En måned etter brudd... og jeg blir sprø.

[lurandes]

Nå er det over en måned siden det blei slutt mellom meg og dama. Jeg gikk ut på gata og der sto hun og klinte med en annen.

Det føles som om jeg tenker på henne hele tiden når jeg er alene. Det er ikke minst følelsen da jeg så hun og han fyren som er så utrolig jævlig. Når jeg tenker på det er det nesten som om jeg får fysisk vondt. Og jeg tenker mye på det.

Men uansett, vi har ikke snakka sammen siden dagen etter det skjedde, men nå fikk jeg en SMS fra henne, der hun spør om jeg vil møtes.

Jeg har ikke svart, for jeg vet ikke om jeg vil det. Jeg har mest lyst å få henne ut av systemet, glemme henne... så jeg vet ikke hva et sånt møte kan resultere i; jeg er faktisk redd for at jeg skal ville tilgi henne, eller enda verre, få lyst til å være sammen med henne igjen.

Samtidig tenker jeg at alt er bedre enn dette, å gå rundt så frustrert og sint og skuffa...

Noen som har erfaringer med dette?

[favn]

Det er sannsynligvis ikke lurt å møtes før du har gjort deg 'ferdig' med kjærlighetssorgen.

Ikke få panikk når hun spør om dere skal treffes, bare ta det helt coolt og si at 'det passer litt dårlig, men kanskje en annen gang?'

PS: Kjærlighetssorg går over. Helt sant.

[Gjest synesanna]

Som favn sier, kjærlighetssorg går over. Men tenk hvor priviligert man er som har fått elske, også! Det er ikke alle som våger å elske, nettopp fordi de kan bli såret slik du ble.

Men du er sterk og levende nok til å ta sjansen. Det står det respekt av! Nå gjør det vondt, men du vet i hvert fall at du har evnen til å elske i deg. Så ta godt vare på den! Til du møter en som ikke er utro mot deg. Lykke til!

[lurandes]

Det er sannsynligvis ikke lurt å møtes før du har gjort deg 'ferdig' med kjærlighetssorgen.

Ikke få panikk når hun spør om dere skal treffes, bare ta det helt coolt og si at 'det passer litt dårlig, men kanskje en annen gang?'

PS: Kjærlighetssorg går over. Helt sant.

Jeg vet ikke om jeg prøver å lure meg selv når jeg sier at jeg ikke har kjærlighetssorg, men skuffelse over det hun gjorde mot meg... kanskje er det vanskelig å skille mellom de to... men jeg er i alle fall så forbanna på henne for at hun kunne gjøre det på den måten (hun skulle møte meg et sted, og da jeg kom dit, sto hun og klinte med fyren).

Hvis det er en måte for henne å gi meg et "hint" på, så hater jeg henne for det, for det var noe av det jævligste jeg har opplevd.

[Gjest Solist]

Det er sannsynligvis ikke lurt å møtes før du har gjort deg 'ferdig' med kjærlighetssorgen.

Ikke få panikk når hun spør om dere skal treffes, bare ta det helt coolt og si at 'det passer litt dårlig, men kanskje en annen gang?'

PS: Kjærlighetssorg går over. Helt sant.

"PS: Kjærlighetssorg går over. Helt sant."

Det er sånt man tror helt til man en dag kommer i en situasjon der det ikke går over...

[mil1365380270]

Jeg vet ikke om jeg prøver å lure meg selv når jeg sier at jeg ikke har kjærlighetssorg, men skuffelse over det hun gjorde mot meg... kanskje er det vanskelig å skille mellom de to... men jeg er i alle fall så forbanna på henne for at hun kunne gjøre det på den måten (hun skulle møte meg et sted, og da jeg kom dit, sto hun og klinte med fyren).

Hvis det er en måte for henne å gi meg et "hint" på, så hater jeg henne for det, for det var noe av det jævligste jeg har opplevd.

