Jeg avskyr mannen min.

[Gjest Orker snart ikke mer.]

Huff, stakkars deg. jeg syns ikke han elsker deg når han kan holde på slik. Du fortjener så mye mye bedre. Du sitter låst med barn og sliter og får ikke opplved noe selv, dette er jo utrolig urettferdig. Du hadde klart deg godt uten han, han pleier jo bare sine egne behov, du hadde nok ikke merket noe forskjell om du hadde forlatt ham, siden han er så opptatt med å ha det godt og gøy selv. Du skulle reist fra ham og dere skulle hatt delt omsorg, at du eventuelt har datteren/døtrene og han sønnen e.l. Da kunne han ikke bare tenke på seg selv.

Det er uansett helt uaktuelt, samme hva som skjer å dele opp barna. De skal få bo sammen.

[Gjest Orker snart ikke mer]

Er enig.

Jeg er i grunnen ikke så opptatt av penger heller. Men vi skal jo fortsette å leve.

Jeg må jo tenke på de tre barna.

Vi skal ha ett nytt sted å bo.

Har ikke så lyst til å flytte på hybel med tre barn.

Og hvis ungene skal fortsette å gå på samme skole, er jeg nødt til å bo i nærheten av faren.

Det blir umulig slik sitasjonen er nå, hvor jeg eier bare 10 % av huset.

Jeg må da ta opp et kjempelån, og det vil jeg umulig klare, selv om jeg kommer til å jobbe fulltid.

Et alternativ er å flytte til andre kanten av byen. Der er det billigere.

Problemet med det, er da at ungene ikke vil være så mye hos meg. De er jo veldig avhengige av vennene sine.

Har undersøkt hva slags leiligheter man kan får tak i i nærområdet. Det billigste jeg greier å finne er til 2.400 000.

Ellers er det bare eneboliger.

La oss si jeg blir sittende igjen med 500. eller 600.000 ( hvis jeg er heldig) på huset, må jeg likevel ta opp nesten 2.mill i lån.

Det sier seg selv at det vil jeg ikke greie med en inntekt.

[Gjest Hvoriallverdenbordu?]

Har undersøkt hva slags leiligheter man kan får tak i i nærområdet. Det billigste jeg greier å finne er til 2.400 000.

Ellers er det bare eneboliger.

La oss si jeg blir sittende igjen med 500. eller 600.000 ( hvis jeg er heldig) på huset, må jeg likevel ta opp nesten 2.mill i lån.

Det sier seg selv at det vil jeg ikke greie med en inntekt.

Det "nærområdet" må være ganske snevert, snakker vi kanskje AkerBrygge her?

[Gemini]

Er enig.

Jeg er i grunnen ikke så opptatt av penger heller. Men vi skal jo fortsette å leve.

Jeg må jo tenke på de tre barna.

Vi skal ha ett nytt sted å bo.

Har ikke så lyst til å flytte på hybel med tre barn.

Og hvis ungene skal fortsette å gå på samme skole, er jeg nødt til å bo i nærheten av faren.

Det blir umulig slik sitasjonen er nå, hvor jeg eier bare 10 % av huset.

Jeg må da ta opp et kjempelån, og det vil jeg umulig klare, selv om jeg kommer til å jobbe fulltid.

Et alternativ er å flytte til andre kanten av byen. Der er det billigere.

Problemet med det, er da at ungene ikke vil være så mye hos meg. De er jo veldig avhengige av vennene sine.

At ungene skal få fortsette på samme skole er en uvesentlighet i en så vanskelig situasjon som dette. Med mindre de har måttet flytte mye allerede i sine korte liv er det ingenting som tilsier at de ikke vil kunne takle helt fint et skolebytte og flytting til et rimeligere område (av byen eller ut av byen).

Og - ring Jussbuss eller andre som gir økonomiske råd, eller finn ut om du ikke har krav på fri rettshjelp for å vurdere gyldigheten av den avtalen du måtte skrive under på om at du eier kun 10% av huset. Det er mulig at den avtalen er fullstendig ugyldig juridisk sett, slik at du kan bli boende i huset så lenge du beholder omsorgen for barna.

Men om den kampen er for tung å ta opp, ta ut separasjon og flytt ut (du og barna) - til et sted du har råd til å bo.

Slik du har det kan du uansett ikke fortsette.

Se her: http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=136

http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=132

http://www.dep.no/bfd/norsk/publ/veiledninger/004005-990209/index-dok000-b-n-a.html

http://sos.dep.no/bfd/norsk/familie_og_barnehager/ekteskap/okonomisk_forhold_ektefeller/index-b-n-a.html

[soleil]

Det er uansett helt uaktuelt, samme hva som skjer å dele opp barna. De skal få bo sammen.

