plagsomme svigerforeldre

[Gjest Pricilla]

hei! Skjønner godt at du er lei nå.. Svigerfaren min var også veldig negativ til meg, slang dritt om ting jeg sa, gjorde, maten jeg lagde, spurte hele tiden om jeg var gravid (hita til at jeg var tjukk). En dag fikk jeg nok og svarte han på en ordenltig men streng måte at jeg ikke setter pris på å bli snakka sånn til og at jeg han min måte å gjøre og si ting på. Måtet "ta" han verbalt et par ganger, og nå er han så hyggelig! Måtte sette respekt hos han.

Så ikke ta imot dritt fra dem, men svar heller og ikke vær redd for å uttrykke dine meninger noen gang. Er de ikke enige så nei vel! Og deres barn skal dere oppdra, ikke dem...

Ønsker deg lykke til! vet det er vanskelig å si fra med en gang, men det føles bedre og de vil respektere deg (forhåpentligvis) for den du er.

[petter smart]

Hvis man virkelig elsker den man er sammen med, gjør man det ikke slutt fordi man har et vanskelig forhold til svigerforeldrene. Klart det er feil av gutten å ikke si noe når foreldrene hans rakker ned på jenta og dette er klart noe de må snakke om og han jobbe med. Men selvfølgelig kan man søke hjelp hos andre og beklage seg over at ting ikke er som det bør i forholdet uten at man skal få til svar at man enten skal være fornøyd og holde munn eller gjøre det slutt.

Man gjør det neppe slutt, men en velger å leve med denne personen på tross av svigerforeldrene. En vet hvordan de er før en stifter familie og tar et valg. Da kan en heller ikke klage i ettertid. Dette er et problem der en enten må akseptere at slik er det, eller avslutte forholdet.

Men dersom hun ikke klarer å leve slik må hun jo gjøre det slutt. Det er synd at hans foreldre skal ødelegge forholdet, men slik blir det når han ikke tør si fra.

[Gjest co]

Hva har dette med tidsalder, samfunnsklasse eller religion å gjøre?

Er det ikke fornuftig å bli godt kjent med en person før en flytter sammen og spesielt før en blir gravid med vedkommende? Så vet en i alle fall hva en tar en beslutning på grunnlag av.

Det blir litt dumt å komme i ettertid å klage når en enkelt kunne unngått problemet.

hallo!! jeg klager ikke på kjäresten min. synes bare han kunne stilt litt bedre opp for meg.

og jeg velger ikke kjäreste utifra hvordan foreldra er. trengte bare noe råd. OK?

[petter smart]

hallo!! jeg klager ikke på kjäresten min. synes bare han kunne stilt litt bedre opp for meg.

og jeg velger ikke kjäreste utifra hvordan foreldra er. trengte bare noe råd. OK?

Du klager jo på han, og det er forståelig nok. Jeg hadde ikke vært passiv dersom mine foreldre rakket ned på min samboer. Da hadde jeg heller brutt med dem.

Ingen velger kjæreste ut fra foreldrene hans/hennes, men en bør jo vite hvordan disse er før en stifter familie og bor 50 m fra dem.

[Gjest co]

Du klager jo på han, og det er forståelig nok. Jeg hadde ikke vært passiv dersom mine foreldre rakket ned på min samboer. Da hadde jeg heller brutt med dem.

Ingen velger kjæreste ut fra foreldrene hans/hennes, men en bør jo vite hvordan disse er før en stifter familie og bor 50 m fra dem.

men för jeg flyttet hit var de faktisk greie, men da så jeg dem jo ikke så ofte.

mora trodde jo at jeg skulle bli som en datter for ho....

men nå så lar jeg jo bare väre å besöke dem. orker fårelöpig ikke noen kontakt med dem.

angrer ikke på valg av samboer, langt ifra. men svigerforeldra kan sjerpe seg litt. vi kan mötes på midten synes jeg. har prövd en stund på det men det går ikke.

og vi leter foressten etter et annet sted å bo, og jeg krever at vi flytter lengre bort.

ikke dömm meg så ille da, för du vet alt. alt har gått veldig fort, men man må ta fölgene av det man har gjordt og da tenker jeg på det med at jeg er gravid.

og jeg kunne ikke värt lykkeligere på det området der, enn hva jeg er nå

[petter smart]

men för jeg flyttet hit var de faktisk greie, men da så jeg dem jo ikke så ofte.

mora trodde jo at jeg skulle bli som en datter for ho....

men nå så lar jeg jo bare väre å besöke dem. orker fårelöpig ikke noen kontakt med dem.

angrer ikke på valg av samboer, langt ifra. men svigerforeldra kan sjerpe seg litt. vi kan mötes på midten synes jeg. har prövd en stund på det men det går ikke.

og vi leter foressten etter et annet sted å bo, og jeg krever at vi flytter lengre bort.

ikke dömm meg så ille da, för du vet alt. alt har gått veldig fort, men man må ta fölgene av det man har gjordt og da tenker jeg på det med at jeg er gravid.

og jeg kunne ikke värt lykkeligere på det området der, enn hva jeg er nå

Jeg dømmer deg ikke og du har all min sympati. Ikke alle svigerforeldre er like enkle å hanskes med. Har opplevd en del rare foreldre opp gjennom årene. Mitt beste råd er å flytte langt unna og ikke ta imot besøk (kjøp en bitteliten leilighet uten mulighet for overnatting).

Men prøv å kjeft tilbake på dem. Det er ikke sikkert de skjønner hvordan du oppfatter dem.

[Gjest co]

Jeg dømmer deg ikke og du har all min sympati. Ikke alle svigerforeldre er like enkle å hanskes med. Har opplevd en del rare foreldre opp gjennom årene. Mitt beste råd er å flytte langt unna og ikke ta imot besøk (kjøp en bitteliten leilighet uten mulighet for overnatting).

Men prøv å kjeft tilbake på dem. Det er ikke sikkert de skjønner hvordan du oppfatter dem.

skal pröve, takk for hjelpen

[Gjest KappaGamma]

50 meter borti gata? Hjelp, det er jo reneste Alle elsker Raymond!!

Nei, si ifra - for all del. På en tydelig, behersket og voksen måte. Du kan jo ikke akkurat tvinge på dem dine holdninger heller, men du kan gi dem en motvekt til sneversyntheten. Så får det bli opp til dem om DE har lyst til å tenke seg om og være litt voksne de også. Mitt barn skulle IKKE fått lov å være alene sammen med en bestemor som kaller h*n feit etc, så hvis du skulle merke noen slike tendenser når barnet kommer, har du all rett til å si fra. Ta det litt som det kommer..og prøv å fokuser på andre ting.. (lett å si, ja..men prøv!) LYKKE TIL

[Gjest ikke undertegnet...]

Man gjør det neppe slutt, men en velger å leve med denne personen på tross av svigerforeldrene. En vet hvordan de er før en stifter familie og tar et valg. Da kan en heller ikke klage i ettertid. Dette er et problem der en enten må akseptere at slik er det, eller avslutte forholdet.

Men dersom hun ikke klarer å leve slik må hun jo gjøre det slutt. Det er synd at hans foreldre skal ødelegge forholdet, men slik blir det når han ikke tør si fra.

En avgjørelse i en slik situasjon er ikke noe man kan ta uoverveid der og da. Mens man tenker og prøver å finne ut hva man vil gjøre, er det klart man kan prate med andre om at man ikke har det så bra! Man har også lov til å klage litt innimellom. Ting som er bare litt kinkig i begynnelsen av et forhold kan ofte føles verre når man har vært sammen en stund.