Ikke godt å si hva hun tenker, men hva godt gjør det for deg å møte henne igjen? Snill og omsorgsfull ovenfor deg, virker hun ikke.

Kanskje kjærlighetssorgen din blir forsterket av at du vil bevise for deg selv at du har draget på henne fortsatt (for å få bekreftelse)?

Tror du er best tjent med å være sint på henne, og likegyldig etter det igjen, og det er vel vanskelig hvis dere skal ha kontakt....

[favn]

"PS: Kjærlighetssorg går over. Helt sant."

Det er sånt man tror helt til man en dag kommer i en situasjon der det ikke går over...

Har du hørt om livslang kjærlighetssorg? Det er ikke sorg, men en patologisk tilstand.

[Gjest Solist]

Har du hørt om livslang kjærlighetssorg? Det er ikke sorg, men en patologisk tilstand.

Merkelappen spiller forsåvidt liten rolle...

[favn]

Merkelappen spiller forsåvidt liten rolle...

Det spiller stor rolle. Kjærlighetssorg går over, før eller siden. En livslang tilstand er definitivt psykt.

[Gjest Solist]

Det spiller stor rolle. Kjærlighetssorg går over, før eller siden. En livslang tilstand er definitivt psykt.

For den det gjelder spiller merkelappen ingen rolle, all den tid resultatet er det samme.

Dessuten er det slett ikke så uvanlig. Dersom du leser historiebøkene så ser du at mange store mennesker "aldri kom over tapet av"... (Av en eller annen grunn ser forfattere ut å være særlig rammet...)

[favn]

For den det gjelder spiller merkelappen ingen rolle, all den tid resultatet er det samme.

Dessuten er det slett ikke så uvanlig. Dersom du leser historiebøkene så ser du at mange store mennesker "aldri kom over tapet av"... (Av en eller annen grunn ser forfattere ut å være særlig rammet...)

Fiksjon...

[Gjest Solist]

Fiksjon...

Menneskenes største ulykke er at ingen virkelig kan forstå en annens smerte - sa en vis mann en gang.

(Jeg husker ikke hvem... er det noen som vet, så hadde det vært interessant å høre.)

[BettyBlue]

Menneskenes største ulykke er at ingen virkelig kan forstå en annens smerte - sa en vis mann en gang.

(Jeg husker ikke hvem... er det noen som vet, så hadde det vært interessant å høre.)

Hvor lenge har du hatt kjærlighetssorg?

Jeg tror sorgen kan sitte der hele livet, men at den helt klart finnes i forskjellige grader. Et stort sår vil bli til et arr, og det vil aldri forsvinne. Det forblir i hjertet.

Dog; det betyr ikke at du ikke er i stand til å elske på nytt!

[favn]

Menneskenes største ulykke er at ingen virkelig kan forstå en annens smerte - sa en vis mann en gang.

(Jeg husker ikke hvem... er det noen som vet, så hadde det vært interessant å høre.)

Alle mennesker har smerte, vi kan kanskje derfor si at smerten er et universelt fenomen.

For noen eksistensfilosofer er smerten selve kjennetegnet på menneskelig tilværen, så å si.

[lurandes]

Hvor lenge har du hatt kjærlighetssorg?

Jeg tror sorgen kan sitte der hele livet, men at den helt klart finnes i forskjellige grader. Et stort sår vil bli til et arr, og det vil aldri forsvinne. Det forblir i hjertet.

Dog; det betyr ikke at du ikke er i stand til å elske på nytt!

Jeg kjenner folk som konstant går rundt og bærer på håpet om et forhold som aldri vil bli noe av... det blir vel på en måte en slags kjærlighetssorg også, samtidig som man forteller seg selv at "kanskje det blir noe"... livet spinner seg om den personen, og man gir så uendelig mye mer enn man får tilbake...

Det er trist når det går over så lang tid som år, og det heller ikke sunt.

Ang. det med forfattere og den store kjærligheten, så har jeg også tenkt på det. Mange som har en livslang besettelse over sin store kjærlighet. Huff.