Tenk at dette var deg

[Gjest HunSomSKALklareMuntligEksamen!!!]

Du har jobbet så mye du har hatt mulighet til på skolen og har fått middels karakterer (3-5) i alle fag. Du føler at du kan bedre, men ikke får vist det i alle fagene uten om et, der er du nesten blank.

Men du er ikke dum av den grunn, for alle uten om en i denne klassen er rundt om ditt nivå, noen litt bedre, andre betraktelig bedre, mens noen ikke får til eller gidder noe som helst og stryker. Siden du er den i klassen som har vist størt innsats så vet du at du har jobbet og prøvd.

Men læreren i dette faget er fra en annen kultur og har sine egne måter å gjøre på, klassen har gang på gng klagd til rektor, men siden det ikke finnes flere lærere på skolen som kan dette faget og siden de ikke har god nok grunn til å sparke henne (selv om rektor fanatserer om det hver natt ca) så har dere prøvd å gjøre det beste ut av det fordi både lærer og elever måtte. Ikke alle har giddet det, men du har og du har stått i faget!

Men så kommer du opp til muntlig, din store skrekk, du vet at i alle andre fag (dette her du lærerene sitt ord på) så vil du gjøre det veldig bra og de vil hjelpe på snittet ditt, men i dette ene faget så er sjangsen for at du stryker kolosal.

Kjæresten din visste at du håpet på å komme opp i et par spesielle fag, men at det egentlig var det samme så lenge det ikke var dette! Så kommer dagen du får vite hva du skal opp i og han gidder ikke sende ringe engang, man sender en melding fire timer etter du har fått vite det.

Du har alltid etter beste evne støtttet og hjulpet han, prøvd å vise for deg at du bryr deg om han, livet hans og problemene hans.

Men han tror deg ikke på sms engfang og du gidder ikke krangle. Enda senere på dagen ringer han og det går opp for han at su har snakket sant.

Du har grått hele dagen, men inser at du er sterk og det er jo en liten sjangse for at du greier det og får studiekompetanse og da er det verdt å prøve. Du skal ikke gi opp, men kjempe til siste slutt og lese mye i mellomtiden.

Kjæresten din spør ikke hvordan du har det/går det bra eller om det er noe han kan gjøre for deg. Neida, han forteller at han har hatt fri i dag (er sykemeldt,men er vel egentlig ikke mer syk en vondt i viljen (han inrømmer det jo til meg) går ikke på skole) hvor delig det var og at han traff en nedfor kamerat som nettop har blitt dumpet så han ble med kameraten for å se på damer!!

Var ikke dette slutten på en ellers så perfekt dag? Han vet absolutt hvordan det ligger an i faget og kom ikke med noe oppmuntrende engang!

I tilegg så nevnte han hvor deiligt det var å slippe slikt siden han har bare hatt en eksamen i hele sitt liv.

Argh, og denne gutten er jeg sammen med. Jeg må jo bare være dum. Hadde dere blitt såret over en så plutselig lite støttende kjæreste?

[petter smart]

Dersom du lurer på om jeg hadde blitt såret av din oppførsel - så ja.

Ærlig talt. Hva forventer du av han? Du kommer opp i muntlig i et fag. Skal han grine, trøste deg eller hva?

At han ikke reagerer slik du ønsker er sikkert sårt for deg, men prøv å se det store bildet her.

[bravura]

Du overdriver. Dump han om du sybes han er så ille.

[Gjest stoiker]

Dersom du lurer på om jeg hadde blitt såret av din oppførsel - så ja.

Ærlig talt. Hva forventer du av han? Du kommer opp i muntlig i et fag. Skal han grine, trøste deg eller hva?

At han ikke reagerer slik du ønsker er sikkert sårt for deg, men prøv å se det store bildet her.

Og det store bildet er...? At "HunSomSkal..." sin situasjon egentlig ikke er interessant i det hele tatt, sammenlignet med hans dag??? Og hvorfor det, da?

[Gjest Iznogood]

Jeg har både lyst til å være ironisk og støttende... men det beste jeg kommer på å si er at i motgang blir man sterkere.

[petter smart]

Og det store bildet er...? At "HunSomSkal..." sin situasjon egentlig ikke er interessant i det hele tatt, sammenlignet med hans dag??? Og hvorfor det, da?

Hun overdriver dette. Han reagerer ikke som om dette er verdens undergang, noe det ikke er, og det takler ikke hun.

Jeg så ikke noe galt i det han gjorde. Mulig hun tok det hardere enn det som er normalt, men det blir feil å klage på at han ikke forsto det.

[Gjest stoiker]

Hun overdriver dette. Han reagerer ikke som om dette er verdens undergang, noe det ikke er, og det takler ikke hun.

Jeg så ikke noe galt i det han gjorde. Mulig hun tok det hardere enn det som er normalt, men det blir feil å klage på at han ikke forsto det.

Ikke enig! Hun er i en situasjon der hun trenger hans støtte og oppmerksomhet -det skjer innimellom at en av partene trenger mer oppmerksomhet fra den andre i et forhold - og av og til er det til og med kvinnen! - men han fortsetter bare i sin egen vante tralt. Tror ikke på henne, engang, når hun sender sms om at hun er kommet opp i muntlig. Det er som oftest ikke mye støtte man ber om, egentlig bare å bli hørt - og det var det han ikke gjorde.

Dessuten - hun har lov til å reagere - ingen har bedt om en bedømming av dette - du bedømmer: "hun overreagerer" - nei, det gjør hun ikke, hun er i sin fulle rett til å føle som hun gjør.

Det er _han_ som ikke stiller opp for henne. Sannsynligvis fordi han ikke aner hvordan? Det er min erfaring i hvert fall - når menn ikke vet hva de skal gjøre, later de som ingenting og snakker om overreagering. Det er _ikke_ overreagering bare fordi om _du_ ikke ville ha reagert likedan.