ellers er flink til å delegere på jobben så burde ikke det bety så mye jobbmessig....?!

Jeg regner med du har god innsikt i hvilke dager han er mer opptatt enn andre og da kan du jo f.eks. avtale en "jentekveld" og gi ham beskjed noen dager i forveien.

Nå er ikke samboer'n så flink til å delegere på jobb. Og det vet jeg. Han skal følge opp alt... Og avdelingene det er snakk om er butikker med krav til resultatoppnåelse, overskudd etc. Jeg har jo også en krevende jobb. Jeg vil ikke si at det er riktig at jeg "hemmer" hans karriere. Han har valgt å få barn, og da er det også et ansvar. Og han er dessuten ikke flink til å planlegge. Så jeg har ikke god innsikt i hvilke kvelder han er opptatt. De kommer veldig på sparket. Så det med å planlegge f.eks. jentekvelder kan være ganske vanskelig, da han kan komme hjem f.eks. tirsdag kveld og si at i morgen skal vi ha varetelling, og det betyr jobbing til mellom 01:00 - 02:00, hvorpå han er utslitt dagen etterpå og sover kvelden etter. Så det er litt mer nyansert enn å si at jeg "hemmer" hans karriere. Hva når han skal delta på fem varetellinger istedenfor 1 og varetellingene må skje innenfor et tidsrom på en uke. Skal jeg bare legge hele mitt liv på hyllen jeg da, og bare være hjemme og han bare jobbe, for å sette det på spissen ? Det gjelder kanskje å innse at man har pådratt seg forpliktelser utenom jobben også, som man må ivareta, eller hva ? Er ikke AS Hjem, barn og samboer også en "jobb".....

Det jeg mener er at han bør være villig til å sette seg ned med meg på forhånd, diskutere igjennom hvordan det blir hvis han påtar seg mer, hvordan vi skal fordele ting, og hva det innebærer. Han gjør f.eks. aldri noen ting hjemme, og da snakker jeg ikke om bare vasking etc. Han gjør ingenting av det menn "bruker" å fikse, og klager fælt den ene gangen i året han må hjelpe meg å legge om dekk....

[Gjest Rex Rodney]

Nå er ikke samboer'n så flink til å delegere på jobb. Og det vet jeg. Han skal følge opp alt... Og avdelingene det er snakk om er butikker med krav til resultatoppnåelse, overskudd etc. Jeg har jo også en krevende jobb. Jeg vil ikke si at det er riktig at jeg "hemmer" hans karriere. Han har valgt å få barn, og da er det også et ansvar. Og han er dessuten ikke flink til å planlegge. Så jeg har ikke god innsikt i hvilke kvelder han er opptatt. De kommer veldig på sparket. Så det med å planlegge f.eks. jentekvelder kan være ganske vanskelig, da han kan komme hjem f.eks. tirsdag kveld og si at i morgen skal vi ha varetelling, og det betyr jobbing til mellom 01:00 - 02:00, hvorpå han er utslitt dagen etterpå og sover kvelden etter. Så det er litt mer nyansert enn å si at jeg "hemmer" hans karriere. Hva når han skal delta på fem varetellinger istedenfor 1 og varetellingene må skje innenfor et tidsrom på en uke. Skal jeg bare legge hele mitt liv på hyllen jeg da, og bare være hjemme og han bare jobbe, for å sette det på spissen ? Det gjelder kanskje å innse at man har pådratt seg forpliktelser utenom jobben også, som man må ivareta, eller hva ? Er ikke AS Hjem, barn og samboer også en "jobb".....

Det jeg mener er at han bør være villig til å sette seg ned med meg på forhånd, diskutere igjennom hvordan det blir hvis han påtar seg mer, hvordan vi skal fordele ting, og hva det innebærer. Han gjør f.eks. aldri noen ting hjemme, og da snakker jeg ikke om bare vasking etc. Han gjør ingenting av det menn "bruker" å fikse, og klager fælt den ene gangen i året han må hjelpe meg å legge om dekk....

Føler med deg, og svarte utifra det som ble skrevet i utgangspunktet.

Jeg tror du bli mer selvhevdende i forholdet og ikke la han gjøre som han vil ellers kommer du til å slite deg ut av dette forholdet.

Lykke til!

[Lillemus]

"Og han kan ikke uten videre pålegge meg å sitte hjemme alt fra 1-3 kvelder hver uke fordi han skal jobbe...."

Vil det si at du har muligheten til å være ute 4-6 kvelder i uka eller hva? Jeg er hjemme stort sett 4-7 kvelder hver uke jeg...

Vi har det litt sånn og jeg har kommet til følgende strategi: når jeg avtaler noe på kveldstid sjekker jeg først med mannen om han allerede har en avtale samme kveld. Har han ikke det så "booker" jeg den kvelden og sørger for å minne ham på det flere ganger før dagen kommer slik at han husker det.

