Hvordan hadde du reagert på dette?

[Gjest han forstår visst ikke?]

Jeg og samboeren har planlagt en tur sammen i ferien hans. Denne turen er den eneste muligheten vi har hele året til å være "kjærester" om du forstår hva jeg mener. Da kommer vi bort fra hverdagens mas og kjas. Bare å komme seg bort fra der vi bor er deilig for en periode. Jeg mener at når vi skal for en gangs skyld på tur, for det er sjelden vi drar på tur, da kan vi dra alene. Da er vi ikke bundet av andre og gjør hva vi enn vil.

En kompis av han spurte idag i telefonen om ikke han og dama kunne være med oss noen av dagene. Samboeren min sa "joda det hadde vært gøy", uten å spørre meg først. Da falt gledeskurven hos meg ivertfall. Dette er jo den eneste turen vi har sjangs til å være alene på. Vi treffer jo vennene hans i andre anledninger så hvorfor kan vi ikke kose oss alene uten å være bundet.

Det irriterer meg slik at han bare avtaler ting og da føler jeg meg som en stor skurk og drittkjerring om jeg ikke sier ja. Jeg har bare såå lyst til å dra på tur og gjøre kun hva VI vil.

Hva syns dere? Håper på innspill fra både menn og kvinner.

[Gjest CatePus]

Det var jo heller tankeløst av denne kompisen å invitere seg selv med på deres romantiske ferie - og sikkert ikke lett for kjæresten din å si tvert nei. Men han kan kanskje ringe kameraten og forklare at dere har lyst å være alene den uken, men at dere kan reise på tur sammen en annen gang (f. eks en helg).

[Gjest han forstår visst ikke?]

Det var jo heller tankeløst av denne kompisen å invitere seg selv med på deres romantiske ferie - og sikkert ikke lett for kjæresten din å si tvert nei. Men han kan kanskje ringe kameraten og forklare at dere har lyst å være alene den uken, men at dere kan reise på tur sammen en annen gang (f. eks en helg).

Ja det var tankeløst av kompisen hans. Det der har skjedd to ganger faktisk. En annen gang var vi tenkt oss på en skikkelig kosetur til england og da var det en annen kompis av han som inviterte seg selv og dama. Jeg blir så irritert på slike folk. De må jo ha litt antenner ute. Vi får jo aldri fred når vi skal på en tur.

Samboeren min ble sur og grinete da jeg sa hva jeg følte om dette. Han kan være så barnslig iblant, til tross for at han er i midten av tredveårene. Han må jo forstå at avgjørelser skal gjøres av oss begge. Og så sjelden vi drar på tur så...

Huff gleder meg ikke til sommerferien lenger. Har gledet meg i flere måneder.

[Gjest CatePus]

Ja det var tankeløst av kompisen hans. Det der har skjedd to ganger faktisk. En annen gang var vi tenkt oss på en skikkelig kosetur til england og da var det en annen kompis av han som inviterte seg selv og dama. Jeg blir så irritert på slike folk. De må jo ha litt antenner ute. Vi får jo aldri fred når vi skal på en tur.

Samboeren min ble sur og grinete da jeg sa hva jeg følte om dette. Han kan være så barnslig iblant, til tross for at han er i midten av tredveårene. Han må jo forstå at avgjørelser skal gjøres av oss begge. Og så sjelden vi drar på tur så...

Huff gleder meg ikke til sommerferien lenger. Har gledet meg i flere måneder.

Hvorfor ble han sur og grinete?

Var det fordi du ga ham pepper for å legge planer uten ditt samtykke, eller fordi han selv synes det er helt greit å ha med seg "litt ekstra bagasje"?

[Gjest han forstår visst ikke?]

Hvorfor ble han sur og grinete?

Var det fordi du ga ham pepper for å legge planer uten ditt samtykke, eller fordi han selv synes det er helt greit å ha med seg "litt ekstra bagasje"?

