Meningsløst liv

[susi33]

Nå har jeg levd med depresjoner og sosialangst siden jeg var 14 år, er nå 33 men føler ikke at jeg er kommet noe lenger, jeg vet ikke hva det vil si å leve et såkalt normalt liv, har aldri hatt det,har ikke noen utdannelse, har ikke noe sosialt nettverk,er uføretrygdet på grunn av problemene mine, taklet ikke å jobbe,jeg er jo livredd for å bli kjent med andre mennesker, det eneste nettverket jeg har er det offentlige , og det er jo klart at jeg er veldig glad for at jeg i det minste har det.men når det forsvinner en gang så har jeg ingenting, men det tør jeg ikke å tenke på da tror jeg det klikker helt.Men alt er så meningsløst, når en har levd med det i så mange år, så mister en troen på at det skal bli noe bedre,noe av problemet er vel og at jeg har mistet livsgnisten,det er ikke noe som er moro lenger og sånn har det vel vært en god stund nå.hver dag er lik, det er å stå opp for å så gå å legge seg igjen for å få dagen til å gå, også er det å se på tv på kvelden,også er det å gå å legge seg igjen også er det atter en ny dag,det er en evig rundgang, det slutter aldri. og jeg begynner å bli så lei av det.

Fagfolkene sier jeg har kronisk depresjon, er det noen der ute som har den diagnosen eller som har lest om den, for jeg har prøvd å finne informasjon om det, men jeg fant ingenting. for når det er noe som er kronisk så betyr det jo at en aldri blir kvitt det og jeg har vært i gjennom alle behandlings former som finns,har prøvd all slags medisiner, ECT, har vært innlagt, men ingen ting hjelper, det eneste jeg syns hjelper er Xanor, men det er jo vanedannende, så det spørs hvor lenge jeg får det, men det er så deilig å dope ned hjernen så en slipper å tenke så mye også hjelper de veldig godt når jeg skal ut, slapper liksom mer av,men samtidig så er jeg redd for å bli avhengig av de for jeg vil jo ikke ha et ekstra problem, har nok fra før, er det noen der ute som kjenner seg igjen ?

Det er første gang jeg skriver inn her, jeg har tenkt på det mange ganger men jeg har aldri tørt å gjøre det,men i dag tenkte jeg at jeg får bare hoppe i det, håper ikke dere syns det ble for mye sutring, men jeg er bare så lei av å leve på denne måten, føler at jeg lever på utsiden av samfunnet.

[En_Mamma]

Hei Susi,

Velkommen hit til DOL. Håper det blir en nyttig og hyggelig opplevelse for deg. Jeg syns det var modig av deg å skrive inn.

[Gjest Kartoffel]

Håper du får svar fra noen som kan disse tingene, og som kan støtte og hjelpe deg.

Men livet ditt trenger ikke være meningsløst. Bare ved å sende inn dette innlegget, kan du ha gjort ting litt lettere for andre mennesker. Kanskje sitter det noen som kjenner seg igjen og som synes det er godt å vite at man ikke er helt alene om å ha det slik.

[Gjest ensom ja]

Hei susi, jeg kjente meg godt igjen i det du skrev. Har det på samme måte. Intet sosialt nettverk bortsett fra det offentlige. Er uføretrygda,isolert, og bruker dagen på pc og tv.

Har imidlertid meldt meg på ettårig tegnekurs fra høsten.(er kreativ, liker å male/tegne). Føler at jeg står foran en skillevei nå..og må velge. Har kommet såppas opp i alder at jeg må prøve å gjøre noe med situasjonen. Har ingenting å tape iallefall.

[soleil]

Hei susi, jeg kjente meg godt igjen i det du skrev. Har det på samme måte. Intet sosialt nettverk bortsett fra det offentlige. Er uføretrygda,isolert, og bruker dagen på pc og tv.

Har imidlertid meldt meg på ettårig tegnekurs fra høsten.(er kreativ, liker å male/tegne). Føler at jeg står foran en skillevei nå..og må velge. Har kommet såppas opp i alder at jeg må prøve å gjøre noe med situasjonen. Har ingenting å tape iallefall.

Slike kurs er jo en kjempefin mulighet både for å komme seg ut å treffe folk og for å dyrke en interesse.

Flere fluer i en smekk!

Ellers kan man kontakte Frivillighetssentralen og høre om det er noen spasertur-grupper der, eller noen som trenger noen å spasere med.

Kan være en god følelse å være til hjelp for andre også.

Mange eldre folk som ikke kommer seg særlig ut hvis ikke de får følge fra noen som kan holde dem i armen.