Nå er det nok alvor..

[Gjest halleluja]

Hei..

Jeg er 20, kjæresten min 18. Vi har idag vært sammen i snart 2 år.

Historien bak dette som holder på å skje, en denne:

For noen måneder siden hadde vi en lang alvorlig samtale. Hun fortalte at hun var lei av det å ha kjæreste. Hun var ikke lei av meg spesielt, men bare det å være sammen med noen. Vi har det fint når vi er sammen, vi har sex og alt det der.

Etter mye grining og prating fikk begge ny tro på at dette skulle gå bra. Vi er jo så perfekte sammen, har gjort så mye sammen og bare passer sammen.

Nå nettopp var jeg hos henne. Hun fortalte at hun var lei, og ville gjøre det slutt. Hun sa at det var så mange ting med meg som irriterte henne, som egentlig er ubetydelige ting. Med erfaring fra tidligere forhold, er vel dette bare et tegn på at ting går mot slutten. Hun var også fortsatt lei av det å ha kjæreste.

Men det jeg vet er at jeg har tatt for lite hensyn, og bare oversett de tegnene som har vært på at forholdet har vært dårlig. Det er ikke sånn jeg er som person, og jeg vet jeg kan skjerpe meg på dette.

Etter mye prating gikk hun med på at vi skulle forsøke og leve som vanlig, men at jeg skulle skjerpe meg på ting som irriterte henne, uten at det ble overfladisk.

Så nå kan det være snakk om dager, uker, men tvilsomt måneder.

Jeg VET at vi kan få det fint. Det siste året har jeg dessverre vært mye fraværende pga. militærtjeneste, og når jeg først har vært hjemme, har jeg tatt for lite hensyn til henne. Om hun har ville at jeg skulle være hos henne til neste dag, har jeg heller funnet på unnskyldninger og dratt hjem for å gjøre mine egne ting.

Men nå er jeg hjemme for godt, kan man si, og jeg er utrolig sikker på at vi kan få det veldig fint, bare hun skjønner det.

Jeg vet at hun bare var 'fjortisen' når vi ble sammen, og hun på en måte vil prøve ut ting. Jeg vet også at jeg har mer erfaring med ting, føler jeg ferdig-festet og ferdig-drukket, og tenker fremover på en annen måte enn henne.

Men drit i alt det der, jeg bare skriver i frustrasjon. Frustrasjon er forresten ikke det riktige ordet. Tror ikke det finnes et riktig ord for det jeg føler meg nå. Men uansett.

Idag var hun bestemt på å gjøre det slutt, men etter mye prating ville hun gi meg en sjangse til. Hun vil ikke gi meg flere, og alt er opp til meg. Hun vil heller ikke at jeg skal være overfladisk og overrøse henne med roser osv.

Så spørsmålet mitt er: HVA FAEN SKAL JEG GJØRE? (beklager ordbruken)

Jeg elsker henne over alt, vet at vi passer perfekt sammen, jeg skulle bare ønske hun tenkte mer som meg, eller, visste det jeg vet.

Det eneste som betyr noe for meg i hele verden nå fremover, er at dette skal gå bra. Men jeg må bare innse at forholdet er så godt som over, hvis ikke noe skulle skje..

Men hva skulle det være?

Og vær så snill, ikke fortell meg at det beste for oss er at vi gjør det slutt, eller at jeg bare må la dette skje, la henne finne ut av ting selv osv. Og at hun kanskje kommer tilbake når hun har 'modnet'.

Jeg elsker henne for mye, og jeg vil ALDRI i verden takle det å høre at hun har rota/lugget med en annen fyr, osv.

Om det i hele tatt er noen som skjønner hva jeg snakkes om, så vær så snill og svar. Jeg trenger seriøst hjelpt.