Han ble grinete for at han syns det "ikke er så farlig" å ta med seg noen på ferien vår. Han syns det ikke er noen krise om de er sammen med oss noen av dagene. Men da vet jeg hva som skjer. Jeg blir "tvunget" til å være veninne med dama til kompisen hans, mens han og kompisen skal feste. Det GIDDER jeg ikke. Har gledet meg slik til at vi skulle ha hverandre for oss selv. Vi skal jo tross alt bare være borte en ukes tid. Om de for eksempel er med oss i 4 dager så blir det ikke mye igjen til oss selv.

Jeg er så drit lei av at samboeren min ikke ser at vi trenger kvalitetstid sammen uten mas om jobb og andre ting.

Takk for svarene dine:)

[Gemini]

Ja det var tankeløst av kompisen hans. Det der har skjedd to ganger faktisk. En annen gang var vi tenkt oss på en skikkelig kosetur til england og da var det en annen kompis av han som inviterte seg selv og dama. Jeg blir så irritert på slike folk. De må jo ha litt antenner ute. Vi får jo aldri fred når vi skal på en tur.

Samboeren min ble sur og grinete da jeg sa hva jeg følte om dette. Han kan være så barnslig iblant, til tross for at han er i midten av tredveårene. Han må jo forstå at avgjørelser skal gjøres av oss begge. Og så sjelden vi drar på tur så...

Huff gleder meg ikke til sommerferien lenger. Har gledet meg i flere måneder.

Spør han om det hadde vært like greit dersom du f.eks. hadde bestemt deg for å dra på ferie med en venninne fremfor å feriere med han...

Det går jo ut på det samme i grunnen, å ta avgjørelser på egenhånd som i høyeste grad påvirker og angår begge.

[Gjest CatePus]

Han ble grinete for at han syns det "ikke er så farlig" å ta med seg noen på ferien vår. Han syns det ikke er noen krise om de er sammen med oss noen av dagene. Men da vet jeg hva som skjer. Jeg blir "tvunget" til å være veninne med dama til kompisen hans, mens han og kompisen skal feste. Det GIDDER jeg ikke. Har gledet meg slik til at vi skulle ha hverandre for oss selv. Vi skal jo tross alt bare være borte en ukes tid. Om de for eksempel er med oss i 4 dager så blir det ikke mye igjen til oss selv.

Jeg er så drit lei av at samboeren min ikke ser at vi trenger kvalitetstid sammen uten mas om jobb og andre ting.

Takk for svarene dine:)

Sånne situasjoner er jaggu ikke greie å forholde seg til. Men jeg håper du får en fin ferie, enten han "får viljen sin" eller han tar til vett..!

[Gjest han forstår visst ikke?]

Sånne situasjoner er jaggu ikke greie å forholde seg til. Men jeg håper du får en fin ferie, enten han "får viljen sin" eller han tar til vett..!

Ja får håpe på det. *sukk*

Takk for svarene dine ivertfall. Ha en fin ferie du også.

[Gjest han forstår visst ikke?]

Spør han om det hadde vært like greit dersom du f.eks. hadde bestemt deg for å dra på ferie med en venninne fremfor å feriere med han...

Det går jo ut på det samme i grunnen, å ta avgjørelser på egenhånd som i høyeste grad påvirker og angår begge.

Jeg spurte han om det også da vi kranglet. Men han kan være som en ordentlig snørrunge. Det kan sikkert jeg også iblant, men jeg tar jo hensyn til følelsene hans og bestemmer ting i felleskap. Han er iblant som en ubetenksom unge.

takker for svaret ditt:)

[Gemini]

Jeg spurte han om det også da vi kranglet. Men han kan være som en ordentlig snørrunge. Det kan sikkert jeg også iblant, men jeg tar jo hensyn til følelsene hans og bestemmer ting i felleskap. Han er iblant som en ubetenksom unge.

takker for svaret ditt:)

Ikke at jeg skal oppfordre folk til drastiske skritt, men dersom han ikke vil lytte, hvis han ikke vil forsøke å ta mer hensyn, hvordan ser du da for deg at en fremtid med denne "mannen" vil bli?