Du har nok flere på din side enn du tror. "Barnas beste" er at de får bo sammen. Vennlig hilsen barnevernet.

Og er du lur så skaffer du deg en god advokat, ikke gi f. i huset og penga. Du kommer til å angre senere hvis du gjør det.

[Gjest Side 2]

Dere nok et kommunikasjonsproblem. Du irriterer det over alt han gjør, og han irriterer seg tydligvis over mye du gjør. Er du sikker på at dere ikke misforstår hverandre? Forstår han hva som er viktig for deg? Forstår du hva som er viktig for han?

Ellers må jeg si at jeg synes han mannen din høres ut som en spennende type!

[Gjest Orker snart ikke mer.]

Dere nok et kommunikasjonsproblem. Du irriterer det over alt han gjør, og han irriterer seg tydligvis over mye du gjør. Er du sikker på at dere ikke misforstår hverandre? Forstår han hva som er viktig for deg? Forstår du hva som er viktig for han?

Ellers må jeg si at jeg synes han mannen din høres ut som en spennende type!

Jo da, han er nok en spennende type i manges øyne. Og hvorfor troe du jeg en gang falt for han da?

Vi har opplevd mange spennende reiser sammen med han både jeg og barna. Så det er nok ikke helt riktig som jeg skrev at jeg ikke ser noe til alle pengene hans.

Jeg tenkte nok da mer på det daglige.

Han er utrolig gjerrig på småting, men øser gjerne ut på det som virkelig koster noe.

Jeg ser jo at har positive sider også. Han er ihverfall ingen satt type.

Og jeg vet at han er glad i både meg og barna, men han får omtrent panikk, med tanke på å gå glipp av den turen.

Vel,det får han bare få.

For nå skal jeg bestemme. Basta.

For jeg synes nå uansett, det er egoistisk å bruke av vår ferie til å dra på guttetur.

Og det verste er at jeg tror jeg har skjemt han bort.

For jeg har aldri vært av den typen som har nektet han noe.

Så JA, jeg ser helt klart hans sine behov. Men det skal vel ikke bare være enveiskjøring?

Han kan også vise andre respekt, og se andre sine behov.

Det er det jeg er lei av nå.

Mannen har fryktelig spisse albuer, ikke bare i foretningslivet, men også på hjemmebane. Og det kan bli litt vel spennende, hvis du skjønner?

Jeg nekter å bli en sånn dott som finner meg i alt.

Han sier også mange ting, som viser at han har lite respekt for andre mennesker.

Det er en dårlig egenskap og se ned på folk som ikke er like fremgangsrike som han selv.

Han begynner rett og slett bli høy på pæra.

Men jeg har vist han alle innleggene i dag ( bortsett fra ditt he,he)

Tror han fikk noe å tenke på.

Nå skjønner han at jeg mener alvor, så det kan nok hende det blir Danmarkstur allikevel.

Vi får se.

Spesielt det med at han kankje ikke er så 100 % trygg på den særavtalen sin allikevel.

[soleil]

Jo da, han er nok en spennende type i manges øyne. Og hvorfor troe du jeg en gang falt for han da?

Vi har opplevd mange spennende reiser sammen med han både jeg og barna. Så det er nok ikke helt riktig som jeg skrev at jeg ikke ser noe til alle pengene hans.

Jeg tenkte nok da mer på det daglige.

Han er utrolig gjerrig på småting, men øser gjerne ut på det som virkelig koster noe.

Jeg ser jo at har positive sider også. Han er ihverfall ingen satt type.

Og jeg vet at han er glad i både meg og barna, men han får omtrent panikk, med tanke på å gå glipp av den turen.

Vel,det får han bare få.

For nå skal jeg bestemme. Basta.

For jeg synes nå uansett, det er egoistisk å bruke av vår ferie til å dra på guttetur.

Og det verste er at jeg tror jeg har skjemt han bort.

For jeg har aldri vært av den typen som har nektet han noe.

Så JA, jeg ser helt klart hans sine behov. Men det skal vel ikke bare være enveiskjøring?

Han kan også vise andre respekt, og se andre sine behov.

Det er det jeg er lei av nå.

Mannen har fryktelig spisse albuer, ikke bare i foretningslivet, men også på hjemmebane. Og det kan bli litt vel spennende, hvis du skjønner?

Jeg nekter å bli en sånn dott som finner meg i alt.

