Gå til innhold

Han slår


Anbefalte innlegg

Gjest KappaGamma

Den beskrivelsen av forhold og menn du ga der, ga meg noen aha-opplevelser - takk! Det satte nemlig ord på en masse som jeg opplevde i det forholdet jeg omsider er kommet meg unna, også! For det var slik det var! Alle disse stikkende kommentarene, som ble ledd unna, "så hårsår du er da, tåler du ikke noe!" - det endte med å bli slått ned foran ungene den dagen jeg hadde fått nok og gikk.

Det er ikke så lenge siden, men jeg sliter framdeles med å stole på menn. Særlig dem som erter. Det verste er at barna mine også er noen ertekroker a la far. Litt av en utfordring foran meg, med andre ord.

Ja, ikke sant...

Håper du greier å være sterk fremover, så du takler "tergingen" fra barna dine.. jeg vet av erfaring at bare man blir nok utslitt, er det utrolig lite som skal til til slutt før man får en reaksjon.

Det handler vel mye om grenser - hva man TILLATER at skal gå inn på seg..og så må man kanskje midt oppi det hele prøve å vurdere hvor man skal sette grensen for "ok" terging fra barna, og respektløs behandling som de har lært fra sin far (og som bør forsøkes å stoppes)..kan sikkert være en vanskelig balansegang når man er utslitt..

Men når våre grenser er blitt så mye krenket, er de også lettere tøybare, om ikke mange av dem har forsvunnet helt..noen er også kanskje overfølsomme.. hard jobb å "fikse" dette har jeg merket, men jeg SKAL :) Og det håper jeg du og klarer!!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-657875
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 67
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • petter smart

    9

  • Zirine

    7

  • favn

    6

  • Eteti

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest synesanna

Ja, ikke sant...

Håper du greier å være sterk fremover, så du takler "tergingen" fra barna dine.. jeg vet av erfaring at bare man blir nok utslitt, er det utrolig lite som skal til til slutt før man får en reaksjon.

Det handler vel mye om grenser - hva man TILLATER at skal gå inn på seg..og så må man kanskje midt oppi det hele prøve å vurdere hvor man skal sette grensen for "ok" terging fra barna, og respektløs behandling som de har lært fra sin far (og som bør forsøkes å stoppes)..kan sikkert være en vanskelig balansegang når man er utslitt..

Men når våre grenser er blitt så mye krenket, er de også lettere tøybare, om ikke mange av dem har forsvunnet helt..noen er også kanskje overfølsomme.. hard jobb å "fikse" dette har jeg merket, men jeg SKAL :) Og det håper jeg du og klarer!!

Det er akkurat slik det er - jeg synes det er så vanskelig å skjelne mellom humor, erting som er ok, og når det går over grensene. Og som du sier, når man er sliten, er det enda verre...

Men jeg aner lys langt der framme - hadde vel håpet på en litt raskere utvikling, det er snart gått et helt år, og jeg synes det kan være slitsomt framdeles, men gang etter gang oppdager jeg jo at det ar jeg som har vært for lite tydelig når det "går galt", når barna driver det og meg for langt. Så da må jeg gå i meg selv igjen og forsøke enda en gang, ja...langt fram, men vi er i riktig retning.

Ønsker deg også riktig lykke til! Det har betydd mye for meg, det du har skrevet her inne, har tatt vare på den siste og hengt den et sted jeg kan lese den når det røyner på som verst som mor.

mvh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-657971
Del på andre sider

Gjest KappaGamma

Det er akkurat slik det er - jeg synes det er så vanskelig å skjelne mellom humor, erting som er ok, og når det går over grensene. Og som du sier, når man er sliten, er det enda verre...

Men jeg aner lys langt der framme - hadde vel håpet på en litt raskere utvikling, det er snart gått et helt år, og jeg synes det kan være slitsomt framdeles, men gang etter gang oppdager jeg jo at det ar jeg som har vært for lite tydelig når det "går galt", når barna driver det og meg for langt. Så da må jeg gå i meg selv igjen og forsøke enda en gang, ja...langt fram, men vi er i riktig retning.