Har du barn med ham? I såfall er det jo mer som binder dere sammen og flere hensyn å ta, hvis ikke har du igrunnen kun din egen fremtid og lykke som utgangspunkt.

Hvis ikke det er håp for bedring i hans væremåte og dere ikke har barn sammen, vet jeg i alle fall at JEG hadde tatt hele forholdet opp til seriøs vurdering...

Kan nok være bitch innimellom sjøl også, men i de tingene som angår mannen min og meg i fellesskap har vi en gjensidig forståelse av at vi blir enige før vi avtaler noe med andre, eller gjør andre avtaler som på en eller annen måte angår den andre.

[Gjest han forstår visst ikke?]

Ikke at jeg skal oppfordre folk til drastiske skritt, men dersom han ikke vil lytte, hvis han ikke vil forsøke å ta mer hensyn, hvordan ser du da for deg at en fremtid med denne "mannen" vil bli?

Har du barn med ham? I såfall er det jo mer som binder dere sammen og flere hensyn å ta, hvis ikke har du igrunnen kun din egen fremtid og lykke som utgangspunkt.

Hvis ikke det er håp for bedring i hans væremåte og dere ikke har barn sammen, vet jeg i alle fall at JEG hadde tatt hele forholdet opp til seriøs vurdering...

Kan nok være bitch innimellom sjøl også, men i de tingene som angår mannen min og meg i fellesskap har vi en gjensidig forståelse av at vi blir enige før vi avtaler noe med andre, eller gjør andre avtaler som på en eller annen måte angår den andre.

Han er ikke alltid slik. Han er som regel veldig god som partner. Det er når det gjelder vennene hans han mangler noen antenner. Han forstår ikke at jeg vil ha han for meg selv. Han er også så redd for å være frekk mot vennene sine og si for eks "nei jeg og dama har planlagt ferie alene". Han finner heller på en hvit løgn eller forandrer planene for å slippe å være "ufin". Men det er ikke å være ufin syns jeg da... det er heller vennene hans som er ufine som inviterer seg selv på ferien VÅR.

Nei vi har ikke barn enda, men vi har vært sammen i mange år.

Blir sliten i hodet av dette. Han må bare våkne når det gjelder det her. Han er litt for lite romantisk av seg egentlig. Ivertfall når det gjelder turer.

Han tror visst at jeg "hater" vennene hans fordi jeg ikke vil dra på ferie med dem. Huff.

[Gemini]

Han er ikke alltid slik. Han er som regel veldig god som partner. Det er når det gjelder vennene hans han mangler noen antenner. Han forstår ikke at jeg vil ha han for meg selv. Han er også så redd for å være frekk mot vennene sine og si for eks "nei jeg og dama har planlagt ferie alene". Han finner heller på en hvit løgn eller forandrer planene for å slippe å være "ufin". Men det er ikke å være ufin syns jeg da... det er heller vennene hans som er ufine som inviterer seg selv på ferien VÅR.

Nei vi har ikke barn enda, men vi har vært sammen i mange år.

Blir sliten i hodet av dette. Han må bare våkne når det gjelder det her. Han er litt for lite romantisk av seg egentlig. Ivertfall når det gjelder turer.

Han tror visst at jeg "hater" vennene hans fordi jeg ikke vil dra på ferie med dem. Huff.

"Han må våkne" sier du...

Hva hvis han ikke våkner noensinne da?

Da er det DU som må lære deg å leve med hans negative sider hvis du velger å bli. Man kan ikke forandre andre enn seg selv. Vil han ikke forandre seg til tross for dine gjentatte samtaler om hvordan du ser på dette, så er det antakeligvis lite eller ingenting du kan gjøre for å "få han til å våkne"...