Han sier også mange ting, som viser at han har lite respekt for andre mennesker.

Det er en dårlig egenskap og se ned på folk som ikke er like fremgangsrike som han selv.

Han begynner rett og slett bli høy på pæra.

Men jeg har vist han alle innleggene i dag ( bortsett fra ditt he,he)

Tror han fikk noe å tenke på.

Nå skjønner han at jeg mener alvor, så det kan nok hende det blir Danmarkstur allikevel.

Vi får se.

Spesielt det med at han kankje ikke er så 100 % trygg på den særavtalen sin allikevel.

Hei. Bra at du snakket med han og viste han innleggene.

Kanskje han er villig til å forandre seg og å prioritere deg og familien mer nå?

Hvis det er noe å redde i dette forholdet så er familieterapi verdt et forsøk.

[Gjest Orker litt mer.]

Hei. Bra at du snakket med han og viste han innleggene.

Kanskje han er villig til å forandre seg og å prioritere deg og familien mer nå?

Hvis det er noe å redde i dette forholdet så er familieterapi verdt et forsøk.

Ja, har tenkt på det.

Tusen takk for de rettslige tingene du har funnet frem til meg.

Om det ikke blir skilsmisse i første omgang, så

bruker jeg det til få han ned på jorda litt.

Han trenger å lande.

Dessuten er det betryggende å vite for meg, at situasjonen kanskje ikke er så håpløs allikevel.

I dag er jeg i litt bedre humør, og en skillsmisse gjør nesten fysisk vondt å tenke på.

Så det blir i så fall aller siste utvei.

Vil jo egentlig ikke utsette ungene mine for det.

Avskyr han ikke fullt så mye i dag. Du vet, følelsene svinger.

Akkurat nå er han på sykkeltur med sønnen vår, mens jeg maler.

Må jo bli ferdig med dette snart, slik at jeg også kan nyte sommeren.

¨

[Gjest Orker litt mer.]

Det "nærområdet" må være ganske snevert, snakker vi kanskje AkerBrygge her?

He, he ja det kan du lure på.

Hvor mange eneboliger er det på Aker brygge da?

Nei, jeg vil nok ikke fortelle deg det.

Liker å være anonym jeg.

[Gjest stoiker]

Er enig.

Jeg er i grunnen ikke så opptatt av penger heller. Men vi skal jo fortsette å leve.

Jeg må jo tenke på de tre barna.

Vi skal ha ett nytt sted å bo.

Har ikke så lyst til å flytte på hybel med tre barn.

Og hvis ungene skal fortsette å gå på samme skole, er jeg nødt til å bo i nærheten av faren.

Det blir umulig slik sitasjonen er nå, hvor jeg eier bare 10 % av huset.

Jeg må da ta opp et kjempelån, og det vil jeg umulig klare, selv om jeg kommer til å jobbe fulltid.

Et alternativ er å flytte til andre kanten av byen. Der er det billigere.

Problemet med det, er da at ungene ikke vil være så mye hos meg. De er jo veldig avhengige av vennene sine.

Uansett kan 10 % av en mangemillionærs hus være endel kroner? Og en rik mann må også betale barnebidrag.

Men se om du kan skaffe deg en skikkelig god advokat så ikke noe med liten skrift blir oversett og du får skikkelige problemer! Vit hva du begir det ut på dersom du ber om separasjon.

Det er min erfaring at familievernkontorer, psykologer og sosialkontor tror man har masse rettigheter og muligheter - mens det virkelige liv er helt annerledes. Så få råd av en som kan dette skikkelig.

Samtidig - for å understreke at du overveier skilsmisse, kanskje, søk hjelp hos en god familierådgiver, enten du alene eller dere sammen, og se om ikke dere kan få en bedre dialog? De kan gi deg råd om måter du kan kommunisere med ham på som kan virke slik du ønsker. På den annen side, vær oppmerksom på at dersom du gjør dette, kan det få ham til å ta andre forholdsregler for å hindre deg i få det du har krav på pr. idag. Han kan jo også ha gode advokater. Jeg sitter bl.a. her og lurer på hvorfor han ville ha særeie for en tid tilbake - du nevner husfreden - fikk han følelsen av at skilsmisse var et alternativ den gangen, også?

Søk advokatbistand, sett deg inn i dine muligheter, se om det lar seg gjøre å bo på et rimeligere område innen skolekretsen eller bo ved en busslinje som går forbi skolen, kanskje.

Jeg har selv ruinert meg for at barna skal få bo i sin egen skolekrets, kommer til å være gjeldsslave de neste 20-30 år dersom jeg ikke vinner i lotto! Men jeg mener det var verd det!