Ønsker deg også riktig lykke til! Det har betydd mye for meg, det du har skrevet her inne, har tatt vare på den siste og hengt den et sted jeg kan lese den når det røyner på som verst som mor.

mvh

:-)

Hmm...Kom over noe kurs med "selvhevdelse" og "psykisk beskyttelse" som tema... (www.porten.info) DET hadde ihvertfall vært noe for meg.. kanskje for deg og? Nå bor ikke jeg i Oslo da, så jeg får vel høre med dama om hun kan komme hit jeg bor og holde kurs også:)

Ellers er det utrolig hvor mye psykisk sterkere jeg blir av å trene. Har så smått begynt med kampsport :)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-658326
Del på andre sider

Gjest stoiker

:-)

Hmm...Kom over noe kurs med "selvhevdelse" og "psykisk beskyttelse" som tema... (www.porten.info) DET hadde ihvertfall vært noe for meg.. kanskje for deg og? Nå bor ikke jeg i Oslo da, så jeg får vel høre med dama om hun kan komme hit jeg bor og holde kurs også:)

Ellers er det utrolig hvor mye psykisk sterkere jeg blir av å trene. Har så smått begynt med kampsport :)

www.porten.no:

Hun er en artig polsk dame som holder kurser i blant annet selvhevdelse. Vi var 3 venninner som gikk samtidig - jeg oppdaget til min overraskelse hvor langt nede jeg var, fikk nok lite igjen for kurset av nettopp den grunnen, bør egentlig ta det om igjen slik jeg har det i dag. Satt der og gråt og klarte ikke snakke med min beste venninne, så lite tålte jeg å bli motsagt, du. I dag er jeg nok litt tøffere. Venninnene mine hadde mye større utbytte av kurset.

Men jeg anbefaler kurset.

Jeg har også vurdert å begynne å trene - så det er vel neste post på programmet her også.

Ha en fin sommer!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-658563
Del på andre sider

Et parforhold der mannen banker kvinnen helseløs fra dag en? Det er jo nesten mystisk at det går an.

Det er nesten stygt å si det, men hun kan ikke være av det mest oppegående slaget... kvinner som mishandles uten å gå er vevet fast i et destruktivt forhold som varer og rekker i årevis og årtier. Juling fra dag en burde få en bjelle til å ringe hos de fleste.

Det _du_ kan gjøre er å være venninna hennes, snakke med henne og fortelle at hvis hun velger denne typen vil livet hennes smadres i stykker, bit for bit, dag for dag. Du kan faktisk også anmelde fyren for mishandling. Andre enn offeret kan stå som anmelder.

Da har i så fall ikke jeg vært mye oppegående tidligere heller, for jeg var i et forhold med en som banka meg dag ut og dag inn.

Men så enkelt er det bare ikke bestandig. Du har tydeligvis ikke vært i et sånt forhold, og da bør man kanskje være litt forsiktig med å uttale seg om hvor dumme sånne kvinnfolk må være som godtar det.

Hadde du ant hvor redd man blir for truslene man får om alt som skal skje om man går fra den andre personen, så hadde du kanskje forstått litt bedre...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-664008
Del på andre sider

Slike utsagn sårer.

Det er ikke bare "nesten stygt" å si det du sier, det er uvitende. Og slike oppfatninger er dessuten så avleggs at jeg nesten mistenker de som kommer med slike utsagn for ikke å være av det mest oppegående slaget. Jeg trodde de fleste nå hadde - om ikke tenkt seg til - iallefall _lest_ seg til noe annet, nå, med alt fokuset som har vært på denne problematikken i det siste.

ALLE jeg kjenner som er blitt slått, er ressurssterke mennesker. Varselbjellene ringer ja, men det er mer komplisert enn som så. Det hele er en cocktail av isolering, smiger, manipulering, skremming, forvirring, osv osv. Når vi opplever noe som ikke stemmer med våre "skjema" i hodet (basert på tidl erfaringer), er reslutatet ofte forvirring. Når vi er forvirret, blir vi lettere å manipulere. Et litt blodfattig, lite nyansert eksempel i farta: Hvis din ektefelle -som alltid har bedyret sin kjærlighet- hadde gjort noe helt forferdelig mot deg (eks.brutal vold, drapstrusler--),og så løyet etter noter til politiet, vært ugjennomtrengelig og superegoistisk og iskald, hva tenker du da når du er utkjørt og forvirret fra før? Du hadde regnet med noe annet, ikke sant, for du er vant til at folk står for sine feil. Når man er sliten, forvirret og manipulert nok, har man ikke lenger evnen til å tenke at "det er HAN det er noe galt med, HAN er syk, ikke meg". Du kan (prøve å) tro det, ja, men det med en stor dose usikkerhet.

Det BEGYNNER ikke med vold.

Det begynner lenge før.

