Kjæresten bruker meg

[Gjest ikke undertegnet]

Kjæresten bruker meg til å ta ut eget sinne ovenfor foreldrene sine!

Det første han fortalte meg var at de aldri hadde forstått han, at han har vært dypt deprimert i mange år og at han forsøker å holde psykisk avstand til dem.

Etter kort tid begynte de å forsøke å dominere meg. De hevder jeg har skyld i hans barnefordelingssak med eksen sin, at jeg dominer han, at jeg lyver (når jeg gjengir ting de faktisk har sagt til meg mange ganger), at jeg ikke tåler barna hans osv.

Det toppet seg nylig, da de etter å ha skjelt meg ut uten å be om unnskyldning, ville be han på ferie uten meg. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han ville dra på ferie med noen som var slemme mot kjæresten hans, og ble lei meg. Da flyttet han ut for en stund. Han har tidligere flyttet fra meg og inn hos foreldrene, han har ikke egen bil fordi han kan låne deres, han og hans tidligere samboer bodde hos foreldrene hans sammen med de to barna sine, foreldrene har i perioder forsørget han og familien hans.

Ting ordnet seg mellom oss etter siste brudd, og vi begynte å planlegge bryllup. Kirkevergen røpet ved et uhell planene for foreldrene hans. De ble rasende, fordi de hadde sagt til han at de skulle ha beskjed så snart noen av barna deres vurderte ekteskap. Dessuten skulle de ha fått informasjon om bryllupet først (det ligger mange måneder fram i tid), og det romantiske bryllupet med bare oss to alene i utlandet kunne vi bare glemme (det er et slikt lite bryllup vi har økonomi til). ”Alle” andre var åpen og ga foreldrene sine informasjon om alt slikt lenge i forvegen, og ingen reiste bort og giftet seg alene. Foreldre hadde rett til å inviteres, og kunne eventuelt reise etter til utlandet! Informasjon om graviditet forlangte de også å få tidligst mulig.

Jeg sa klart i fra til hans far at jeg ville gjøre mine valg selv. Jeg sa jeg gjerne ville ha et godt forhold, men da måtte de respektere mine grenser. Og at jeg selv ville bestemme om noe i livet mitt skulle være hemmelig, samt hvem jeg ville fortelle ting til. Faren fortalte da at kjæresten min har sagt til dem at han selv synes han har et bra forhold til foreldrene sine – og at problemet kun er deres forhold til meg (det tolker faren som at jeg er vrang, fordi sønnen hans ikke innrømmer at han har samme syn på dem som meg).

Til meg har han alltid sagt det motsatte, selv før jeg traff han. I stedet for å ta et oppgjør med foreldrene sine på egne vegne har han tatt ut aggresjonen ved å påstå at han er sint på mine vegne! De tror nå at jeg er hele problemet, og påstår hardnakket at alle deres barn har et godt og nært forhold til dem (noe han utrykkelig har sagt han ikke har). Han vil heller gå fra meg, enn å fortelle dem sannheten. I tillegg har han en eksdame som lager mest mulig uhygge. Jeg føler nå at vi to ikke får noen handlingsrom, fordi foreldrene og eksen hans tror de kan fortsette å bestemme over han (slik jeg tror de alltid har gjort, han er enig med den han til enhver tid snakker med og blir ”den snille” av oss). Eksen hans sier også at han skyver andre foran seg, og ikke liker å ta ansvar for ubehagelige ting.

Hvordan i all verden ordner jeg dette?

[aquamann]

Dette kan aldri bli bra hvis ikke din kjæreste tar et oppgjør med sitt forhold overfor sine foreldre!!!

Det er helt tydelig at han blir overstyrt av sine foreldre, hvor gammel er han egentlig??

Gifter du deg med ham, gifter du deg samtidig med hans foreldre.

Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg valgte å satse resten av livet på denne typen.

[Gjest kroppogsjel]

For det første: Kirkevergen hadde ikke noe med å røpe bryllupaplaner. Slike "uhell" skal ikke forekomme, dette ligger i yrkesetikken. Dessuten har ikke dine "Svigersvin" noe med å "bestille" den type informasjon fra kirken heller. TAUSHETSPLIKT er det noe som heter- og ja den gjelder også selv når det er hyggelige begivenheter. Nok om det. Skaden er skjedd.

Ang hva du kan gjøre med din egen situasjon: Kjæresten din må velge, enten deg eller foreldre- eller rett og slett terapi og råd fra fagpersonell. Oppsøk et familiekontor. For denne konflikten er stor kamp for et menneske som ikke har noen andre enn seg selv på sin side.

[petter smart]

"Svigerforeldrene" dine er urimelig og styrer kjæresten din. Han er en viljeløs dott som gjør alt de sier.

Når en mann (?) heller slår opp en å ta en konfrontasjon med foreldrene sine begynner en å lure.

Kom deg langt vekk fra både han og familien hans. Jeg tror ikke dette kan gå bra.

[Gjest mislykket]

"Svigerforeldrene" dine er urimelig og styrer kjæresten din. Han er en viljeløs dott som gjør alt de sier.

Når en mann (?) heller slår opp en å ta en konfrontasjon med foreldrene sine begynner en å lure.

Kom deg langt vekk fra både han og familien hans. Jeg tror ikke dette kan gå bra.

Kjære herr "Smart"!

Er det noen forskjell på menn og kvinner her? (Eller formulert på en annen måte: er du sexist?)

Vennlig hilsen

[Lillemus]

Finn deg en annen mann? Slike svigerforeldre tror jeg aldri forandrer seg og jeg vet jeg hadde blitt stein hakke gal om noen hadde forlangt å få vite alt mulig jeg foretok meg flere mnd i forveien!

[favn]

Dette kan du ikke 'ordne'.

Denne familien gjør og sier ting på sin måte og det vil de fortsette med til de er borte.

For å si det kort og konsist: Enten må du akseptere dem og leve med dem som de er eller la være, det vil si slå opp med denne mannen.

[Eline]

Dette kan aldri bli bra hvis ikke din kjæreste tar et oppgjør med sitt forhold overfor sine foreldre!!!

Det er helt tydelig at han blir overstyrt av sine foreldre, hvor gammel er han egentlig??

Gifter du deg med ham, gifter du deg samtidig med hans foreldre.

Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg valgte å satse resten av livet på denne typen.

Her ser det ut til at vi alle er enige...

Å gifte seg og stifte familie er det siste dere burde tenke på nå. Dette blir ikke bedre uten at alle fakta kommer frem. Så mye innvendinger det er fra svigerfamilien,og makan til "dott" av en type du har!! Ett forhold kan ikke baseres på slike premisser som du gjengir.

Nei, kom det ut av forholdet og start på nytt. Dette vil du garantert ikke angre på!

[petter smart]

Kjære herr "Smart"!

Er det noen forskjell på menn og kvinner her? (Eller formulert på en annen måte: er du sexist?)

Vennlig hilsen

Ingen forskjell.

[Gjest mislykket]

Ingen forskjell.

Hei!

Fint å høre.

Vennlig hilsen

[molli]

URK! Du ser allerede nå at dette kommer til å gå til helvete...med et slikt sett svigermonstere og en dott av en mann, er dette nødt til å gå rett vest.

Si det til han, du;"Beklager, men jeg gifter meg ikke med en dott!"