Sier ikke det for å være ekkel - men du må altså velge å akseptere at han er sånn, dersom han ikke forandrer seg - av egen fri vilje...

[mil1365380270]

Ja, gjett om jeg kjenner meg igjen! Og hvis han hadde spurt, så hadde det antakelig vært greit, det er bare ikke morsomt å få tredd nye planer over hodet?

Jeg bare sa at jeg ville bli spurt. Og ikke når han satt i telefonen med vedkommende. Da må man jo si ja for å ikke virke sær?

Nå blir jeg spurt hver gang, og om mulig, når det bare er oss to.

[Gjest han forstår visst ikke?]

"Han må våkne" sier du...

Hva hvis han ikke våkner noensinne da?

Da er det DU som må lære deg å leve med hans negative sider hvis du velger å bli. Man kan ikke forandre andre enn seg selv. Vil han ikke forandre seg til tross for dine gjentatte samtaler om hvordan du ser på dette, så er det antakeligvis lite eller ingenting du kan gjøre for å "få han til å våkne"...

Sier ikke det for å være ekkel - men du må altså velge å akseptere at han er sånn, dersom han ikke forandrer seg - av egen fri vilje...

Joda sant det du sier. Men min samboer har laangt flere positive sider enn negative sider. Men selvsagt er det slitsomt når enkelte ting er en gjenganger. Det er samme tingene vi krangler om flere ganger. Vi krangler ikke ofte, men når det først skjer slike ting er det veldig vanskelig. Også er det ekstra vanskelig fordi jeg er "innflytter" her og har ingen familie eller gamle venner her. Er "alene" på en måte. Har ikke noen å betro meg til bortsett fra veninner over telefon, og det blir liksom ikke det samme.

Takk for svarene dine. Jeg håper jeg får han til å forstå bedre hva jeg mener.

[Gjest han forstår visst ikke?]

Ja, gjett om jeg kjenner meg igjen! Og hvis han hadde spurt, så hadde det antakelig vært greit, det er bare ikke morsomt å få tredd nye planer over hodet?

Jeg bare sa at jeg ville bli spurt. Og ikke når han satt i telefonen med vedkommende. Da må man jo si ja for å ikke virke sær?

Nå blir jeg spurt hver gang, og om mulig, når det bare er oss to.

Joda det viktigeste er å bli spurt først og også å bli spurt uten at han blir sur for at en eventuellt sier nei.

Jeg hadde sagt nei om han spurte. Så sjelden vi reiser bort sammen så vil jeg gjerne utnytte den tiden sammen med kun han(og ikke gamle venner av han). Når jeg reiser på ferie synes jeg det er deilig å treffe nye mennesker. Ikke dra med seg halve hjembyen med seg på tur. Det er jo hverdagen en vil reise litt bort ifra, ikke ta hverdagen med seg.

[Clue1365380406]

Jeg synes ikke det høres så ille ut at kompisen og dama skal være sammen med dere noen dager. Det er jo ikke hele ferien det dreier seg om. Dere har jo sikkert ferie i tre uker også, selv om dere bare skal være borte i en uke. Det kan da være koselig å være sammen med flere?

Det går da vel fint an å være kjærester likevel? Dere har jo ikke barn heller. Sett opp noen kjøreregler da vel, om hvordan dere vil ha det den uka. Han kan vel la være å feste med kompisen hvis det fører til at du og den andre dama blir alene? Det går jo også an at du og han gjør ting alene selv om det andre parte er med på selve turen.

Vi har to store barn boende hos oss, men vi har faktisk tid for hverandre hver dag. I feriene er vi ekstra mye kjærester, selv om vi tilbringer mye tid med venner.

Jeg hadde ikke reagert negativt om mannen min ville ha med flere på tur.

