Jeg avskyr mannen min.

[Gjest Orker litt mer.]

Da er vi to.

Hvorfor i alle huleste er du fortsatt sammen med denne mannen? Og hvorfor ble du sammen med han i første omgang?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på kvinner.

Hvorfor jeg ble sammen med han?

Jo for det føste er han kjekk å se på. Han var det da, og han er jo det nå, tross noen grå hår innimellom.

Dessuten har jeg jo allerede skrevet, at jeg synes han var spennende eller sporty.

Jeg var forelsket.

Hvorfor jeg fremdeles er sammen med han?

Jo for det første har vi tre barn sammen. Det er det viktigste.Orker ikke tanken på å gjøre barna mine så ulykkelige.

Og for det andre når jeg kjenner riktig godt etter så er jeg glad i han, så rart det enn kan høres ut. Det passer jo ikke helt med overskriften men.

Altså er det noen egenskaper som jeg synes er helt rævva.Blandt annet det at han er så bråsint. Det sliter meg nesten helt ut noen ganger.

Andre ganger er han god og snill. Og det er nok de stundene som holder meg igjen.

Klarer ikke helt å se for meg et liv uten han heller.

Dessuten er han flink til å ta med ungene på sportslige aktiviteter. Akkurat det setter jeg veldig pris på faktisk.

Dessuten blir han med til Danmark.

Mulig han bare skulle skremme meg litt, fordi han var lei kaotiske tillstander i huset som opppussinga mi fører til.

Han er jo bortskjemt vettu. Er vant til at jeg holder orden.

Selv aner han ikke hvordan han skal få til å rydde tror jeg.