tannlegeskrekk

[Gjest pyse]

Jeg har ordentelig tannlegeskrekk. Jeg er 35 år, og har ikke vært hos tannlegen på 15 år. Fortennene mine ser ganske fine ut, jeg har alltid vært nøye med tannpuss, og bruker tanntråd. Men jekslene mine er ikke mye å skryte av, og visdomstennene mine står det verre til med.

For ca 3 år siden fikk jeg fryktelige smerter i de nederste visdomstennene. Hadde så vondt at jeg lå og svettet og vrei meg i sengen om natten. Men selv om jeg hadde så vondt våget jeg ikke å gå til tannlegen. Smertene gikk jeg med i flere måneder. Til slutt mistet jeg rett og slett disse visdomstennene, en bit nå og da. Nå er de to nederste helt borte, og jeg har ikke lenger noe smerter.

Jeg skjønner at jeg burde gått til tannlegen for lenge siden, men hva når man ikke våger? Jeg har virkelig tannlegeskrekk. Jeg vil ikke gå til tannlegen om jeg så fikk en million for å gjøre det ! Dette er veldig plagsomt for meg, og jeg synes også det er utrolig flaut. Det er ingen som vet om at jeg lider av tannlegeskrekk. Til venner og familie sier jeg at jeg er hos tannlegen regelmessig. Ikke en gang min ektefelle vet om de forferdelige smertene jeg hadde tilknyttet visdomstennene.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Økonomien vår er ikke noe å skryte av heller, så hvis jeg skal gå til tannlegen vil det vel koste oss "ei hel årslønn" for å fikse på tennene mine.

[Erik Johannessen, Tannlege]

Hei pyse.

Dette er ille. Angsten er sterk og du har lurt dine nærmeste.

Veien ut av uføret er enkel, men tung.

Du må ta tak i dette, du må søke hjelp hos en tannlege med forståelse for problemet ditt og du må innrømme for de du har løyet for at du har et problem og derfor har tydd til usannheter.

Problemer er som fjell. De ser svære ut på avstand, men når man begynner å klatre er de ikke så høye likevel.

Hvis du ikke tar tak i dette nå kan du rote deg inn i et uføre som bare vokser.

For dette går ut over selvfølelsen din også og det forsterker nok angsten din.

Oppsøk en tannlege som har tid for deg og innsikt i slik problematikk. Fortell om det du har skrevet her.

Ved universitettannklinikkene i Bergen og Oslo har de egne team som steller med problemer som dine.

Det koster ikke så mye penger p komme i gang. Det er alt for ofte slik at pasienter kvier seg og har angst helt uten grunn fordi de tror at behandlingen skal koste en formue.

Ett er helt sikkert.

Alt blir dyrere og værre ved å vente.

Ta en telefon og kom i gang.

Og du ??

Lykke til.

[ElScoRPiO]

Hei pyse.

Dette er ille. Angsten er sterk og du har lurt dine nærmeste.

Veien ut av uføret er enkel, men tung.

Du må ta tak i dette, du må søke hjelp hos en tannlege med forståelse for problemet ditt og du må innrømme for de du har løyet for at du har et problem og derfor har tydd til usannheter.

Problemer er som fjell. De ser svære ut på avstand, men når man begynner å klatre er de ikke så høye likevel.

Hvis du ikke tar tak i dette nå kan du rote deg inn i et uføre som bare vokser.

For dette går ut over selvfølelsen din også og det forsterker nok angsten din.

Oppsøk en tannlege som har tid for deg og innsikt i slik problematikk. Fortell om det du har skrevet her.

Ved universitettannklinikkene i Bergen og Oslo har de egne team som steller med problemer som dine.

Det koster ikke så mye penger p komme i gang. Det er alt for ofte slik at pasienter kvier seg og har angst helt uten grunn fordi de tror at behandlingen skal koste en formue.

Ett er helt sikkert.

Alt blir dyrere og værre ved å vente.

Ta en telefon og kom i gang.

Og du ??

Lykke til.

Hei pyse.

Dette er som om å se seg selv. Jeg har også vært ut for det samme som "pyse" er i nå. Etter 17 år mannet jeg meg opp for å gå til tannlegen, til tross for dårlig økonomi.

Erik Johannessen skriver at du bør ta tak i det ikke minst på grunn av din egen selvfølelse. Det er jeg helt enig i. Når du først har vært der, er selvfølelsen mye bedre. Jeg vil gi det rådet om å si fra med en gang til personen du prater med at du har tannlegeskrekk og at du ikke klarer "kjefting og smelling". Da vil du få en person som har innsikt og kan hjelpe deg, og du slipper unødvendige påkjenninger.

Da jeg selv kom til tannklinikk ble jeg henvist til tannpleier. Dessverre regelrett kjefta huden full, hun sa også at jeg ikke måtte føle meg støtt, for dette var "samme behandling hun gav til 17 - 18 åringer". Jeg hadde mest lyst til å snu i døra og gå. Av en eller annen grunn gjorde jeg nå ikke det, men gav henne en "klamandus" tilbake, og sa at jeg fant meg ikke i å bli kjefta på, så det fikk hun la være med. Etter det var sagt, visste vi begge hvor vi stod i forhold til hverandre.

Dette skriver jeg ikke for å skremme deg. Uansett hvor tøft det kan være å gå til tannlege, og tannlegeskrekk til tross, du bør gå dit for å få hjelp. Det er bare en tannlege som kan hjelpe deg med tennene.

Da jeg kom til tannlegen neste gang, traff jeg på en blid, hyggelig og trivelig tannlege som virkelig hadde innsikt. Han sa også at han syntes det var dumt at jeg fikk enn slik dårlig "introduksjon", men at han nå ville gjøre hva han kunne for at jeg ikke skulle ha det så altfor ille mens jeg var der.

Jeg ønsker deg lykke til med den telefonen, jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at du klarer å manne deg opp. Ikke noe ville ha gledet meg mer.