Og forresten, jeg føler meg halvt suicidal. Jeg tenker ikke seriøst på å hoppe på sjøen, men jeg tenker at om jeg mister henne, har jeg ingenting og leve for. Hadde jeg hatt en knapp jeg kunne ha trykt på for at jeg skulle forsvinne, ville jeg nok trykt. Eller, ville egentlig ikke gjort det, og jeg vet at dette sikkert går over etter en stund osv. Men jeg vil ikke at dette skal skje, jeg vil være sammen med den nydeligste og beste jenta (mi).

GDFGDFYEAHERHE Jeg blir sprø.

Ser for meg mange søvnløse netter fremover.

Og for å legge til enda en ting. For dere som ikke har vært oppi en sånn situasjon selv, så virker jeg sikkert sprø, og dere tenker kanskje at jeg trenger profesjonell hjelp. Men det er nok ikke så ille. Jeg blir bare rett og slett ødelagt, psykisk, først og fremst.

[magz]

nå må du være ærlig ovenfor henne og si rett ut at du elsker henne og du må ikke være redd for og si d du mener.jeg har ikke engang dame og jeg sliter med og få det

så jeg vet 1 ting damer liker ærlighet

så jeg ønsker deg lykke til

[Rubia]

Hei du.

Du skriver så bra og tenker på mange ting så det er ikke så lett å komme på noe du ikke sier selv

Først ville jeg ha sakt at " Det er vanlig at når man er sammen fra så tidlig alder så er det ikke så rart at man etter hvert kanskje søker noe nytt, ønsker å prøve annet, ville være fri en stund osv."

Men dette ville du ikke høre så for å hjelpe da, eller iallefall prøve, så må det bli :

Be henne med på romantiske turer hvor dere prater om ting som interesserer henne/deg.

( Gjerne slike kvelder det er solnedgang ol. )

Ordne med en picknick en hærlig søndag.....er det en litt roligere bukt el. i nærheten?

Det finnes mange slike eksempler på koselige stunder...poenget er at du prøver å hjelpe dere til å finne disse romantiske og gode følelsene og stundene som har gjort til at det fra begynnelsen ble dere.

( I steden for å kjøpe en rosebukett så knipp av en markblomst og sett den i håret hennes og si " en vakker blomst til den vakreste jenta på jord".)

La ting komme fra hjertet og fortell om de dype følelsene dine.

Ikke snakk det i hjel på nåværende tidspungt...hun trenger nok litt tid.

Vær glad og positiv, smil, vis styrke, humor og kjærlighet.

Men behold din "mannlige styrke og stolthet".

Om det ikke skulle gå for dere så er det nå ennå slik at elendigheten vil gå over etter en tid. Du vil komme til å føle deg bedre. Kanskje kommer hun tilbake. Uansett er det mange andre fine jenter der ute...selvom du ikke føler det i dag... Du vil sannsynlig selv føle det godt etter en stund det å ha frihet.

Ønsker deg/dere lykke til.

[Babette]

Hun er lei og irriterer seg over deg - likevel er dere perfekte sammen? Er hun enig i at dere har det perfekt?

Hun prøver å gjøre det slutt og du overtaler henne til å prøve litt til. Det kan jo ikke fortsette slik. Og du vil vel ikke at hun skal være sammen med deg av medlidenhet eller redsel for hva som kan skje med deg hvis det blir slutt? Hun må jo ville det selv!

Nå får du akkurat det svaret du ikke ville ha. Men du vet nok selv at det ikke går an å tyne mer ut av et forhold som er over. Og hun er jo ung. Det er dere forresten begge. Det er vondt nå, det skjønner jeg godt. Men fokuser på hva som er best for henne. Ekte kjærlighet handler om det.

[mil1365380270]

Jeg ser to helt forskjellige muligheter:

1) Hun vil du skal si hvor høyt du elsker henne.

2) Hun vet det, og følger seg fanget.

Vanskelig, men kanskje du må si til henne alt du har skrevet her, evt. vise henne brevet. Deretter, hvis hun vil, holde deg unna, og se om hun kommer til deg.

Kanskje kommer hun, kanskje ikke, men du finner deg helt sikkert en ny kjæreste, for du virker som en utrolig hyggelig, reflektert fyr ;-)