Tvil og venting!

[J717]

Hei!

Jeg er 37 år og har to barn, har hatt et forhold til mann som er 2 år yngre enn meg i snart to år. Vi har hatt det veldig fint i det siste, men for 5-6 uker siden beg. han å snakke om hva vi skulle gjøre videre med vårt forhold.

han ville tenke i fred og at vi skulle være fra hverandre.

Jeg vil at vi skal prøve oss frem og se hvordan det går i forhold til mine barn og min ex.

Han har hilst på mine barn og det gikk veldig fint. Min ex har han hilst på en gang.

Han er ikke i tvil om meg eller "oss" men mitt "konsept" (barn og ex.)

Vi har prøvd å være fra hverandre men stortsett truffet hverandre en gang i uken. Vi har det da kjempefint sammen, men når vi da skilles gjør det vondt. Jeg har bedt han om å ikke ta kontakt med meg før han har bestemmt seg for hva han vil, han er i tvil når det gjelder det ansvaret han vil få ovenfor mine barn og ev forhold til min ex. som jeg har et bra vennskapelig forhold til.

Men han klarer ikke å la vær å kontakte meg ringer og sender meg meldinger, jeg blir fortvilet og det setter igang nye forhåpninger hos meg.

Jeg vet hvor glad han er i meg og hvor utrolig fint vi har det sammen, derfor forstår jeg ikke hvorfor han ikke vil prøve.

Ovenfor sine kamerater kaller han meg "ex`n" det sårer meg.

Så jeg trenger råd, nå har dette tatt så lang tid og det ser ikke ut til at han finner ut av det!

Noenganger har jeg lyst til å avslutte det hele for å finne tilbake harmonien.

Men jeg er så redd for å angre på det.

Han ber om mer tid.

Hva skal jeg gjøre!!!

[damedame]

Mitt tips: Be ham bestemme seg. Han har da hatt to år på seg allerede...

[J717]

Mitt tips: Be ham bestemme seg. Han har da hatt to år på seg allerede...

Eller for jeg bedre følelse hvis jeg tar styringen selv.

Gjør det slutt (om jeg klarer)

Er ikke dumt å stille en opp til veggen!?

[damedame]

Eller for jeg bedre følelse hvis jeg tar styringen selv.

Gjør det slutt (om jeg klarer)

Er ikke dumt å stille en opp til veggen!?

Er det ikke dumt å la noen måtte vente i så lange perioder?

Du kunne jo ta en skikkelig prat med ham. Be ham om å begynne å tenke litt alvorlig og konstruktivt over fremtiden, for du er lei av å vente. Trenger ikke stille ham så hardt til veggs, men la være å skjule at du ønsker å vite hva fremtiden deres bringer.

[Gjest stoiker]

Har dere bodd sammen ennå? Eller hver for dere hele tida. Jeg skjønner ikke helt hans problem, han skal jo ikke adoptere barna dine, heller, du er jo framdeles deres mor og deres far er faren. Din kjæreste skal evt. bo sammen med dere. Teknisk sett er det altså bare en person til i husstanden, du har jo klart alle brasene alene eller med barnefaren hittil. Og det vil du jo fortsette med? Hvis dere ikke har bodd sammen før, altså, vil han måtte lære å dele deg med ungene, og lære å finne seg i at ungenes behov faktisk ofte kan komme før hans egne. Er det det som er hans problem? Ønsker han seg egne barn? Er det noe i veien for at han evt. kan få det, også?

Nei, jeg skjønner deg godt. Jeg synes dere skal bestille time hos familievernkontoret, jeg. Det kan hjelpe dere begge til å sette ord på det som skjer før det går overstyr. Skal du sette ham tilveggs, synes jeg du skal forlange at han blir med dit. Så kan dere ta det derfra - da blir dere jo minst tre som jobber med valget. Det går an, noen steder, å be om at dere får både en mann og en kvinne som terapeuter, også, så begge føler at deres interesser blir ivaretatt.

Lykke til! Se på terapeutene som tolker - de oversetter det dere tenker og sier slik at flere - dere selv inkludert - hører hva som egentlig blir tenkt og sagt.

Mvh

[J717]

Har dere bodd sammen ennå? Eller hver for dere hele tida. Jeg skjønner ikke helt hans problem, han skal jo ikke adoptere barna dine, heller, du er jo framdeles deres mor og deres far er faren. Din kjæreste skal evt. bo sammen med dere. Teknisk sett er det altså bare en person til i husstanden, du har jo klart alle brasene alene eller med barnefaren hittil. Og det vil du jo fortsette med? Hvis dere ikke har bodd sammen før, altså, vil han måtte lære å dele deg med ungene, og lære å finne seg i at ungenes behov faktisk ofte kan komme før hans egne. Er det det som er hans problem? Ønsker han seg egne barn? Er det noe i veien for at han evt. kan få det, også?

Nei, jeg skjønner deg godt. Jeg synes dere skal bestille time hos familievernkontoret, jeg. Det kan hjelpe dere begge til å sette ord på det som skjer før det går overstyr. Skal du sette ham tilveggs, synes jeg du skal forlange at han blir med dit. Så kan dere ta det derfra - da blir dere jo minst tre som jobber med valget. Det går an, noen steder, å be om at dere får både en mann og en kvinne som terapeuter, også, så begge føler at deres interesser blir ivaretatt.