Du sier at han gjerne sover kvelden etter en varetelling eller annen seinjobbing - hva så? Må du sitte oppe og passe på ungen da eller? Du sitter vel ikke oppe hele natta for å passe på at det ikke skjer noe med det sovende barnet? Om han sover eller er våken spiller vel mindre rolle så lenge han våkner dersom ungen våkner.

[Gjest samlivsxperten]

Nå er ikke samboer'n så flink til å delegere på jobb. Og det vet jeg. Han skal følge opp alt... Og avdelingene det er snakk om er butikker med krav til resultatoppnåelse, overskudd etc. Jeg har jo også en krevende jobb. Jeg vil ikke si at det er riktig at jeg "hemmer" hans karriere. Han har valgt å få barn, og da er det også et ansvar. Og han er dessuten ikke flink til å planlegge. Så jeg har ikke god innsikt i hvilke kvelder han er opptatt. De kommer veldig på sparket. Så det med å planlegge f.eks. jentekvelder kan være ganske vanskelig, da han kan komme hjem f.eks. tirsdag kveld og si at i morgen skal vi ha varetelling, og det betyr jobbing til mellom 01:00 - 02:00, hvorpå han er utslitt dagen etterpå og sover kvelden etter. Så det er litt mer nyansert enn å si at jeg "hemmer" hans karriere. Hva når han skal delta på fem varetellinger istedenfor 1 og varetellingene må skje innenfor et tidsrom på en uke. Skal jeg bare legge hele mitt liv på hyllen jeg da, og bare være hjemme og han bare jobbe, for å sette det på spissen ? Det gjelder kanskje å innse at man har pådratt seg forpliktelser utenom jobben også, som man må ivareta, eller hva ? Er ikke AS Hjem, barn og samboer også en "jobb".....

Det jeg mener er at han bør være villig til å sette seg ned med meg på forhånd, diskutere igjennom hvordan det blir hvis han påtar seg mer, hvordan vi skal fordele ting, og hva det innebærer. Han gjør f.eks. aldri noen ting hjemme, og da snakker jeg ikke om bare vasking etc. Han gjør ingenting av det menn "bruker" å fikse, og klager fælt den ene gangen i året han må hjelpe meg å legge om dekk....

Ehhmm, hva skal du med denne mannen som tydeligvis ikke bidrar noe?

Jeg ville satt meg ned og snakket ut om tingene. Bruk en kalender hvor dere skriver opp planlagte aktiviteter, hvis du har planlagt en jentekveld, så skriv det opp. Så får han sjekke kalenderen om det passer at han påtar seg kveldsarbeid.

Nå er jo ikke varetelling f.eks. noe som foregår året rundt, så den ene uka det pågår synes jeg du kan være hjemme siden han må jobbe da. Jeg regner med at du også får nyte godt av de ekstra inntektene han bringer i husholdningen?

Et samliv handler om å gi og ta, i perioder kan det hende du har mye å gjøre på kveldstid og han må være hjemme, andre perioder kan det være han. Vær raus med hverandre og forsøk å forstå hverandre bedre.

Det er selvsagt ikke riktig at bare hans planer teller, og slett ikke at bare hans karriere teller. Hvis du ønsker å reise på kurs, må det jo være en selvfølge at du kan det.

Planlegging er tingen tror jeg. Han må også skjønne at det faktisk er akseptert selv for mannlige ledere å si nei innimellom fordi barna trenger pappa.

[Gjest ikke undertegnet]

"Og han kan ikke uten videre pålegge meg å sitte hjemme alt fra 1-3 kvelder hver uke fordi han skal jobbe...."

Vil det si at du har muligheten til å være ute 4-6 kvelder i uka eller hva? Jeg er hjemme stort sett 4-7 kvelder hver uke jeg...

Vi har det litt sånn og jeg har kommet til følgende strategi: når jeg avtaler noe på kveldstid sjekker jeg først med mannen om han allerede har en avtale samme kveld. Har han ikke det så "booker" jeg den kvelden og sørger for å minne ham på det flere ganger før dagen kommer slik at han husker det.

Du sier at han gjerne sover kvelden etter en varetelling eller annen seinjobbing - hva så? Må du sitte oppe og passe på ungen da eller? Du sitter vel ikke oppe hele natta for å passe på at det ikke skjer noe med det sovende barnet? Om han sover eller er våken spiller vel mindre rolle så lenge han våkner dersom ungen våkner.

Høres ut som du tilpasser alt i ditt liv etter mannen din. Sjekker han at du har avtaler før han avtaler noe ? Siden du må sjekke med han først mener jeg....??

