Kan jeg kreve dette av ham?

[Gjest slem?]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år. De tre første årene bodde vi ca. 8 mil fra hverandre. Så flyttet jeg for å studere, og avstanden ble 12 mil. Det siste året har jeg bodd 15 mil unna, jeg studerer fortsatt. Skolen min finnes bare dette ene stedet.

Nå skal han ut i siviltjeneste, og jeg har spurt om han ikke kunne tenke seg å ta den i "min" by, slik at vi kan flytte sammen, eller i det minste nærmere hverandre.

Han vil ikke flytte hjemmefra, sier han (vi er begge 21 år).

Og så sier han at det var jeg som valgte å flytte hit, og at det ikke er hans skyld at vi nå bor langt fra hverandre.

Han sier han vil bo hjemme til det er smart å flytte hjemmefra. Han tenker veldig økonomisk, og jeg mistenker at han ikke vil flytte hjemmefra før moren kaster ham ut eller tar betalt. Og det kommer hun aldri til å gjøre.

Nå har jeg sagt at jeg ikke orker denne avstanden lenger. Enten får han flytte til min by (eller i nærheten) mens han tar siviltjenesten, eller så orker jeg ikke mer.

Er jeg slem som krever dette?

Jeg kan jo tross alt ikke bo noe annet sted, da jeg studerer. Siviltjeneste kan man jo ta i hvilken som helst by?

Jeg er lei av firetimers tog- og busstur hver gang jeg skal besøke ham, og jeg er drittlei "klining på gutterommet". Jeg og "svigermor" har ikke noe superforhold, og jeg er lei av at hun er "over meg" hver gang jeg besøker kjæresten.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen da?

[soleil]

Syns det høres praktisk ut at dere flytter sammen og at han tar siviltjeneste der du bor.

Kanskje han ikke føler seg klar for dette?

[Gjest slem?]

Syns det høres praktisk ut at dere flytter sammen og at han tar siviltjeneste der du bor.

Kanskje han ikke føler seg klar for dette?

Hvis han ikke er klar nå, etter 5 år, vil han noengang bli klar?

[soleil]

Hvis han ikke er klar nå, etter 5 år, vil han noengang bli klar?

Hva tror du selv?

Det er du som kjenner han.

Jeg tror dere trenger å ta en skikkelig prat.

Kanskje er et ultimatum på sin plass, det må _du_ vurdere.

[Gjest Kurt Kubein]

Hvis han ikke er klar nå, etter 5 år, vil han noengang bli klar?

Jeg forstår din frustrasjon, bare så det er sagt. Men dette skal også sies om siviltjeneste: Det er ikke bare å knipse med fingeren, og vips!, så er man plassert der man ønsker.

[-Riksklysa]

Hva skal du gjøre?

Tja, hva med å flytte fra Særp? Eller la ham ta siviltjenesten nærmere, men ikke nødvendigvis i samme by?

Eller dump ham, er en fare for at du aldri klarer å ta over som hans "mamma"...

[Gjest 789ba]

Du har funnet deg en kjæreste som trives godt med mammas omsorg og kjøttkaker. Vær klar over at den dagen dere flytter sammen forventer han at du overtar mammas rolle.

[Gjest Diskenspringer]

Du har funnet deg en kjæreste som trives godt med mammas omsorg og kjøttkaker. Vær klar over at den dagen dere flytter sammen forventer han at du overtar mammas rolle.

Eller hun har funnet seg en moden og fornuftig gutt som ønsker å tenke på framtiden.

[Gjest slem?]

Eller hun har funnet seg en moden og fornuftig gutt som ønsker å tenke på framtiden.

Problemet er at han er mer praktisk enn noe annet, så han vil gjerne bo hjemme (gratis) til han blir kastet ut. Har prøvd å forklare at kanskje jeg er viktigere enn å spare penger, men det går visst ikke inn. Kanskje han rett og slett ikke vil bo nærmere meg?

[briv]

Fristet til å be deg finne en annen med mer interesse og mer tæl. Hva bruker han alle pengene han sparer på å bo hjemme, til? Eller må han ta seg av sin skrøpelige mor?

Har sett mange eksempler på typer som bor hjemme i det lengste. De utvikler ungkarsvaner som blir vanskelige å bli kvitt.

Og hvor ivrig er han til å ta tilsvarende lange reiser til deg?

Nei, se deg om og få flere venner der du er. Bind deg ikke til ham.