Lykke til! Se på terapeutene som tolker - de oversetter det dere tenker og sier slik at flere - dere selv inkludert - hører hva som egentlig blir tenkt og sagt.

Mvh

Hei!

Takk for ditt svar!

Vi har ikke bodd sammen og han har kun hilst på ungene som min "venn"

Han har sovet på gjesteromet.

Han kommer godt overens med de!! og synest de er fine barn.

De liker han veldig godt.

Jeg er veldig forsiktig mht ungene mine, har selv opplevd vond skilsmisse.

Det virker på meg som om han tror at hvis han først tar skrittet med meg så er det liksom ingen vei tilbake, jeg har spurt om han ikke vil prøve ihvertfall, se hvordn ting går, at han ev. beholder sin leilighet en stund.

Men nei...han må være for seg selv og tenke.

Å ta han med til fam.rådgivning tror jeg ikke han vil før han har bestemmt seg for om han vil ta skrittet eller ikke.

Han har kamerater som gir han råd og de har jo sine meninger om en dame som er eldre enn han og har TO unger.

Har inntrykk av at han er lett påvirkelig når det gjelder kameratene.

Jeg gir snart opp!

Synd....fordi vi hadde det veldig fint sammen.

Men jeg må bare se fremover.

Finnest det en enkel løsning for å komme fort over en person ?

J.

[Gjest stoiker]

Hei!

Takk for ditt svar!

Vi har ikke bodd sammen og han har kun hilst på ungene som min "venn"

Han har sovet på gjesteromet.

Han kommer godt overens med de!! og synest de er fine barn.

De liker han veldig godt.

Jeg er veldig forsiktig mht ungene mine, har selv opplevd vond skilsmisse.

Det virker på meg som om han tror at hvis han først tar skrittet med meg så er det liksom ingen vei tilbake, jeg har spurt om han ikke vil prøve ihvertfall, se hvordn ting går, at han ev. beholder sin leilighet en stund.

Men nei...han må være for seg selv og tenke.

Å ta han med til fam.rådgivning tror jeg ikke han vil før han har bestemmt seg for om han vil ta skrittet eller ikke.

Han har kamerater som gir han råd og de har jo sine meninger om en dame som er eldre enn han og har TO unger.

Har inntrykk av at han er lett påvirkelig når det gjelder kameratene.

Jeg gir snart opp!

Synd....fordi vi hadde det veldig fint sammen.

Men jeg må bare se fremover.

Finnest det en enkel løsning for å komme fort over en person ?

J.

Ja, du har det sannelig ikke greit, jeg skjønner det. Sørgelig at de kameratene hans er så umodne at de ikke forstår hvor viktig kjærlighet er - og at det ikke er noen selvfølge at man opplever det flere ganger i livet! Når man finner en som man trives sammen med, skal ikke det at du har barn kunne komme i veien for det - han velger feil dersom det er det som er hans grunn for å trekke seg. På den annen side, dersom han velger å bli og flytte inn - da _vet_ du at han har valgt deg, i hvert fall!

Jeg ønsker deg allmulig lykke uansett hvordan dette ender!

Husk, forresten, at det er mulig å gå til familierådgivning alene, også, slik at du kan få profesjonell støtte i denne situasjonen.

Mvh

[Clue1365380406]

Hvis han omtaler deg som ex, sier vel det sitt?

Da hadde ihvertfall jeg satt kroken på døra. Ikke finn deg i dette!

[J717]

Ja, du har det sannelig ikke greit, jeg skjønner det. Sørgelig at de kameratene hans er så umodne at de ikke forstår hvor viktig kjærlighet er - og at det ikke er noen selvfølge at man opplever det flere ganger i livet! Når man finner en som man trives sammen med, skal ikke det at du har barn kunne komme i veien for det - han velger feil dersom det er det som er hans grunn for å trekke seg. På den annen side, dersom han velger å bli og flytte inn - da _vet_ du at han har valgt deg, i hvert fall!

Jeg ønsker deg allmulig lykke uansett hvordan dette ender!

Husk, forresten, at det er mulig å gå til familierådgivning alene, også, slik at du kan få profesjonell støtte i denne situasjonen.

Mvh

Takk for svar igjen!

Har du non fam.rådg. du vil anbefale?

Vi (min ex mann og meg) gikk til en privat rådgiver, men mulig det allerede var for sent men de to damene som satt og hørte på oss, hadde INGENTING å bidra med!

Og det var DYRT 600,- for en time.

Greit nok hvis man for litt feed back men vi kunne likegreit snakket sammen alene.

Lykke til til deg og ...generelt!

J.

[Gjest stoiker]

Takk for svar igjen!

Har du non fam.rådg. du vil anbefale?

Vi (min ex mann og meg) gikk til en privat rådgiver, men mulig det allerede var for sent men de to damene som satt og hørte på oss, hadde INGENTING å bidra med!

Og det var DYRT 600,- for en time.

Greit nok hvis man for litt feed back men vi kunne likegreit snakket sammen alene.

Lykke til til deg og ...generelt!

J.

Hei! Jeg har god erfaring med de kommunale familievernkontorene, jeg.

Lykke til videre!