Typisk jente-gutt interaksjon: Gutten sier noe stikkende, ekkelt - kamuflert som "en spøk". Jenta kan si i fra at dette finner hun seg ikke i, da vil gutten bruke trikset med å le det hele bort, "så sur du er da, det var jo bare en kødd", osv osv. Så mange jenter velger å le med, på bekostning (etter hvert) av egen selvrespekt.

Dette er "vanlig" så vidt jeg kan se. (Sier absolutt ikke at alle driver på sånn, men mange!!) Et destruktivt forhold kan ta så mange former, men et voldelig forhold er ofte noe som "bygger på" disse "normale" "triksene" eller hva vi nå skal kalle det.

Så lett for mange gutter/menn å messe og klage over jenter/kvinner som vil ha drittsekker, "enn at de finner seg i det", osv osv. Psykisk- og følelsesmessig mishandling er kanskje like så ille, og praktiseres i en enda større grad. JA - det er tøft å være gutt/mann i "dagens samfunn", men det er også tøft å være jente/kvinne. Lærer mange gutter/menn seg å respektere jenter på en litt mindre overflatisk måte, så jenter kan bli vant til å bli behandlet med dyp respekt og omsorg fra gutter fra de er unge (selvfølgelig også gjensidig), så vil de ikke så lett falle for supersjarme-psykopaten som overrøser dem med komplimenter før han gradvis eller plutselig snur helt om.

Hvorfor jeg mener dette?

Jeg har hatt to "ille" forhold, en med en "vanlig, snill" gutt og en med en voldelig psykopat: den "vanlige" gutten kan enda ikke skjønne hvorfor jeg fant meg i alt denne psykopaten gjorde, hvorfor jeg ikke bare gikk, - kort sagt, han kom med alle de standard "jenter vil bare ha drittsekker"-oppfatningene. Han savnet meg, ville ha meg tilbake, skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville. Jeg tenkte tilbake; var han egentlig så mye bedre enn "psykopaten"? Annerledes, ja, men mer konstruktiv å være sammen med? Nei. Stikkende, ekle kommentarer dag ut og dag inn, uansett type reaksjon fra meg. Arrogant, selvhøytidelig, selvrettferdig væremåte og tankegang. Utrolig snill innimellom, ja selvfølgelig. Men det var "psykopaten" min og, bare at "psykopaten" bare var enda mer givende, satte mer "pris" på (tilsynelatende), ga mer av seg selv (tilsynelatende) i de gode periodene! Lett å sutre om at jenter bare vil ha drittsekker med andre ord, men hva med å heller få en fordomsfri forståelse for hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak istedet for å tenke "hvorfor-går-hun-bare-ikke", og gå litt _grundig_ i seg selv og hvordan man EGENTLIG behandler ei jente, istedet for å lulle seg selv inn i illusjoner om hvor snill og "drømmemann" man selv er? JA, det finnes vanvittig mange snille, gode menn der ute, men også mange desillusjonerte drittsekker.

Jeg vil med dette ikke krangle, bare komme med mine betraktninger, og har et håp om at du kanskje, kanskje tør å utfordre dine eksisterende oppfatninger.

Så bra skrevet! Sinnssykt bra. Og de fleste som har vært gjennom dette kjenner seg nok mye igjen i det ja..

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-664009
Del på andre sider

Annonse

Gjest KappaGamma

Så bra skrevet! Sinnssykt bra. Og de fleste som har vært gjennom dette kjenner seg nok mye igjen i det ja..

Hei!!

Skulle gjerne likt å snakket mere med de som har opplevd det samme som meg...

Mailadressen min er [email protected] - gi lyd hvis du vil....

Mvh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-664146
Del på andre sider

Gjest KappaGamma

Den beskrivelsen av forhold og menn du ga der, ga meg noen aha-opplevelser - takk! Det satte nemlig ord på en masse som jeg opplevde i det forholdet jeg omsider er kommet meg unna, også! For det var slik det var! Alle disse stikkende kommentarene, som ble ledd unna, "så hårsår du er da, tåler du ikke noe!" - det endte med å bli slått ned foran ungene den dagen jeg hadde fått nok og gikk.

Det er ikke så lenge siden, men jeg sliter framdeles med å stole på menn. Særlig dem som erter. Det verste er at barna mine også er noen ertekroker a la far. Litt av en utfordring foran meg, med andre ord.

Hei (igjen :)!!

Skulle gjerne likt å snakket mere med de som har opplevd det samme som meg...

Mailadressen min er [email protected] - gi lyd hvis du vil....

Mvh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/110304-han-sl%C3%A5r/page/4/#findComment-664147
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...