[mil1365380270]

Joda det viktigeste er å bli spurt først og også å bli spurt uten at han blir sur for at en eventuellt sier nei.

Jeg hadde sagt nei om han spurte. Så sjelden vi reiser bort sammen så vil jeg gjerne utnytte den tiden sammen med kun han(og ikke gamle venner av han). Når jeg reiser på ferie synes jeg det er deilig å treffe nye mennesker. Ikke dra med seg halve hjembyen med seg på tur. Det er jo hverdagen en vil reise litt bort ifra, ikke ta hverdagen med seg.

Kan dere ikke avtale en venneferie og en kjæreste-ferie? Min blir ikke sur når jeg sier nei, heldigvis, da hadde han vært ille ute ;-)

[Babette]

Jeg forstår deg, men jeg forstår også samboeren din. Det var jo ikke han som inviterte kameraten, og når man får et slikt spørsmål blir man på en måte overrumplet.

Det lureste du kan gjøre er å tenke positivt og gjøre det beste ut av situasjonen. Kan dere ikke feste og ha det moro sammen alle fire? Trenger gutta og dere gjøre hver deres ting?

Sannsynligvis har din frustrasjon gjort at han tenker seg om ved en annen anledning før han avtaler ferie med andre. Men en del menn synes kanskje det høres litt "tøflete" og avvisende ut å svare at dette må jeg diskutere med samboeren først.

[Gjest stoiker]

Ja det var tankeløst av kompisen hans. Det der har skjedd to ganger faktisk. En annen gang var vi tenkt oss på en skikkelig kosetur til england og da var det en annen kompis av han som inviterte seg selv og dama. Jeg blir så irritert på slike folk. De må jo ha litt antenner ute. Vi får jo aldri fred når vi skal på en tur.

Samboeren min ble sur og grinete da jeg sa hva jeg følte om dette. Han kan være så barnslig iblant, til tross for at han er i midten av tredveårene. Han må jo forstå at avgjørelser skal gjøres av oss begge. Og så sjelden vi drar på tur så...

Huff gleder meg ikke til sommerferien lenger. Har gledet meg i flere måneder.

Synes ikke kompisene er dem som mangler antenner her, gitt! Derimot virker det som om kjæresten din er enten tankeløs, ikke hører/forstår hva du sier eller ikke har mot nok til å si til en kamerat at det ikke passer.

Ikke vær så redd for å si fra. Sett klare grenser. Gjør det skumlere for ham å komme på kant med deg enn med kameraten, slik at neste gang dette skjer, vet han det blir mindre trøbbel om han sier nei til kameraten, enn om han ikke tar hensyn til deg.

Men - kanskje han har prestasjonsangst foran denne kjæresteuka og godt kan tenke seg å ikke være sammen med deg hele tida? Har du tenkt på det? Siden dere ikke har tid til å være kjærester resten av året, kan det tenkes han har vondt i magen når han tenker på om han klarer være den kjæresten du håper på i hele 7 dager. Jeg skydde selv ferier med mannen min, fordi han hadde så høye forventninger og jeg ikke kunne klare å leve opp til dem. Derimot er hverdagene lettere, fordi det er flere muligheter til å rette på trykket, gå en tur rundt huset, om så er. Alene. Bare for å komme unna litt. Men på 7 intense dager kan det bli tatt ille opp, ikke sant. Kanskje han gruer seg.

Uansett - lykke til!

[Gjest Calle Schewen]

Siden du reagerer som du gjør er det lett i etterkant å si at han burde ha tatt det opp med deg. Men jeg kunne ha gjort det samme selv, og han mente garantert ikke noe vondt med det. Han tenkte seg rett og slett ikke at du skulle se på det som et problem, og noe stort problem er det kanskje heller ikke? Dere kan jo snakke med vennene deres, og sørge for at dere også setter av tid til å gjøre helt egne ting.

God ferie!:-)