Lykke til!

[Gjest sevenup]

Dere nok et kommunikasjonsproblem. Du irriterer det over alt han gjør, og han irriterer seg tydligvis over mye du gjør. Er du sikker på at dere ikke misforstår hverandre? Forstår han hva som er viktig for deg? Forstår du hva som er viktig for han?

Ellers må jeg si at jeg synes han mannen din høres ut som en spennende type!

Jeg synes IKKE han høres spennende ut ! Jeg har en slik "spennende" en selv. Veldig pen er han også...

Det er som å høre om mitt eget liv når jeg leser om deg "orker snart ikke mer".Jeg er dritt lei av "familieferier" som ender med at vi venter når han holder på med hobbyen sin... Og at han reiser til syden flere ganger i året på guttetur for å dyrke denne hobbyen. Da hjelper det lite å være pen og "spennende"

[Gjest Orker litt mer]

Uansett kan 10 % av en mangemillionærs hus være endel kroner? Og en rik mann må også betale barnebidrag.

Men se om du kan skaffe deg en skikkelig god advokat så ikke noe med liten skrift blir oversett og du får skikkelige problemer! Vit hva du begir det ut på dersom du ber om separasjon.

Det er min erfaring at familievernkontorer, psykologer og sosialkontor tror man har masse rettigheter og muligheter - mens det virkelige liv er helt annerledes. Så få råd av en som kan dette skikkelig.

Samtidig - for å understreke at du overveier skilsmisse, kanskje, søk hjelp hos en god familierådgiver, enten du alene eller dere sammen, og se om ikke dere kan få en bedre dialog? De kan gi deg råd om måter du kan kommunisere med ham på som kan virke slik du ønsker. På den annen side, vær oppmerksom på at dersom du gjør dette, kan det få ham til å ta andre forholdsregler for å hindre deg i få det du har krav på pr. idag. Han kan jo også ha gode advokater. Jeg sitter bl.a. her og lurer på hvorfor han ville ha særeie for en tid tilbake - du nevner husfreden - fikk han følelsen av at skilsmisse var et alternativ den gangen, også?

Søk advokatbistand, sett deg inn i dine muligheter, se om det lar seg gjøre å bo på et rimeligere område innen skolekretsen eller bo ved en busslinje som går forbi skolen, kanskje.

Jeg har selv ruinert meg for at barna skal få bo i sin egen skolekrets, kommer til å være gjeldsslave de neste 20-30 år dersom jeg ikke vinner i lotto! Men jeg mener det var verd det!

Lykke til!

Han ville ha særeie, fordi at han skulle ha frihet til å drive med disse prosjektene sine.Disponere fritt. Det er i hverfall det han sier. Tror ikke han tenkte skilsmisse hverken da eller nå.

Er bare jeg som gjør det.

Friheten han fikk av meg, har gjort han til mangemillionær.

[Gjest stoiker]

Han ville ha særeie, fordi at han skulle ha frihet til å drive med disse prosjektene sine.Disponere fritt. Det er i hverfall det han sier. Tror ikke han tenkte skilsmisse hverken da eller nå.

Er bare jeg som gjør det.

Friheten han fikk av meg, har gjort han til mangemillionær.

Du har nok rett - på den annen side kunne han ha ruinert dere alle dersom han ikke hadde lykkes med det han forsøkte. Han forsøkte med andre ord å begrense et evt. tap da han skrev særeieavtalen. Han kunne selvsagt også ha gitt deg mesteparten og på den måten begrenset tapet enda mer - ved at bare hans del - ville ha gått tapt. Så hadde det vært omvendt, ville han ha tapt 10 % og du sittet igjen med 90... Måtte han reservere så mye som 90 % bare for å kunne finansiere det han holdt på med? Uansett, om han er mangemillionær, og du bare har rett på 10 % - det må da dreie seg om noen kroner? Det er jo mer enn bare huset som legges til grunn ved skilsmisse, all formue trekkes inn?

Lykke til! Vær forsiktig! Gi litt signaler om at du er uenig i kommunikasjonen dere imellom og at du ønsker hjelp - gi ham en fair chance - men undersøk grundig hva du evt. gir deg ut på ved en separasjon og søk råd hos noen som har dine interesser i tankene og som holder på sin taushetsplikt.

[vilde]

He, he ja det kan du lure på.

Hvor mange eneboliger er det på Aker brygge da?

Nei, jeg vil nok ikke fortelle deg det.

Liker å være anonym jeg.