Nei, jeg kan ikke være ute 4-6 kvelder hver uke. Hverdagene er jo ganske hektisk. Jeg mener man også skal ha litt fellestid med et barn på 20 mnd som vi kun ser mellom fem og halv åtte på ettermiddagen.

Og nei jeg må ikke sitte oppe når vår datter sover for å passe på henne, men det er jo en del som skal ordnes før hun legger seg da, og jeg vil jo også ha litt tid med min samboer. Og for meg er det i allefall ikke tilfredsstillende at han har varetelling en dag, sover hele neste kveld, også er borte kveld nr. 3 på et eller annet i gjen.

Da hadde det faktisk vært bedre å bo alene synes jeg.

[Gjest prust]

Høres ut som du tilpasser alt i ditt liv etter mannen din. Sjekker han at du har avtaler før han avtaler noe ? Siden du må sjekke med han først mener jeg....??

Nei, jeg kan ikke være ute 4-6 kvelder hver uke. Hverdagene er jo ganske hektisk. Jeg mener man også skal ha litt fellestid med et barn på 20 mnd som vi kun ser mellom fem og halv åtte på ettermiddagen.

Og nei jeg må ikke sitte oppe når vår datter sover for å passe på henne, men det er jo en del som skal ordnes før hun legger seg da, og jeg vil jo også ha litt tid med min samboer. Og for meg er det i allefall ikke tilfredsstillende at han har varetelling en dag, sover hele neste kveld, også er borte kveld nr. 3 på et eller annet i gjen.

Da hadde det faktisk vært bedre å bo alene synes jeg.

Det virker som om du syntes det var rart å avtale med hverandre om kveldsaktiviteter?

Mannen min og jeg er faktisk ganske så flinke med det. Jeg sier alltid her på jobb at jeg må sjekke med mannen min hvis det er noe arbeid utenom de vanlige tidene. Det samme gjør han - ringer meg på jobb eller sender sms. Så skriver vi det inn i boka - MEN det er veldig viktig å minne hverandre om det muntlig flere ganger i uka før.

Noe jeg og synes fungerer bra, er å sitte sammen søndag kveld og snakke om kommende uke - hve som skal hente og levere i barnehagen, hvem som skal være hjemme/jobbe (vi jobber 100+70), trening, besøk, veldsjobbing, bursdagsselskap osv.

Som andre sier, så må en gi og få i et forhold, og begge skal ha respekt for den andres jobbetid og fritid. Jeg har ikke noen faste frikvelder, men stort sett kan jeg gjøre det jeg vil når ikke mannen min har booket kvelden først til noe.

Vi har hatt litt dårlig med barnevakt, men har nå begynt å bruke to søstre på 12 og 14 år, og det fungerer greit. Deilig!

[laban]

Det virker som om du syntes det var rart å avtale med hverandre om kveldsaktiviteter?

Mannen min og jeg er faktisk ganske så flinke med det. Jeg sier alltid her på jobb at jeg må sjekke med mannen min hvis det er noe arbeid utenom de vanlige tidene. Det samme gjør han - ringer meg på jobb eller sender sms. Så skriver vi det inn i boka - MEN det er veldig viktig å minne hverandre om det muntlig flere ganger i uka før.

Noe jeg og synes fungerer bra, er å sitte sammen søndag kveld og snakke om kommende uke - hve som skal hente og levere i barnehagen, hvem som skal være hjemme/jobbe (vi jobber 100+70), trening, besøk, veldsjobbing, bursdagsselskap osv.

Som andre sier, så må en gi og få i et forhold, og begge skal ha respekt for den andres jobbetid og fritid. Jeg har ikke noen faste frikvelder, men stort sett kan jeg gjøre det jeg vil når ikke mannen min har booket kvelden først til noe.

Vi har hatt litt dårlig med barnevakt, men har nå begynt å bruke to søstre på 12 og 14 år, og det fungerer greit. Deilig!

Problemet til "ikke undertegnet" er jo nettopp at mannen hennes aldri sjekker med henne om noe passer, han bare avtaler at han skal bort / ut _uten_ å snakke med henne først.

Jeg tror at hun vet alt om å forsøke å lage avtaler, det er bare det at hennes aktiviteter ikke teller når det kommer til stykket. Hun kan ikke planlegge noe, fordi han plutselig skal jobbe den kvelden også. Dessuten skjønner han ikke at hvis han jobber 2-3 kvelder en uke, så har kanskje hun behov for å gå ut f.eks. én av de gjenværende kveldene. I stedet vil han gjerne gå ut disse kveldene også, for å treffe venner. Det er jo det innlegget hennes handler om.

Jeg forstår godt at "ikke undertegnet" reagerer dersom dette er det vanlige. Men at det skjer en uke engang i blant, er vanlig og akseptabelt.

[Gjest ikke undertegnet]

Ehhmm, hva skal du med denne mannen som tydeligvis ikke bidrar noe?

