Artikkel om adopsjon i magasinet-Dagbladet

[PREETI]

Vil bare informere om den ganske interessante artikkelen jeg kom over i dagbladet. Den omfatter både fakta,forskning og intervju med utenlandskadopterte angående identitet og opphav

For å lese den på nettet, klikk på denne linken :

http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/06/07/370565.html

God fornøyelse!

Klem,Preeti

[thaimor]

Den har jeg allerede lest, PREETI

Interessant å sette seg inn i de unges tankegang, og jeg ble faktisk forbauset over hvor mange som _ikke_ hadde den helt store interessen av biologi og fødeland. Blod er kanskje ikke tjukkere enn vann? Slik føles det ihvertfal for oss foreldre

[Gjest beriket]

Hei PREETI!

Jeg er selv utenlandsfødt adoptert. Fikk tak i papirutgaven i går, og syntes denne orginale måte å tilnærme seg dette adopsjonstemaet var ganske fornøyelig og kan anbefales som fornøyelig lesning.

Satt igjen med en følelse av at spørsmålet til Hanne Eide Andersen ble stående ubesvart.

Kanskje er hun på søken etter svar på mange spørsmål hun har valgt å holde for seg selv?

Ikke er denne adopterte narkoman, kriminell eller selvmordskandidat, og jeg har vært adoptert mye lengre enn de fleste andre utenlandsfødte adopterte i Norge.

Sjansen for å være noen "tikkende bombe" er vel for mitt vedkommende lik null, selv om mange her vil mene jeg har slått ned som "en bombe" på DOL!

[Gjest krabben]

Jaaa, eg kasta meg sjølvsagt over papirutgåva laurdag, då eg såg at det handla om adopsjon.

Veldig god og interessant artikkel - eg er mellom dei som òg slukte boka til Follevåg då den kom, og er samd med han og artikkelforfattaren i det meste, berre ut frå kva eg sjølv tenkjer og meiner (eg er blivande adoptivmamma, med lite personleg erfaring så langt).

Kva tykte du sjølv om artikkelen og innhaldet, Preeti?

[PREETI]

Jaaa, eg kasta meg sjølvsagt over papirutgåva laurdag, då eg såg at det handla om adopsjon.

Veldig god og interessant artikkel - eg er mellom dei som òg slukte boka til Follevåg då den kom, og er samd med han og artikkelforfattaren i det meste, berre ut frå kva eg sjølv tenkjer og meiner (eg er blivande adoptivmamma, med lite personleg erfaring så langt).

Kva tykte du sjølv om artikkelen og innhaldet, Preeti?

Hei

Jeg synes artikkelen var helt grei,jeg..

Interessant å lese,men jeg skal innrømme at jeg har lest bedre artikler ang. samme tema =)

(men det er min mening..da..)

KLEM.

[adoptant]

Det mest interessante med hele artikkelen er at den setter spørsmålstegn med mye av det forskningen rundt adopsjon har konkludert med hittil.

Jeg tror det er svært sunt med debatt rundt temaet som gjelder Behov for å kjenne sitt opprinnelige opphav.

For barna våre er det viktigste at de ikke føler seg "unormale" dersom de ikke passer inn i et forventet mønster fra samfunnet. F.eks; ved ikke å være interessert i å vite om sitt biologiske opphav eller hjemland. Det er viktig for oss foreldre å la barna føle støtte uansett om de er interessert eller ikke. Det er de selv som må finne sitt riktige ståsted i denne saken. Vi foreldre må ikke tre "behov" nedover hodene deres. Det tror jeg kan bli veldig feil.

Vi må også være klar over at alle adopterte (og IKKE adopterte) er individuelle personer, med forskjellig personlighet og forskjellige behov. Derfor vil det være forskjellig fra person til person hva de føler er riktig.

Derav også forskjellig behov blant adopterte søsken som har hatt samme type oppvekst.

Debatten er absolutt velkommen synes jeg.

Som en siste kommentar synes jeg det er synd at Stephansen i BUFA ikke tar Hanne Eide Andersens synspunkter på alvor.Hun er langt fra alene om disse.

[Gjest beriket]

Det mest interessante med hele artikkelen er at den setter spørsmålstegn med mye av det forskningen rundt adopsjon har konkludert med hittil.

Jeg tror det er svært sunt med debatt rundt temaet som gjelder Behov for å kjenne sitt opprinnelige opphav.

For barna våre er det viktigste at de ikke føler seg "unormale" dersom de ikke passer inn i et forventet mønster fra samfunnet. F.eks; ved ikke å være interessert i å vite om sitt biologiske opphav eller hjemland. Det er viktig for oss foreldre å la barna føle støtte uansett om de er interessert eller ikke. Det er de selv som må finne sitt riktige ståsted i denne saken. Vi foreldre må ikke tre "behov" nedover hodene deres. Det tror jeg kan bli veldig feil.

Vi må også være klar over at alle adopterte (og IKKE adopterte) er individuelle personer, med forskjellig personlighet og forskjellige behov. Derfor vil det være forskjellig fra person til person hva de føler er riktig.

Derav også forskjellig behov blant adopterte søsken som har hatt samme type oppvekst.

Debatten er absolutt velkommen synes jeg.

Som en siste kommentar synes jeg det er synd at Stephansen i BUFA ikke tar Hanne Eide Andersens synspunkter på alvor.Hun er langt fra alene om disse.

Hei adoptant

Flott at noen har villet kommentere den imponerende artikkelen til Hanne Eide Andersen.

Er enig med deg at adopterte Hanne fant en fin måte å stille spørsmål ved forskningen om adopsjon - i alle fall den norske. Helt nødvendig, mener jeg. Særlig den spesialpedagogen Monica Dalen har stått bak.

Jeg tviler sterkt på om adopterte er "biomister" bare fordi de vil ha opplysninger om sine opprinnelige foreldre, slik Geir Follesvåg fremstiller det. For å få vite hvorfor man fikk et liv som adoptert og kom til i denne verdenen, må man som adoptert, nødvendigvis søke svar rundt sine opprinnelige foreldre - uten at det har noe med "røtter" å gjøre.

Dette vil nok komme tydeligere frem etterhvert som temaet blir bedre belyst.

Det eneste jeg synes artikkelforfatteren for eget vedkommende var klar på, var at hun ikke mente seg som noen "tikkende bombe". Selvsagt er hun ikke alene om det, men hun innrømmer svært så åpent at hun ikke forstår hva som foregår og rører seg blant andre adopterte!

At hun har vært og er meget opptatt å være adoptert, er artikkelen hennes et bevis for. Det tror jeg omtrent alle adopterte er, men som du peker på, så gir denne opptattheten forskjellige utslag for den enkelte.

Det ville være interessant å få vite hva Hanne tenker om 10 år. Selv tror jeg hun da vil ha fått et annet syn og mange andre tanker.

Forøvig synes jeg Morten Stephansen i BUFA svarte bra og ganske så forstandig, og at han tok Hannes spørsmål svært på alvor.

Om man blir så mye klokere av å lese om adopterte barn i litteraturen, slik Geir Follevår holder på med, har jeg mine sterke tvil om. Selv har jeg lest mange bøker med menneskeskjebner bygget på et liv uten konakt med sine foreldre av mange forskjellige grunner. Det eneste bøkene har gitt meg, er at min skjebne er ikke er og har vært uvanlig, og at et slikt startpunkt i livet kan gi muligheter som de fleste andre med "normale" familieliv ikke har.

Ellers har jeg tittet på flere av dine tidligere innsendte innlegg, og må si at jeg har sans for det du har skrevet.

God helg!