Så mannen din kan ikke ta et par av sine millioner og kjøpe en leilighet til deg og sine barn? Eller vil han hate deg og ikke unne deg en dritt om du forlater han? Han elsker vel i det minste sine barn og unner dem det beste?!

[Lottemor1365380387]

Få han til å oppheve særeien.

Hvorfor skulle han ha det???

At du i det hele tatt gidder fatter jeg ikke.

Han kan vell ansette en husholderske isteden så kan du ta dine 10 % og starte et begivenhets rikt live på egnehånd.

Stakkars ,jeg føler for deg som lar deg finne i slikt.

Men hva gjør man ikke for kjærligheten;)

Ikke la deg tråkke på.

*klem fra*

[Gjest Orker litt mer.]

Så mannen din kan ikke ta et par av sine millioner og kjøpe en leilighet til deg og sine barn? Eller vil han hate deg og ikke unne deg en dritt om du forlater han? Han elsker vel i det minste sine barn og unner dem det beste?!

Det vet jeg ikke før jeg eventuelt skiller meg.

[Gjest Orker litt mer.]

Du har nok rett - på den annen side kunne han ha ruinert dere alle dersom han ikke hadde lykkes med det han forsøkte. Han forsøkte med andre ord å begrense et evt. tap da han skrev særeieavtalen. Han kunne selvsagt også ha gitt deg mesteparten og på den måten begrenset tapet enda mer - ved at bare hans del - ville ha gått tapt. Så hadde det vært omvendt, ville han ha tapt 10 % og du sittet igjen med 90... Måtte han reservere så mye som 90 % bare for å kunne finansiere det han holdt på med? Uansett, om han er mangemillionær, og du bare har rett på 10 % - det må da dreie seg om noen kroner? Det er jo mer enn bare huset som legges til grunn ved skilsmisse, all formue trekkes inn?

Lykke til! Vær forsiktig! Gi litt signaler om at du er uenig i kommunikasjonen dere imellom og at du ønsker hjelp - gi ham en fair chance - men undersøk grundig hva du evt. gir deg ut på ved en separasjon og søk råd hos noen som har dine interesser i tankene og som holder på sin taushetsplikt.

Det er bare på huset jeg eier 10 %.

Resten av hans formue har han fullt særeie på.

Huset fikk en takst på 5.5 mill for ca 2 år siden.

[petter smart]

Da er vi to.

Hvorfor i alle huleste er du fortsatt sammen med denne mannen? Og hvorfor ble du sammen med han i første omgang?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på kvinner.

[Gjest Side 2]

Jo da, han er nok en spennende type i manges øyne. Og hvorfor troe du jeg en gang falt for han da?

Vi har opplevd mange spennende reiser sammen med han både jeg og barna. Så det er nok ikke helt riktig som jeg skrev at jeg ikke ser noe til alle pengene hans.

Jeg tenkte nok da mer på det daglige.

Han er utrolig gjerrig på småting, men øser gjerne ut på det som virkelig koster noe.

Jeg ser jo at har positive sider også. Han er ihverfall ingen satt type.

Og jeg vet at han er glad i både meg og barna, men han får omtrent panikk, med tanke på å gå glipp av den turen.

Vel,det får han bare få.

For nå skal jeg bestemme. Basta.

For jeg synes nå uansett, det er egoistisk å bruke av vår ferie til å dra på guttetur.

Og det verste er at jeg tror jeg har skjemt han bort.

For jeg har aldri vært av den typen som har nektet han noe.

Så JA, jeg ser helt klart hans sine behov. Men det skal vel ikke bare være enveiskjøring?

Han kan også vise andre respekt, og se andre sine behov.

Det er det jeg er lei av nå.

Mannen har fryktelig spisse albuer, ikke bare i foretningslivet, men også på hjemmebane. Og det kan bli litt vel spennende, hvis du skjønner?

Jeg nekter å bli en sånn dott som finner meg i alt.

Han sier også mange ting, som viser at han har lite respekt for andre mennesker.

Det er en dårlig egenskap og se ned på folk som ikke er like fremgangsrike som han selv.

Han begynner rett og slett bli høy på pæra.

Men jeg har vist han alle innleggene i dag ( bortsett fra ditt he,he)

Tror han fikk noe å tenke på.

Nå skjønner han at jeg mener alvor, så det kan nok hende det blir Danmarkstur allikevel.

Vi får se.

Spesielt det med at han kankje ikke er så 100 % trygg på den særavtalen sin allikevel.

Se der ja! Det hørtes bedre ut - kommunikasjon er ofte det som skal til. Håper ting blir bedre heretter.