Dilemma, ulikt ståsted..

[Focusina]

Hei!

Det sises at kjærligheten duker opp når man minst venter den... Det skjedde for oss for en liten stund siden.

Det sa "pang" for oss begge og nå er vi opp over ørene forelsket. Møtes psykisk, fyisisk og mentalt, som om vi har kjent hveradre fra før.

Så hva er problemet?

Ulik bakgrunn/fortid.

Han: to barn med to forskjelige.

Jeg:Barnløs uten medisinsk grunn, men har forsøkt å få barn med eks mann i mange år.

Dilemma: Han vil ikke ha flere barn fordi han har dårlig samvittighet pga at han har vært delaktig i familie brudd to ganger m.m. Hveder også at han føler seg for gammel.39 år.

Jeg er 33 år. Ike desperat, men realistisk. Satser jeg på "mannan i mitt liv", risikerer jeg å bli barnløs helgestemor...

Kan man klare det følelsesmessig? Jeg er ikke sjalu anlagt av meg, men kan man leve med en som stråler av lykke fordi han er far, mens man selv hele tiden må stå på sidelinja barnløs? Går det?

Han mener han har funnet kvinnen i sitt liv og skulle jgerne ha flyttet sammen med meg på dagen, men jeg holder igjen pga dette.

Har du noen råd er jeg veldig takknemmelig.

Hilsen ei som bare burde vært fornøyd og forelsket...

[Gjest ikke signatur]

Har dere ikke samme mål, så må dere kanskje ende forholdet? For deg er det jo viktig med barn! Og skal du satse på en familie må du gjøre det snart. Snakk sammen, og vær ærlige. Si hva dere ønsker. Og ikke ønsker. Du bør se bak den nye forelskelsen, og tenke på framtiden. Kan du være uten barn for hans skyld? Hva med savnet ditt? For all del: ikke bli gravid uten at han "vet" det.. Det er ikke løsningen. Bli bedre kjent?