Jeg ville satt meg ned og snakket ut om tingene. Bruk en kalender hvor dere skriver opp planlagte aktiviteter, hvis du har planlagt en jentekveld, så skriv det opp. Så får han sjekke kalenderen om det passer at han påtar seg kveldsarbeid.

Nå er jo ikke varetelling f.eks. noe som foregår året rundt, så den ene uka det pågår synes jeg du kan være hjemme siden han må jobbe da. Jeg regner med at du også får nyte godt av de ekstra inntektene han bringer i husholdningen?

Et samliv handler om å gi og ta, i perioder kan det hende du har mye å gjøre på kveldstid og han må være hjemme, andre perioder kan det være han. Vær raus med hverandre og forsøk å forstå hverandre bedre.

Det er selvsagt ikke riktig at bare hans planer teller, og slett ikke at bare hans karriere teller. Hvis du ønsker å reise på kurs, må det jo være en selvfølge at du kan det.

Planlegging er tingen tror jeg. Han må også skjønne at det faktisk er akseptert selv for mannlige ledere å si nei innimellom fordi barna trenger pappa.

Ja det var jo et godt spørsmål,som jeg jo nå vurderer seriøst. Når det gjelder økonomi, så tjener vi like mye, jeg eier leiligheten, og vi deler på fellesutgifter. Han er ikke interessert i å kjøpe seg inn.

Varetellingene er ganske hyppige, de er min fire ganger i året. (4x4 =16 dager) Og i tillegg er det ledersamlinger 4 ganger av tre ganger i året (12 dager), og etter samlingene må han ha en oppfølgningskveld med hver avdeling (4x4 =16 dager) for å gjennomgå måleresultater etc. I tillegg kommer sosiale aktiviteter, som to helgeturer min i året med jobb, ut å spise middag med hver avdeling, etc. Så hvis du legger sammen disse dagene så ser du at det blir faktisk ganske mange i løpet av et år, min to måneder til kveldsarbeid. I tillegg skal han reise på helgeturer med kompiser, treffe de i uken, og helst trene.

Han må kanskje innse at han må begrense noe han også.

Ja, jeg har krevd at vi setter oss ned å planlegger, Han har blitt bedre, men glemmer ofte mine avtaler. Og selvfølgelig mener jeg at vi skal sjekke med hverandre først. Han mener ikke det, for han mener at etter at vår datter har lagt seg f.eks. så spiller det ingen rolle om han er borte eller ikke fordi hun sover allikevel.

[Gjest ikke undertegnet]

Problemet til "ikke undertegnet" er jo nettopp at mannen hennes aldri sjekker med henne om noe passer, han bare avtaler at han skal bort / ut _uten_ å snakke med henne først.

Jeg tror at hun vet alt om å forsøke å lage avtaler, det er bare det at hennes aktiviteter ikke teller når det kommer til stykket. Hun kan ikke planlegge noe, fordi han plutselig skal jobbe den kvelden også. Dessuten skjønner han ikke at hvis han jobber 2-3 kvelder en uke, så har kanskje hun behov for å gå ut f.eks. én av de gjenværende kveldene. I stedet vil han gjerne gå ut disse kveldene også, for å treffe venner. Det er jo det innlegget hennes handler om.

Jeg forstår godt at "ikke undertegnet" reagerer dersom dette er det vanlige. Men at det skjer en uke engang i blant, er vanlig og akseptabelt.

Takk. Du har truffet kjernen helt riktig. Det er slik det er og som er det store problemet. Han bare avtaler uten å sjekke, og forventer at det passer, og om det ikke gjør det så har han lett for å sur. Og dette er ikke av og til, det er jevnt over.

Selvfølgelig skjønner jeg f.eks. at det topper seg noen uker, og er innstilt på det.

[Lillemus]

Høres ut som du tilpasser alt i ditt liv etter mannen din. Sjekker han at du har avtaler før han avtaler noe ? Siden du må sjekke med han først mener jeg....??

Nei, jeg kan ikke være ute 4-6 kvelder hver uke. Hverdagene er jo ganske hektisk. Jeg mener man også skal ha litt fellestid med et barn på 20 mnd som vi kun ser mellom fem og halv åtte på ettermiddagen.

Og nei jeg må ikke sitte oppe når vår datter sover for å passe på henne, men det er jo en del som skal ordnes før hun legger seg da, og jeg vil jo også ha litt tid med min samboer. Og for meg er det i allefall ikke tilfredsstillende at han har varetelling en dag, sover hele neste kveld, også er borte kveld nr. 3 på et eller annet i gjen.

Da hadde det faktisk vært bedre å bo alene synes jeg.

Ja, jeg sjekker med mannen om han har en avtale før jeg avtaler noe - og han gjør selvfølgelig det samme! Dette går begge veier nemlig.