Ante ikke at jeg var SÅ naiv..!

[muriel]

Min såkalte ektemanns forhold til sin nye kjæreste blomstrer - og det lenge før vi er enige om barn, deling og alt det der.

Han forlanger å få ta ungene med på besøk til henne og vil til og med la dem få overnatte der! Det kan da umulig være snerpete av meg å nekte dette??

Det har etterhvert kommet fra at han har hatt henne med på reise, betalt hotellopphold for dem begge etc etc. Dette har jeg IKKE fra ham, han ville ikke svare på direkte spørsmål om det, men nektet ikke da jeg konfronterte ham med det. Hvis dere husker innleggene mine, vet dere også at han har nektet blankt for at det i det hele tatt var noe forhold på gang. NÅ innrømmer han at det har stått på siden påske..!

Som om ikke dèt er nok, er de blitt observert på byen sammen helt siden juletider. Har også fått høre diverse historier om hans tvilsomme opptreden overfor kvinner (inkludert ektefellene til kolleger) på helgekurs, seminarer osv.

Tenk at jeg har vært så naiv!

*grrr*

[Gjest familierådgivning]

Be om hjelp på kommunens familierådgivningskontor, slik at dere får laget gode avtaler for barna. Det viktige her er å skåne barna.

Min erfaring fra slik rådgivning, er at begge blir litt roligere og mer fornuftige, og han vil sikkert lettere ta til fornuft mht hvor fort barna skal introduseres for nye "tanter og onkler" altså foreldrenes evt nye kjærester.

Søk på gule sider på familierådgivning, eller ring kommunen.

Gå gjerne på første time alene hvis han ikke vilvære med.

[Rubia]

Hei.

Ville bare fortelle min historie :

Pappa til mine to barn fant seg tidlig ei ny ei...dvs..han hadde henne nok en stund før vi dro fra hverandre.

Han har hatt barna fast bla. hver 14 d. helg.

Plutselig en helg dro de til henne og hennes to barn og var der over hele helgen.

Barna mine var ikke fornøyde og nektet plent å dra tilbake til far neste helg.

Jeg tok det opp med far og ba ham ta det roligere, la dem få møte nye dama og barna slik litt etter litt før de ble over der.

Han var ikke mye blid for det, men jeg sa at enten fikk det bli slik eller så ville jeg følge barnas ønske og ikke legge press på mere samvær før de var rede for det.

Lang historie kort...det ble som barna ville, og en tre-fire helger etterpå så var de over på nytt og alt har fungert topp helt til pappan og fruen nå gikk fra hverandre...vel fem år etterpå.

Min erfaring er derfor at man ikke lar egoismen eller bitterheten råde. At man lytter til barna og gjør det som er best for dem. Ofte går det da ganske så problemfritt.

Sant nok er det jo ikke så lurt å blande nye kjærester og barn for tidlig hverken for far eller mor, men hva som er rette tiden får vel bli opp til hver og et par å bestemme.

Lykke til til deg og din familie.

Hilsen...

[mil1365380270]

Selvfølgelig er du fly forbannet på han! Men det er hans barn like mye som dine, og så lenge barna har det godt, har du ingen ting du skulle sagt.

Vet bare at det er den personen som ikke kommer over bitterheten og fiendskapen, som taper i det lange løp. Barn skjønner at du er sint på faren og den nye samboeren hans, selv om du ikke sier noe. De kommer i en fryktelig lojalitetskonflikt hvis det blir sånn, og det er du som kommer til å få skylden, selv om jeg er helt enig i at han har oppført seg som en drittsekk mot deg. Du meler din egen kake best ved å ikke la deg knekke.

[muriel]

Selvfølgelig er du fly forbannet på han! Men det er hans barn like mye som dine, og så lenge barna har det godt, har du ingen ting du skulle sagt.

Vet bare at det er den personen som ikke kommer over bitterheten og fiendskapen, som taper i det lange løp. Barn skjønner at du er sint på faren og den nye samboeren hans, selv om du ikke sier noe. De kommer i en fryktelig lojalitetskonflikt hvis det blir sånn, og det er du som kommer til å få skylden, selv om jeg er helt enig i at han har oppført seg som en drittsekk mot deg. Du meler din egen kake best ved å ikke la deg knekke.

Her er det ikke snakk om faren og den "nye samboeren" hans. Her er det snakk om at foreldrene fremdeles er gift, samtidig som faren har ei elskerinne - et forhold som jeg fikk vite om for kort tid siden, men som har vart LENGE.

Og det er snakk om en ektemann som lyver, fører bak lyset, terroriserer, skremmer og kontrollerer. ALT for å få omsorgen for barna, og boet skjevdelt slik at jeg sitter igjen med en slikk og ingenting. Samtidig som han skal reise på ferie med elskerinnen og barna før vi i det hele tatt er separert, som er i full gang med å bygge sin "nye" familie ved å manipulere ungene sine - hjemme hos mamma er det kjipt og kjedelig, hos "den nye" er alt bare kos, spenning og opplevelser. De er triste, engstelige, usikre og tydelig satt opp mot moren sin.

[mil1365380270]

Her er det ikke snakk om faren og den "nye samboeren" hans. Her er det snakk om at foreldrene fremdeles er gift, samtidig som faren har ei elskerinne - et forhold som jeg fikk vite om for kort tid siden, men som har vart LENGE.

Og det er snakk om en ektemann som lyver, fører bak lyset, terroriserer, skremmer og kontrollerer. ALT for å få omsorgen for barna, og boet skjevdelt slik at jeg sitter igjen med en slikk og ingenting. Samtidig som han skal reise på ferie med elskerinnen og barna før vi i det hele tatt er separert, som er i full gang med å bygge sin "nye" familie ved å manipulere ungene sine - hjemme hos mamma er det kjipt og kjedelig, hos "den nye" er alt bare kos, spenning og opplevelser. De er triste, engstelige, usikre og tydelig satt opp mot moren sin.

Nesten det værste en partner kan oppleve, har skjedd med deg! Allikevel taper du enda mer, om du ikke unngår å snakke dritt om han foran barna.

Skaff deg en god advokat, som har erfaring med skilsmissesaker. Dersom du har liten inntekt, kan du få hjelp av JURK (juridisk rådgivning for kvinner). Virker kanskje helt fjernt at du skal bruke en advokat mot mannen din, men her er det ikke snakk om hevn, men at noen ivaretar dine interesser oppi det hele.

Lykke til!