Jeg vil, men ikke han

[Gjest hva skal jeg gjøre?]

Vi har kanskje et trivielt problem, men kanskje et kjent problem for mange(?) - ØKONOMI.

Jeg ønsker å gjøre en endring hjemme som innebærer en lettere hverdag for meg og ungene, mens han synes vi greier oss sånn som vi har det, og ser ikke behovet. Sist vi gjorde endringer av tilsvarende grad var det han som tok initiativ og utførte tingene som måtte gjøres - omtrent på dagen - og jeg syntes det var greit.

Endringene innebærer at vi må ta et ekstra lån, men utgiftsmessig holder vi oss innenfor det vi har idag pga refinansiering til fastrentelån som er gunstig for oss nå økonomisk.

Jeg trenger hans vilje og underskrift. Det siste får jeg greit, men det første får jeg altså ikke - så nå er vi begge frustrerte og snakker ikke sammen. Han ønsker bedre økonomi, noe vi vil få dersom vi IKKE tar opp mer lån - men pr idag HAR vi god råd og han legger av mange tusen kroner pr måned i sparing til seg selv.

Åååååå - skal jeg bare si at sånn gjør vi det, eller skal jeg bøye meg for han?? Det er jeg som vil merke bedringene - ikke han - men jeg vil merke de meget godt!

[pjusken]

Jeg synes det spørs hvilken endring det er snakk om... Er det å kjøpe noe, eller jobbe mindre eller noe helt annet?

Og er det en endring som er bra for HELE familien eller "bare" deg? Hvis dette er bra "bare" for deg, skjønner jeg han godt. Det er bra å ha lite gjeld og kunne spare. Men er dette til gode for hele familien, er jo saken en annen.

Jeg synes ingen skal "bestemme" - hverken du eller han - men dette må dere bli enige om i felleskap. Hva med et kompromiss midt på? Er det mulig?